Kulturrådet har økt arrangørstøtten for scenekunst

Scenekunst.no har snakket med seniorrådgiver for scenekunst i Kulturrådet, Hedda Grindland Abildsnes om viktigheten av arrangørstøtten og hvorfor den nå er økt. De håper rett og slett på flere søkere til søknadsfristen 2. mars.

Kan du si litt om arrangørstøtten og hvorfor Kulturrådet har valgt å øke den med fire millioner kroner? Arrangørstøtte scenekunst har som formål å bidra til økt visning av nasjonal og internasjonal scenekunst i hele landet. I dag er det 20 arrangører som mottar støtte over ordningen. De strekker seg fra Ravnedans i Kristiansand til Dansefestival Barents i Hammerfest. Målsetningen for støtteordningen er å kunne gi forutsigbarhet i programmeringsarbeidet og bidra til at arrangører med høyt kvalitetsnivå utvikles.

Kulturrådet ser at støtteordningen er svært vellykket, noe også den eksterne evalueringen viser. Evalueringen Mer enn penger? ble lansert i august 2017. Når ordningen nå er økt med fire millioner kroner, viser dette Kulturrådets innsats i arbeidet med å styrke infrastrukturen i det frie scenekunstfeltet. Vi vil derfor veldig gjerne få litt oppmerksomhet rundt søknadsfristen 2.mars og håper på å kunne øke søknadslysten på disse midlene. Per i dag er det kun tre av de 20 arrangørene som er helårsarrangører. Vi skulle gjerne sett at flere helårsarrangører søkte ordningen.

Hvorfor skal man ha arrangørstøtte, og ikke bare prosjektstøtte? Jeg lurer på om man med denne typen støtte sentraliserer makten for hva som blir spilt. De som får arrangørstøtte er ofte mindre kulturaktører, som for eksempel Ravnedans, Sånafest eller Teaterfestivalen i Fjaler. Det er eksempler på kunstnerdrevne festivaler og lokale initiativ som bidrar mye til det lokale miljøet. Dette viser også evalueringen. Arrangørstøtten bidrar også til å støtte kunstnerøkonomien, og identitet på stedet.

Hva ser dere som de største fortrinnene til arrangørstøtten, og hva kommer ut av denne økningen i faktisk kultur? Blir det flere arrangører eller kan enkeltarrangører nå programmere mer? Vi ønsker å styrke arrangørene og at forestillingene som spilles skal få et lenger liv fordi det er flere steder å spille. Arrangørstøtten er derfor til for at vi skal få flere arrangører og for å styrke enkeltarrangører. De fleste av arrangørene som søker arrangørstøtte er mindre, kunstnerdrevne initiativer, men det er også noen helårsaktører, som for eksempel Bærum Kulturhus. De får midler av Kulturrådet til å programmere dansekunst. Det er ikke sikkert de ville kunne prioritere uten disse midlene. Det samme gjelder Regional Arena for Samtidsdans i Sandnes kulturhus. Vi vil gjerne ha kulturhus som søkere. Arrangørstøttens gir også langsiktighet fordi man kan søke penger for opptil fire år

Morten Walderhaug som er kulturhussjef for Bærum Kulturhus, en av de få helårsaktørene som nå mottar arrangørstøtte, synes det er veldig fint at den økes: Det er veldig viktig at arrangører ses på som et ledd som scenekunsten er en del av. Det har vært mye fokus på produksjon med prosjektstøtte og basisstøtte til kompaniene, men det er også viktig at arrangører får støtte. Nå får vi 400000,- i inneværende år, og det er jo ikke så mye i det store og hele, men det er viktige penger. Arrangører får makt, men mangfoldet som oppstår når man får en velfungerende arrangør vil øke bruken av det som er produsert, og det vil øke interessen.

Programmerer dere mer dans enn dere ellers ville gjort? Vi vil bygge dans. Vi synes det er viktig for vårt hus, og finansierer det på ulike måter. Arrangørstøtten er en del av dette. Vi satser på dans for vårt publikum, og det ville vi nok ha gjort uansett, men arrangørstøtten gjør at vi kan ta litt mer risiko. Det er også flerårig støtte, og det gir oss mulighet til langtidsplanlegging. Det er for dårlige vilkår til å kunne jobbe langsiktig, så det at kulturrådet vil satse flerårig er viktig for hele feltet.