Foto: Trine Sirnes av forestillingen Promise of Departure

Kulturmeldingsinnspill: Langsiktighet i det frie feltet

8. januar arrangerte Kulturetaten i Oslo kommune et innspillsseminar for arbeidet med den nye kulturmeldingen. Panta Rei Danseteater holdt dette innlegget om å falle mellom barken og veden, mellom prosjektstøtte og basisfinansiering. Hvordan skal man egentlig tenke langsiktig da?

Panta Rei Danseteater er en fri scenekunstgruppe etablert for 17 år siden. Vi har produsert scenekunst, drevet publikumsutvikling og turnert i hele Norge og i utlandet. Vi har nådd cirka 50 000 mennesker i Norge de siste tre årene. Kompaniet har til en hver tid mellom 20 til 40 profesjonelle kunstnere på tvers av kunstfagene fra inn- og utland engasjert. For oss betyr publikumsutvikling å skape et eierforhold til høykvalitetskunst for alle.

I Oslo har vi samarbeidet med Stovner og Nordre Aker Bydel i tillegg til Kulturhuset Sentralen, CODA og Dansens Hus. Vi har spilt forestillinger og laget lokale prosjekter i bydelene for så å bringe bydelene sammen i sentrum av Oslo. I flere prosjekter har vi fokusert på lokal identitet.

Arbeidet har vært interessant, Vi har brukt den samme kunstneriske metodikken uavhengig av om vi har vært på Stovner, i Buskerud, Palestina eller Canada–og vi mener at vi bidrar til å øke interessen for dansefeltet. Hovedutfordringen for det frie feltet, er kontinuitet. I dag er vårt arbeid i all hovedsak prosjektdrevet. Det gjør det vanskelig å ivareta utviklingsarbeidet på lang sikt. En slik kontinuitet finnes bare for institusjonene.

I dag er i hovedsak all sentral finansiering av det frie feltet styrt gjennom Kulturrådet. Slik vi erfarer det støtter Kulturrådet hovedsakelig prosjekter med kort tidshorisont. Basisfinansieringen fremstår som forbeholdt smale kunstuttrykk. Publikumsutvikling og langsiktig arbeid blir i mindre grad vektlagt. Vi mener at den offentlige finansieringen må endres slik at vi sikrer et bærekraftig scenekunstfelt hvor det frie feltet ivaretas på en bedre måte. Det frie feltet har små og effektive administrasjoner, engasjerer mange profesjonelle aktører og kan ha et sterkere lokalt fokus. Enten må en endring til i de sentrale finansieringsordningene eller at det regionalt og lokalt blir ordninger som kompenserer for fraværet av langsiktig finansiering sentralt.

RELATERTE ARTIKLER +
KOMMENTAR
  • Lisa Lie og Håkon Vassvik :

    Vi opplever at diskusjonen handler om gapet mellom å ha basisfinansiering og å ikke ha det, og foreslår en dynamikk i opptrapping og nedtrapping.

    En fair dynamikk er å ikke knekke ryggraden på de gruppestrukturer som er bygd opp, og samtidig kunne invitere andre inn i ordningnen med gradvis opp- og nedtrapping.

    Vi foreslår:

    – Å opprette en flerårig produsentstøtteording. Som man kan søke uten å ha basisfinansiering og om man har basisfinansiering og mister den, vil man kunne beholde produsentstøtteordingen i en periode. Da kunne man søke gjestespill og prosjektstøtte uten å knekke organisasjonen, selv om det vil ta lengre tid å gjennomføre planene.

    – En søkbar ordning som dekker minimum av driftskostnader, så som lagerkostnader (noe som muliggjør turnering og produsering). Dette kan man beholde en periode etter at basisfinansieringen faller bort og kan også søkes uavhengig av om man har den eller ikke.

    – En litt lengre tidshorisont enn 4 år om gangen hadde vært ønskelig, 4 år er for lite til å ha virkelig eller varig effekt hevder vi. Men man kunne for eksempel ha en tydelig horisont å forholde seg til. La oss si at basisfinansiering gis kun for 8 år om gangen, og at man har en karanteneperiode på for eksempel 2 år etter de 8 årene med basisfinansiering, før man kan søke igjen. Dette ville muliggjøre langsiktig planlegging og minske usikkerhet ovenfor fremtiden.

    – Vi foreslår også å smidiggjøre gjestespillstøtteordningen, og ta bort kravet om at forestillingen skal være ferdig produsert før man søker gjestespill, slik at man lettere kan planlegge turne med interesserte spillesteder. Kanskje man kunne tenke seg en liste over godkjente spillesteder der man kan bestemme seg for å systematisk stole på stedenes programmering. Og så selvfølgelig evaluere og revidere denne tilliten ved jevne mellomrom? Det vil også ha en heldig bieffekt ved å minske administrasjon av søknadene.

    – Og sist men ikke minst ville det være fordelaktig å styrke muligheten til flerårig prosjektstøtte.

    Med disse forslagene ville gapet mellom mulighetene til grupper med basisfinansiering og resten av feltet ikke være så påtagelige. Noe som ville bedre også konkurannsemulighetene gruppene imellom, uavhengig av om de er på basis finansiering eller ikke.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER