Hilde Gosh Maisey. Foto: TrAP

Kulturlivet må nå norske minoriteter 

TrAP har jobbet for økt mangfold i kulturlivet i 20 år. I løpet av disse årene har samfunnet vårt blitt stadig mer mangfoldig, men endringene gjenspeiles dessverre ikke på norske scener, museer og visningsrom.  

I dag opplever mange at kulturen har en innside og en utside, som det er ydmykende å stå på utsiden av.  Men kultur kan også ha en samlende kraft. I dag lanserer TrAP vår alternative kulturmelding med 20 tiltak for at kulturlivet skal favne bredere. Vi tror disse tiltakene kan sette oss i stand til å bruke denne kraften, og gjøre norsk kulturliv mer relevant, levende og kunstnerisk innovativt.

For å komme videre må vi vite hvem vi når, og hvem vi ikke når. Et av tiltakene vi foreslår er å opprette et uavhengig publikumsbyrå som teller publikum på alle offentlig støttede kulturinstitusjoner. Vi foreslår anonyme undersøkelser som undersøker kjønn, legning, alder, inntekt, etnisk tilhørighet, postnummer hos publikum og som også ser på hvorvidt folk møter funksjonshindre. Slik kan vi også måle hva som virker, og følge utviklingen over tid.

Kulturdepartementet må kreve at de som får offentlig støtte viser resultater. Men målene må kulturinstitusjonene sette selv. Alle kulturinstitusjoner ønsker å nå bredere ut, men ikke alle har de praktiske ferdighetene. Vi vil snu fokuset fra antall solgte billetter, til å måle bredden, slik at institusjonene får mulighet til å ta risiko, og prøve å nå andre enn sitt faste publikum. Vi mener at tydelige krav kan gi kulturinstitusjonene rom til å prioritere mangfold og utvikle publikumsrettet arbeid tilpasset sin organisasjon.

Vi må anerkjenne og synligjøre de som har ambisjoner om å nå et mer mangfoldig publium, dele ny kunnskap og metodikk, og belønne dem som får det til. Vi må også belønne dem som deler kunnskapen sin om å nå ulike grupper med andre aktører.

En utfordring vi møter i arbeidet for økt mangfold, er at innsatsen har blitt opplevd som fremmedgjørende av minoritetsbefolkningen selv. Det kan virke mot sin hensikt å skille ut en del av befolkningen som opplever nettopp utskillelsen som del av problemet. Mange uttrykker også en stigende grad av bekymring over at mangfold i kulturlivet blir mye snakket om, men ikke praktisert. Pådriverne for mangfold kan dermed risikere å bidra til å skape forventninger som aldri blir innfridd. At kulturen oppleves lite relevant for mange grupper fordi den ikke er representativ, bør bekymre hele kulturlivet, ikke bare oss som jobber for mangfold.

De nye gruppene vi forsøker å nå må være bedre representert i institusjonenes personale og kunstneriske program. Uansett hvor kyndige vi blir i vårt publikumsrettede arbeid, vil vi aldri komme utenom at skal vi oppnå mangfold i publikum, så trengs det også et mangfoldig arbeidslag.

Det er et stort ubrukt kunstnerisk potensial i å komme nye publikumsgrupper i møte som mange institusjoner også har et naturlig ønske om å ta i bruk. Det er avgjørende at kuratorer og de med det kunstneriske ansvaret, i tillegg til formidlerne, markeds- og kommunikasjonsansvarlige er de faglige driverne i utviklingen av publikumskunnskap. Arbeidet med å komme publikum i møte delegeres ofte til en isolert del av staben, mens kunstnerisk ledelse ikke deltar. Dette er, ifølge vår analyse, hovedårsaken til at inkluderingsarbeid i kulturinstitusjoner er løst forankret innad og sterkt preget av prosjektstyrt midlertidighet.

Skal kulturbransjen være rustet for fremtiden må et mer mangfoldig publikum være en av institusjonenes kjerneoppgaver.

Hilde Ghosh Maisey
Daglig leder, TrAP

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER