I tillegg til at kunstopplæringen ikke når alle, er manglende kompetanse i kunst- og kulturopplæringen i grunnskolen et av hovedfunnene i professor Anne Bamfords rapport «Kunst- og kulturopplæringen i Norge» (pdf).
– Dette er dét funnet jeg mener det er aller viktigst å ta tak i. Det er en stor utfordring at det utdannes lærere som ikke har kompetanse i kulturfagene, sier Kirsti Saxi, leder for Nasjonalt senter for kunst og kultur, til bransjebladet Musikk Kultur.
Verken talenter eller bredde
Rapporten viser at Norge ikke prioriterer talentutvikling. Det satses mer på breddeaktiviteter/-tiltak, der man er opptatt av å inkludere alle i kunst- og kulturopplæringen. Likevel klarer vi ikke å inkludere alle: Det er liten deltakelse av barn og unge med annen kulturell bakgrunn enn norsk og barn med spesielle behov, og det er få gutter som deltar i kunst – og kulturaktiviteter. Dette er tydelig både i skolen og kulturskolen. I kulturskolen er 75 prosent av elevene jenter, og på enkelte typer instrumenter og kurs er det stort sett bare jenter, melder Bamford.
– Deltakelsen i kulturskolen er generelt lav, særlig blant ungdom. Tilbudet i kulturskolen er generelt mindre populært blant gutter og tenåringer enn det er blant jenter og yngre barn.
Inkludering og mangfold
Elever med annen kulturell bakgrunn enn norsk har relativt lik tilgang på kunst og kultur i skolen, men tilgangen er mer begrenset når det gjelder kulturopplevelser utenfor skoletiden.
Påvirker rekrutteringen
Mye tyder på at ulik tilgang til kulturskolen også har ringvirkninger for antall elever som går videre til videregående skoler med spesialisering i kunstfag. Dette kan bety at færre elever med annen kulturell bakgrunn ser muligheten for å gå videre og bli kunstfaglærere eller kunstnere.
Omorganisering
Rapporten peker på at økt fokus på og økt timetall i «basisfagene» i grunnskolen har ført til redusert fokus på de estetiske fagene. I tillegg har skolene i stadig større grad organisert opplæringen i de estetiske fagene som ukesprosjekter. Denne blokkvise tilnærmingen til undervisning kan være effektiv, men bør ikke anses som et alternativ til jevnlig og systematisk opplæring i de estetiske fagene, konkluderer Bamford.
– I følge Utdanningsdirektoratet er antall timer i estetiske fag i grunnskolen ikke redusert. Men fordi andre fag har fått et større timetall, og eleven totalt sett har fått flere undervisningstimer, har den prosentvise andelen i estetiske fag blitt lavere, skriver Bamford i rapporten.
I rapporten skriver professoren at mens det for ti år siden var satt av 20 prosent av tiden til kunst- og kulturfag og praktiske fag i grunnskolen, hadde dette tallet falt til rundt 12,4 prosent i 2010. Matematikk, engelsk, norsk og kroppsøving er fagene som har fått mest tilleggstid.
Fokuset på PISA-resultater i den norske skolen har hatt uforholdsmessig svært negativ innvirkning på praksis i kunst– og kulturfagene, mener lærerne i undersøkelsen. Til tross for at høy kvalitet i kunst- og kulturopplæringen samsvarer med gode resultater i PISA-testene, kommenterer Bamford.
Drama på vei ut?
Bamford rapporterer om at flere intervjuobjekter har uttrykt bekymring for hvordan drama dekkes i lærerutdanningen. I grunnskolen har man bare fokusert på å bruke drama som en undervisningsstrategi, og flere var bekymret for at drama nå bare er nevnt i læreplanene for språkfag.
Lite dans
Dans er spesielt dårlig representert, fordi faget enten er lagt innunder musikk- eller gymfaget.
– Når det i tillegg heller ikke er noen som har direkte ansvar for dette området, er det lite sannsynlig at man vil få noen systematisk utvikling av dans som fag, skriver Bamford.
Mangel på faglærere
Manglende kreative ferdigheter blant lærerne ble av intervjuobjektene sett på som en begrensende faktor. Dessuten er det mangel på faglærere i grunnskolen, spesielt musikklærere er det for få av.
– Informanter har i intervjuer påpekt at det foreligger en flukt av kvalifiserte lærere fra den generelle musikkundervisningen i grunnskolen til kulturskolene som tilbyr undervisning etter skoletid. Man foretrekker å undervise i disse kulturskolene, som først og fremst tilbyr musikkundervisning, framfor å undervise i grunnskolen. I disse kulturskolene foregår musikkopplæringen gjerne som en-til-en, og i omgivelser som er fysisk bedre egnet og mer preget av et kulturelt miljø som er til fordel for musikkopplæringen, rapporterer Bamford.
Hun forklarer at det i lærerutdanningen vies liten eller ingen tid til kunst og kultur, og anbefaler i rapporten at alle lærere må ha fordypning innenfor estetiske eller kulturrelaterte fag.
Den kulturelle skolesekken (DKS)
DKS fikk stort sett gode skussmål av professoren:
– DKS har lykkes svært godt med å nå hele landet, til tross for åpenbare geografiske utfordringer, men skolen bør ha mer fokus på å følge opp de opplevelsene og aktivitetene barn og unge får gjennom DKS-arrangementene, skriver Bamford.
Karriereveiledning
Det er stor mangel på karriererådgiving og yrkesopplæring når det gjelder jobbmuligheter innenfor de kreative næringene og kultursektoren.
– Kulturnæring utgjør en viktig og stadig større del av den norske økonomien, men dette gjenspeiler seg ikke i kunst- og kulturopplæringen. Med unntak av entreprenørskap og designrelaterte programmer i ungdomsskolen, finnes det nesten ikke noen koblinger mellom ulike kulturnæringsbransjer og skolene. Man må utvikle en strategi for å knytte til seg profesjonelle samarbeidspartnere fra disse bransjene også, særlig i videregående skole, mener Bamford i rapporten.
Mer kulturforskning
Professor Bamford etterlyser mer forskning på området.
– Det er grunn til å være kritisk til mangelen på gode nok data i Norge. Det samles ikke regelmessig inn gode data innenfor kultur, kunst- og kulturopplæring og kulturnæringene. Dataene som samles inn, er ikke sammenlignbare og er ikke spesielt nyttige som beslutnings- og evalueringsgrunnlag for verken politikk eller praksis.
