Kunst i teori eller i praksis?

Rickard Borgström tiltrådte som kunstnerisk leder for Tou Scene i januar 2015. I midten av november ble han løst fra stillingen etter mindre enn et år i jobben, begrunnet med at styret før årsskiftet vil endre driftsmodell slik at den kunstneriske virksomheten ikke lenger skal ligge i et eget selskap.

Styreleder Per Ramvi uttalte til Aftenbladet at uenigheter om veivalg og prioriteringer mellom ledelse og ansatte også har spilt inn. På spørsmål fra Scenekunst.no om hvilken type veivalg dette gjelder, modererer han det til å handle om "spenninger" og sier at veivalgene er lagt i den kunstneriske strategien, og at denne fortsatt er gjeldende.

Gjeldende strategi har Borgström vært sentral i å utarbeide. For øyeblikket har Tou Scene altså ingen kunstnerisk ledelse til å realisere den.

For en uke siden skrev kunstner og varamedlem i styret for Tou Scene, Marit Sandsmark, et innlegg i Aftenbladet der hun uttrykker skuffelse over styrets beslutning og har valgt å trekke seg fra sitt verv, fordi organisasjonen etter hennes mening har vist liten vilje til å ta fatt i problemstillinger, uavhengig av Borgströms avgang. "Kunstnerisk integritet nevnes og formuleres i ulike planer, men å jobbe med dette i praksis synes å sitte langt inne," skriver hun. Sandsmark har arbeidet kunstnerisk på Tou i 15 år.

Åpent brev Kunstnere i Stavanger mener det nå er behov for et åpent møte for å få klarhet i hvilken funksjon Tou Scene nå skal ha og hvilke intensjoner som finnes for framtiden. Forfatterne av et åpent brev som sirkulerer på epost for signering, skriver at de reagerer på prosessen rundt Rickard Borgströms avgang som kunstnerisk leder. "Mangelen på troverdig og meningsfull informasjon har vært påtagelig, både når det gjelder denne situasjonen og planene for Tou Scene som institusjon framover," skriver de. Brevet var i morges undertegnet av 12 Stavanger-kunstnere fra ulike kunstfelt.

Rickard Borgström, hva var ditt oppdrag da du ble ansatt som kunstnerisk leder på Tou Scene?

​- Mitt oppdrag var å utvikle Tou Scene Kunstfabrikk til et ledende ​regionalt, nasjonalt og internasjonalt senter for produksjon og presentasjon av nåtidskunst, med vekt på musikk, scenekunst, visuell kunst og kunst for barn og unge. Sammen med personalet og styret formulerte vi en tydelig strategiplan rundt dette, og vi betraktet ambisjonen som et langsiktig mål. Hovedfokus var å sikre den kunstneriske profilen gjennom samordning av programmet, tydelig kuratering og relevant innhold, samt å øke kvaliteten på det som ble produsert. Videre ville vi stimulere byens og regionens profesjonelle kunstmiljøer i et utviklingsperspektiv. Jeg tok fatt i det uforløste kunstneriske potensialet som tydelig er utviklet gjennom den første delen av Tou Scenes historie av blant andre Nils Henrik Asheim og Martyn Reed, og dette skulle på sikt utløse mer økonomiske ressurser til Tou Scene som arena. Målet var å implementere dette i Tou Scenes nåværende institusjonsmodell, et velfungerende, lokalt kulturhus, og ta vare på disse kvalitetene.

Men i den organisasjonsmodellen som styret nå velger, opphører mandatet jeg har hatt, samt de målsettinger vi utarbeidet sammen.

Lokal eller internasjonal? Styreleder Per Ramvi har uttalt at det har vært uenigheter om veivalg og prioriteringer mellom ledelse og ansatte. Hva er din kommentar til det?

– ​I vårt daglige arbeid har det vist seg vanskelig å virkeliggjøre målsetningene, og det har oppstått spenninger og uenighet rundt hvordan vi skulle videreutvikle institusjonen. Jeg fikk ikke med meg personalet på en god måte i den prosessen.​ Det er et nederlag for meg og det er synd, for jeg mener at Tou Scene har et stort uforløst kunstnerisk og økonomisk potensiale. Samtidig burde organisasjonen avklart hvilken institusjonsmodell man ønsket, hvilken organisasjonsstruktur og kompetanse som trengs for å realisere den, før jeg startet. Da hadde vi ikke vært der vi er i dag. Forenklet kan man si at Tou Scene nå står overfor et veivalg: Skal Tou være et lokalt kulturhus, eller et internasjonalt kunstsenter?

Har det vært vurdert å styrke den kunstneriske kompetansen i organisasjonen i tillegg til din stilling? Hvilke muligheter hadde du i din jobb til å påvirke dette?

– Med nåværende økonomiske rammevilkår var det ikke aktuelt, selv om det finnes behov for det. Jeg arbeidet aktivt for å hente inn ekstern kompetanse på huset, men gjennom prosjektmidler som tar tid å skaffe. Jeg arbeidet for å på sikt forsterke staben med kunstfaglig kompetanse, men også det var et langsiktig mål på grunn av den økonomiske situasjonen.

Borgström forteller at arbeidet dette første året har handlet om å skaffe til veie ressurser for å kunne bygge opp nødvendig infrastruktur, og at å skaffe slike midler tar tid.

– Å styrke økonomien er likevel essensielt for at Tou Scene skal kunne imøtekomme behovene til profesjonelle aktører i det frie feltet, særlig innenfor scenekunst, visuell kunst og samtidsmusikk. Det handler om tilgang til fasiliteter, teknikk og personale. Pr. i dag er kravet til egeninntjening høyt, og det opptar kapasitet både i lokalene på Tou Scene og hos personalet. Utfra de økonomiske forutsetningene har vi på best mulige måte forsøkt å møte det profesjonelle frie kunstfeltets behov, til tross for at arbeidsforholdene ikke har vært ideelle verken når det gjelder produksjon eller presentasjon. En kunstfaglig dialog med aktører innenfor scenekunst, samtidsmusikk og tverrkunstneriske prosjekter har også vært et bærende element i arbeidet. Tanken var at vi skulle være en tydelig arena for det frie, profesjonelle kunstfeltet og dets pubikum.