Kulturutredningen 2014: Enger-utvalget. Foto: regjeringen.no

Kulturløftets profil

KULTURLØFTET: Trenger kulturpolitikk en klar profil, eller er det viktigst med mangfold? Idalou Larsen savnet teaterpolitikk da Kulturutredningen 2014 møtte Kulturrådet torsdag. Utvalget vil drøfte armlengdes avstand og internasjonalisering i den rødgrønne kulturpolitikken.

I 2011 nedsatte daværende kulturminister Anniken Huitfeldt et utvalg som skal vurdere konsekvensene av den rødgrønne regjeringens to store «Kulturløft» etter 2005. Utvalget skal også komme fram til hva som er «de viktigste utfordringene kulturpolitikken står foran i årene som kommer». Som leder for Kulturutredningen 2014 utnevnte hun Anne Enger, selv kulturminister fra 1997 til 1999.

Med seg har Enger fått sju kvinner og seks menn, et representativt utvalg så vel kulturelt som geografisk.

På sitt åpne rådsmøte 27. september hadde Norsk kulturråd invitert Enger-utvalget både til å underrette Rådet om utvalgets arbeid og til å føre en dialog med rådsmedlemmene om det som skal bli NOUen Kulturutredningen 2014, og som Anne Enger regner med å legge fram i januar 2013.

Klar profil?
Anne Enger åpnet med å understreke at utvalget har lagt stor vekt på en aktiv dialog med kulturfeltets aktører.

– Vi skal altså evaluere de to Kulturløftene, og blant annet utforske de helhetlige og prinsipielle årsakene til at det i dag brukes mer penger på kultur. Den gangen jeg satt som kulturminister, var Kulturdepartementets totalbudsjett på 3,5 milliarder mens det i år er det på 8,8 milliarder. Selv om momskompensasjon, økte pensjoner og lønninger og en større satsing på frivillighet forklarer noe, er økningen stor. Men har økningen hatt en klar profil? Vi skal dessuten følge pengene fra de bevilges, på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. Til slutt skal vi peke framover.

Enger-utvalget har sendt spørsmål til organisasjoner i kulturlivet, og det er fremdeles mulig å sende inn innspill til dem. Adressen finnes på Kulturdepartementets hjemmeside under Om departementet, Styrer, råd og utvalg, og til høyre her på Scenekunst.no

– Vi er svært opptatt av å unngå at noen skal føle at de ikke er blitt hørt, sa Anne Enger.

Mangfold og geografi
Utvalget har også fått beskjed at dersom de mener det må bevilges mer på enkelte områder, må de si noe om hvor pengene skal tas fra.

– Det er ikke helt enkelt, sa utvalgslederen.

Hun understreket at mangfold og geografisk spredning er viktige kriterier i utvalgets diskusjon.

Kunstens autonomi og internasjonalisering
– Vi kommer dessuten til å drøfte begrep som kunstens autonomi og armlengdes avstand. Jeg vet at dette siste er et spørsmål som opptar dere i Kulturrådet, og det har Per Mangset utredet for oss. Og så må jeg nevne både kulturpolitikkens internasjonale dimensjon, og dens synergi-effekt.

Foto: Teaterkompaniet Vinge/Müller i residens på Prater i Berlin



Etter Anne Engers innledning åpnet Yngve Slettholm for spørsmål fra rådsmedlemmene.

Profesjonalitet
Arne Fagerholt, som har ansvaret for dans, tok opp synergien som burde finnes mellom profesjonelle og amatører i Distrikts-Norge.

–  Det finnes ingen støtteordninger som er spesielt rettet mot samspillet mellom amatører og profesjonelle, konstaterte han, – og dermed blir ikke de profesjonelle kunstnerne den motoren for kunstlivet i distriktene som de skulle, og kunne, ha blitt.

Levekår
Ingar Sletten Kolloen som sitter i Rådets faglige utvalg for litteratur, reiste et interessant spørsmål da han, som han sa, ønsket å konsentrere seg om «hjertet i selve kulturkroppen».

– Med «hjertet» sikter jeg til de skapende og de utøvende kunstnerne.  Slik forholdene utvikler seg, er det ikke sikkert vi her hjemme kommer til å produsere så mange kunstnere i framtiden. Kunstnerne får det stadig vanskeligere økonomisk, samtidig som kravene til velstand blir stadig større og mer allmenne. Vi kan importere mange yrkesgrupper, men vi kan ikke importere skapere av norsk kultur. Jeg mener derfor det er viktig å se hvor stor andel av kulturmilliardene som går til skapende kunstnere, mot hvor stor andel som går til administrasjon, drift og nye bygg.

Anne Enger påpekte at Norge ligger foran svært mange land hva kunstnernes levekår angår.

– Man kan også spørre om hvor mange som bør bli skapende kunstnere i et lite land som vårt. Men jeg er enig i at det er et viktig spørsmål, og vi kommer til å omtale kunstnernes levekår. Muligens blir det ett av de områdene vi kommer til å anbefale utredet.

Møtet mellom det frie og institusjonene
Teatersjef Iren Reppen, som er Rådets teateransvarlige, hadde dessverre meldt forfall, så ingen av rådsmedlemmene tok spesielt opp de kulturpolitiske problemene som knytter seg til scenekunsten.

Etter møtet nevnte jeg for Anne Enger at scenekunst ikke hadde vært noe tema under spørrerunden.

– Jeg kan iallfall forsikre deg om at teater, og ikke minst forholdet mellom de frie gruppene og institusjonsteatrene, kommer til å bli grundig drøftet i Kulturutredningen 2014.

– Jeg håper pressen ikke hadde ventet jeg skulle komme med flere opplysninger fra utredningen, la hun til. – Det er altfor tidlig. Husk at vi fremdeles gjerne vil ha innspill fra alle som er opptatt av kulturlivet!

RELATERTE ARTIKLER +

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER