Europeiske flagg Foto: Foto: Europeword.com

Kulturkrise i Europa

– Kunstnere og kulturarbeidere må bli mer aktive i de politiske prosessene. Bare slik kan vi unngå kutt i kulturbudsjettene.

Spesielt i Nederland har kuttene vært drastiske. Regjeringen i år kuttet kulturbudsjettet med 30 prosent til 700 millioner euro. Det turnerende operaensemblet Reisopera får 60% mindre støtte, og sier opp staben for å bygge opp et prosjektensemble, skriver Adresseavisa i dag. I Italia er kulturkårene også svært harde ifølge den samme avisen: Fra 2009 til 2011 er kulturbudsjettet nesten halvvert.Kulturen mister halvparten av inntektene fra tippemidler, og hele kulturbudsjettet er kuttet med 10 prosent fra i fjor.

En undersøkelse som Europarådet gjennomførte i 2009 viste at 13 av 21 land planla å kutte i kulturbudsjettet som et resultat av finanskrisen. 11 land ville kutte i støtten til store, nasjonale kulturinstitusjoner og ni land ville kutte i støtten til det frie feltet.

– Det kan ofte være lettere å kutte i kulturbudsjetter enn i andre budsjetter fordi det etter manges oppfatning ikke dreier seg om livsnødvendige velferdsgosder, sier kulturforsker Per Mangset fra Høgskolen i Telemark til dagens Aftenposten.

To år etter den første undersøkelsen ble gjort, ble det offentliggjort en liknende undersøkelse, også av Europarådet. I april 2011 slo den fast at kulturlivet har svært ulike forutsetninger i de ulike landene.

— 9 av 21 sammenliknbare land rapporterte om kutt i kulturbudsjettene i årene 2009-2011 på mellom -4 % (Østerrike) og -26 % (Hellas). Samtidig rapporterte 9 land om økte kulturbudsjetter. Økningene var alt fra +5% (Belgia og Frankrike) til +38% (Ukraina). 3 land rapporterte om kulturbudsjetter på omtrent samme nivå som tidligere, forteller rapporten "Results of a 2011 Survey with Governments on Culture Budgets and the Financial Crisis and Culture". Undersøkelsen ble presentert i april 2011.

Den store økningen i Ukrainas kulturbudsjett henger ganske sikkert sammen med at landet er vertskap for EM i fotball. I den sammenhengen planlegges det store kulturarrangementer og festivaler i hele landet.

De ulike landene finner ulike løsninger på finanskrise og kulturbudsjett: Økte inntekter fra lotterier gjorde at finnene faktisk kunne øke kulturbudsjettet sitt.

— Mindre overraskende er det at oljerike Norge forsøker å opprettholde målet sitt om å bruke 1% av statsbudsjettet på kultur – et av de høyeste per innbygger i Europa, skriver Andreas Joh. Wiesand, administrerende direktør for Europeisk institutt for sammenliknende kulturvitenskap (European Institute for Comparative Cultural Research (forkortet ERICarts)).

I Tyskland har – i alle fall på føderalt nivå – kulturbudsjettet også steget jevnt og trutt de siste ti årene. Kulturbudsjettet økte med 25,1 % for 2012 og er på 8 milliarder Euro, skriver Adresseavisen i dag. I Frankrike brukes 7,5 milliarder Euro i 2012, noe som er en svak oppgang fra i gjor.

– Selvsagt ser det annerledes ut for en del tyske byer og regioner. Her er trenden at kuttene treffer ikke-etablerte aktiviteter mer enn dem som er etablert på budsjettet, forklarer Wiesand.

De store kulturkuttene kan skade Europas omdømme i resten av verden.

— I USA råder det en europessimisme. Mange mener at det økonomiske og kulturelle fundamentet i Europa er i ferd med å bli utydelig. Flere tviler dessuten på om dagens Europa kan være en effektiv partner i dette århundrets utfordringer, mener Mai'a K. Davies Cross, assistentprofessor i internasjonale relasjoner ved University of Southern California, ifølge dagens utgave av Bergens Tidende.

Andreas Wiesand kommer fram til to konklusjoner i sin analyse av det europeiske kulturpolitiske landskapet:

— For det første kan vi ikke godta den pågående finanskrisen som unnskylding for kulturbudsjettkutt ut over det vanlige. "Alle gjør det, så da gjør vi det og" holder ikke, skriver han.

– For det andre – og antakeligvis er dette et enda viktigere poeng: Kulturbudsjettenes framtid avhenger av støtten som kulturen får fra større deler av befolkningen og i politiske kretser. Der hvor kulturpolitikken ikke er solid plantet i krav fra den brede offentligheten eller hvor kunst fortsatt oppfattes som elitistisk og en ikke oppfatter den viktige rollen som kunst, media og kulturarven spiller for et samfunns sosiale og økonomiske utvikling og i utdannelsen av borgerne, der kan en ikke utelukke at ting blir verre, selv etter at finanskrisen er over.

Wiesand avslutter med en oppfordring til europeiske kunstnere:

— Situasjonen kan bare forbedres idet kunstnere og kulturarbeidere sammen med en opplyst kulturoffentlighet går med på å spille en mer aktiv rolle i de ulike politiske proesessene.

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER