Kultursjefer i eventyrland

I et debattinnlegg i Scenekunst inntar arbeidsgiverne offerrollen og det gråtes bitre tårer over et stengt kulturliv. Vi anklages for å bruke kultursektoren for å tvinge gjennom hybridpensjon i hele privat sektor.

Dagen etter meklingen i kultursektoren hvor arbeidsgiverne inviterer til dialog mellom partene, en dialog vi har svart opp seriøst og grundig med brev 21. oktober, velger 32 kulturtopper samlet å angripe to av våre lokale tillitsvalgte for uttalelser de har kommet med. Det er ikke å invitere til dialog.

LO har 220 tariffavtaler i Spekter. Vi har forhandler fram innskuddspensjoner i mange av dem. Forskjellen fra kultursektoren er at kulturtoppene i 2016 lovte at ansatte skulle få livslange og kjønnsnøytrale pensjonsytelser, for å være med på en dugnad som kunne redde en prekær økonomisk situasjon i kulturvirksomhetene. Den avtalen bruker arbeidsgiverne alle midler på å komme seg ut av.

Når kulturtoppene angriper egne ansatte, og tar dem til inntekt for hele LOs syn, i stedet for å lete etter løsninger, er dette er en taktikk og en måte å argumentere på vi ikke kan akseptere. Trodde dere at avtalen fra 2016 skulle gå over? Forsvinne av seg selv med litt tryllestøv?

Er det noe som virkelig har kjørt kulturlivet i grøfta den siste tiden, er det narrespillet kulturtoppene har drevet med i fem år. At det fortsetter syv uker inn i en streik viser nok en gang at de ikke ønsker å oppfylle sine avtaler.

Dere sparer ikke penger, sier dere. Dere bruker penger. Vi sørget for at dere har penger å bruke på kunsten vi alle elsker så høyt, da vi inngikk den midlertidige avtalen i 2016. Ble med på en dugnad som det så fint ble kalt.

Innlegget i Scenekunst bekrefter hvorfor vi er i streik. «Vi setter hele kulturlivet i fare». Skylden legges på oss. Kulturtoppene har ikke løftet en finger for å komme oss i møte. Tvert imot, har de brukt alle metoder i boken for å splitte og herske med oss.

Vi har aldri krevd noe annet enn livslange og kjønnsnøytrale pensjonsytelser i kultursektoren. For navngitte virksomheter. Tilbudet vi fikk etter meklingen var aldri et seriøst tilbud. Det visste arbeidsgiverne.

For å late som de leter etter løsninger, legger de i stedet fram et forslag til en pensjonsordning som ikke finnes. Som de visste vi ikke kunne akseptere. Tilbudet er sminket etter alle kunstens regler, og kan se fint ut på papiret, men er mer hullete enn en sveitserost. Skulle enkelte faktisk tro på at det de legger fram faktisk er en løsning, avslører det bare kunnskapshull som om mulig er enda mer alvorlig.

Tilbudet er kun en del av kulturtoppenes spill, for å unngå å stå ved sine løfter og avtaler. Kulturtoppene forsøker på nytt å legge feller for oss. Det har de gjort hele veien. Nå sist ved å tillegge oss motiver vi ikke har. Det er ufint, stygt og et brudd med Den norske modellen.

Kan Spekter stå inne for dette? Kan Spekter akseptere at kulturtoppene setter hele partssamarbeidet i spill? Kan Spekter akseptere at arbeidsgivere i samlet flokk bruker to av våre navngitte lokale tillitsvalgte som brikker i sitt spill?

Direktørene burde snart tenke på publikum som de er så bekymret for. Og sine egne ansatte. Vi krever ikke annet enn at kulturtoppene oppfyller sine avtaler. Men vi driver ikke gambling med våre medlemmers pensjoner. Vi driver ikke et spill i kulissene. LO Stat, Fagforbundet, NTL og Creo står trygt og seriøst på hva vi tror på. Vi vil at ansatte i kultursektoren skal ha en pensjon å leve av livet ut, som ikke forskjellsbehandler kvinner og menn.

LO og våre forbund har stått på barrikadene for et trygt og godt arbeidsliv i over 120 år. Vi skal aldri slutte å kjempe for våre rettigheter. 32 kulturtopper har i innlegget i Scenekunst vist at det er helt nødvendig å fortsette kampen. Vi skal alltid stå opp for våre medlemmer. For våre lokale tillitsvalgte.

Lise Olsen, Nestleder i LO Stat Odd Haldgeir Larsen, Nestleder i Fagforbundet Christine Thomassen, Nestleder i Creo Fredrik Oftebro, Nestleder i NTL