Kunst for barn - Donald eller Dostojevskij?

Hva er god kunst? Svaret er selvfølgelig komplisert og mangfoldig. I likehet med den danske kulturforskeren Jørn Langstad tror Rikskonsertene på at god kunst er båret av engasjement, ikke av likegyldighet. At den er basert på utfoldelse av kunstnerisk talent og særlig kunstneriske evner, og ikke overlatt til tilfeldigheter. God kunst berører dagens mennesker og problemstillinger, og er ikke utilgjengelig eller tilbakeskuende. Og at god kunst har, eller påføres, relevans i formidlingsøyeblikket.

Hvorfor kunst for barn? Fordi barn fortjener det. Dagens barn blir regelrett foret med musikk, dans, drama og litteratur i kommersiell sammenheng. Hva med alt det andre? Skal ikke barn oppleve at verden er også dypere, bredere og rikere enn dette? Mener vi virkelig at vi satser på Donald framfor Dostojevskij? Skolekonsertene ønsker å ta barn inn i en musikalsk verden de kan ta stilling til, som gir utløp for deres fantasi og utforskertrang, og som gir noe undre seg over. Som voksen er det vårt ansvar å vise barn at verden er større og at tilværelsen er mer mangfoldig enn vi pleier å erkjenne i hverdagen. Dette gjør at vi må ha høyere ambisjoner enn det å produsere et underholdningstilbud eller et ukritisk opplevelsestilbud. Vi må tørre å drive den ekstremsport det er å produsere den konserten barn vil ha, men før de vil ha den.

Bør kunst oppsøke sitt publikum? En offentlig konsert eksisterer alltid i forhold til et marked. Publikum blir gjenstand for et stykke markedsføring og velger selv å gjøre den tillitsøvelsen det er å bruke penger på billett og tid på arrangementet. Barn på en skolekonsert får aldri mulighet til den tillitsøvelsen. De bare får. Det gjør skolen til landets mest spennende kunstarena. Når du som produsent får anledning til å sende hva som helst, hva er da viktigst å presentere for barn og unge? Og når du først har bestemt deg, hvordan formidler du kunsten på barnas premisser uten å gå på akkord? Hvis du som produsent kun har et fåtall konsertopplevelser å tilby i løpet av barnas skolegang, hvilken bør prioriteres? Og hvorfor?

Hvis vi tenker tilbake på når vi selv har hatt store estetiske opplevelser, har det vært i forhold til det vi kunne fra før, eller i forhold til det uventede og uforutsigbare? Offentlige konserter lever av at folk kommer på gjenvisitt til noe de vet hva er og har opplevd tidligere. Oppsøkende konserter har en helt annen dynamikk og krever en helt annen respekt for sitt publikum. Vi skal ikke selge noe, og det forplikter.

Hvem skal velge? Rikskonsertenes skolekonsertordning produserer konsertopplevelser for barn og unge gjennom et omfattende nasjonalt/regionalt nettverk av fagfolk spesielt viet til oppgaven. Det er naturlig at de mest kvalifiserte, de som driver med dette på heltid, skal velge. Selvfølgelig er barnets stemme inne i denne prosessen. Barn har stor mulighet til å legge føringer på konsertinnhold og formidlingsformer gjennom tilbakemeldinger, evalueringsintervjuer og i referansegrupper. Det å produsere skolekonserter forutsetter faglig spiskompetanse og samtidig en god porsjon ydmykhet både overfor oppgaven og vårt publikum.

Hva skal vi velge? Det kan hende at dagens barn er fremtidens publikum. Det bryr vi oss ikke om. Det som gjelder for oss som skaper skolekonserter er at barn ER et publikum. De har like stor krav til sine estetiske opplevelser som et voksent publikum, og fortjener kunst som tar konsekvensen av deres fullverdige følelsesliv. Skolekonserter handler ikke om oppdragelse. Heller oppdagelse.

Hvordan vet vi når vi treffer? Vår egen dobbelstandard i forhold til kunst for barn er aldri mer synlig enn når vi som voksne prøver å gjøre opplevelsen målbar. Var det gøy? Lærte du noe? Disse er spørsmål vi neppe hadde stilt et voksent publikum på vei ut av Nasjonalteateret eller Oslo Konserthus. Hvorfor skal ikke kunst for barn etterstrebe det samme følelsesregisteret og møte de samme behovene som kunst for voksne? Kanskje fordi vi deler opp publikumsgruppene. De beste konsertene bærer preg av at de berører alle. Ja til kunst for mennesker! Felles for alle sterke kunstopplevelser er det å bli berørt. Følelsen av at ”dette handler om meg”. At kontakten oppstår. At budskapet når helt fram.

Skolekonserten er den eneste konsertformen hvor det er mulig å presentere dyktige musikere, utsøkt musikk og samspill i verdensklasse – og som likevel ender med å bli en dårlig konsert fordi den ikke kommuniserer tilstrekkelig med sitt publikum. Vi må mer enn å spille bra, vi må overbevise!

Er dette kvalitet? Det er mange interessenter knyttet til en skolekonsert: elever, lærere, skoleadministrasjoner, produsenter, musikere, turnéleggere med flere til. Alle disse gruppene har sine egne, og fullstendig berettigede suksesskriterier for hva en konsert for barn bør være. Ingen har hele sannheten. Et helhetlig kvalitetsbilde for en skolekonsert er mangfoldig og sammensatt. Det også krever en mangfoldig tilnærming til kvalitetssikring.

Det er mange forskjellige slags kvaliteter vi snakker om: kvaliteten på musikken, kvaliteten på framføringen, kvaliteten på kommunikasjonen eller formidlingen, kvaliteten på publikumsforventningene, kvaliteten på opplevelsen, kvaliteten på konserten som et stykke performativ kunst. Alt er viktig. Alt henger sammen.

Skolekonsertprodusentene er stadig ut på konsertbesøk i skolen. Mye av formidlingskvaliteten er tydelig å se ut ifra skolepublikums ubevisste atferd. Dialog med enkeltelever eller elevgrupper gir oss innblikk i hvordan konserten er blitt tatt imot. Ofte har erfarne musikere viktige refleksjoner fra deres unike perspektiv. Rikskonsertene driver et faglig sammensatt programråd som evaluerer alle skolekonsertprogram i forhold til sine kvaliteter som performativ kunst. Nettverkssamarbeid med fylkeskommuner, kommuner og skoler er med på å sikre de mange forskjellige ledd som påvirker hvordan publikum oppfatter konserten. Vi må mer enn å produsere gode konserter for å lykkes. Vi må også sikre distribusjon og mottakelse av konsertene. Sist, men ikke minst, må vi også arbeide for en forankring i skolen, slik at verdien av en dynamisk fellesopplevelse i enda større grad kan berike skolens virksomhet.

Hva vil vi? Det er enkelt å oppsummere. Vi ønsker musikere med noe på hjertet. Et kunstnerisk budskap. Vi ønsker at disse musikere har en sterk vilje til å kommunisere sine budskap til barn og unge. Vi ønsker å samarbeide med alle med kunnskap om, og ferdigheter til, å formidle kunst til barn og unge. Vi ønsker også at det vi presenterer skal ha en relevans for eleven, skolen og kunsten.

Ligger det en større kulturpolitisk debatt rundt dette? Er skolekonsertene og Den kulturelle skolesekken et venstreorientert samfunnstiltak? Bør Staten være en kunstleverandør som en del av et folkeopplysningsprosjekt? Ikke vet jeg. Det er ikke derfor jeg har holdt på med musikk for barn og unge i tretti år. Jeg gjør det simpelthen fordi det er viktig. For meg handler det om et møte mellom et barn og en musiker, og den musikken som knytter dem til hverandre i noen magiske øyeblikk.