Bilde fra det norsk-amerikanske figurøeaterkompaniet Wakka Wakkas forestilling The Immortal Jellyfish Girl som ble coprodusert av Figuteateret i Nordland. Foto: Andy Manjuck

Kritisk til Figurteater-utlysning

Figurteateret i Nordland har utlyst stillingen som kunstnerisk leder, men de ber ikke om kompetanse på figurteater.

Figurteateret i Nordland ble opprettet i 1991 og holder til i Stamsund i Lofoten. De syv første årene het teatret Nordland dukketeaterverksted, og selv om de adapterte det mer moderne ordet figurteater i 1998, er det verkstedsmodellen som danner grunnlaget for virksomheten. I dag er de en viktig co-produsent på figurteaterfeltet, og de samarbeider med både nasjonale og internasjonale kompanier og tilbyr residenser og utvikling. Listen over co-produksjoner viser en god blanding av norske og internasjonale kompanier.

Det finnes ikke mange arenaer for figurteater i Norge i dag. Det som før het Norsk Dukketeater Akademi ble i 2003 til Akademi for scenekunst i Fredrikstad, og de tilbyr ikke utdannelse i figurteater. Nå søker Figurteateret i Nordland etter ny kunstnerisk leder, og i utlysningen er det ikke et krav at man har kompetanse på figurteater, men de ber om søkere som har utdanning innen regi og dramaturgi. Dette har scenograf og figurteaterskaper Tormod Lindgren reagert på. Samtidig er det også denne kompetansen dagens kunstneriske leder, Preben Faye-Schøll, har. Han er utdannet regissør fra Teaterhøgskolen og har vært leder for Figurteateret siden 2004.

Tormod Lindgren. Foto: Teater Innlandet

Lindgren henviser til Figurteateret i Nordlands egen målsetning. (Denne lenken henviste til et gammelt dokument som lå ute ved en feil. Dokumentet er nå fjernet fra hjemmesidene. Red.anm. 11/8/21). Der står det at de skal være et senter for figurteater i Norge, men sier at praksisen deres ikke oppfyller mandatet. Han mener at Figurteateret i dag gjør for lite for utviklingen av norsk figurteater, men heller satser mye på å hente inn internasjonale stjerner istedenfor å utvikle faget i Norge.

Det er i dette lyset han har reagert på at stillingsutlysningen ikke eksplisitt etterspør kompetanse på figurteater. «Det jeg er redd for er at de ikke skal satse på norsk figurteater, men åpne mer for andre uttrykksformer.» Lindgren påpeker at han selv har søkt Figurteateret om ulike ting mange ganger med en rekke figurteaterproduksjoner. Bare én gang har han fått et verkstedsopphold.

Men når det ikke finnes utdanningsinstitusjoner som tilbyr utdannelse i figurteater, er det kanskje ikke så mange som har formell figurteaterkompetanse i Norge? Da er det kanskje nødvendig å søke etter noen med bred scenekunstkompetanse som kan satse på figurteater hvis man ønsker seg en dyktig leder?

-Det finnes folk i Norge med veldig høy kompetanse på figurteater, som statsstipendiat Anne Helgesen. Det er ingen garanti for å bli en god leder, men det er heller ikke utdannelse som regissør eller dramaturg. For å utvikle figurteaterfaget i Norge må det ligge til grunn kjennskap til faget og bred scenekunstkompetanse. Men det betyr ikke at Figurteateret i Nordland skal tjene et bredt felt av scenekunst. Dette er Norges eneste figurteatersenter og bør forbli det.

Utlysningen krever ikke at søkerne skal beherske norsk språk. Dette tyder også på at Figurteateret i Nordland tenker internasjonalt i utlysningen. Lindgren påpeker at det ikke er et problem i seg selv at Figurteateret tenker internasjonalt når de skal ansette, men at de må ansette noen som ønsker å utvikle det norske miljøet og gjøre det han mener Preben Faye-Schøll og huset ikke har klart til nå, å fremdyrke norsk figurteater. Lindgren mener at det finnes en underskog av nye figurteaterkompanier blant unge scenekunstnere i dag, men er usikker på om den nye lederen vil komme til å bygge dette opp.  Han sier også at Figurteateret i Nordland har co-produsert en rekke internasjonale suksesser. Det vil han at de skal fortsette med, men han håper også at publikum i Norge kan se mer til disse produksjonene fremover.

-Vi deler ikke denne oppfatningen
Geir-Ove Andersen, som er daglig leder ved Figurteateret i Nordland sier at han er kjent med at Lindgren har vært kritisk til utlysningen, men at kritikken er et utrykk for Lindgrens oppfatninger, og ikke en oppfatning de deler med ham. Andersen påpeker at de ønsker seg kompetanse på regi eller dramaturgi fordi dette er en av den kunstneriske lederens hovedoppgaver, og det er en kompetanse som de tilbyr de gjestende kompaniene. Alle kompaniene som kommer til Figurteateret får veiledning på regi og dramaturgi, og det er derfor av stor betydning at den kunstneriske lederen har denne kompetansen.

Andersen sier at de veldig gjerne tar debatten om norsk figurteater og Figurteateret i Nordlands plass i feltet. Han sier at de har jobbet med å utvikle norsk figurteater i tredve år og har en helt bevisst strategi på dette.

RELATERTE ARTIKLER +
KOMMENTAR
  • Geir-Ove Andersen :

    Til Tormod og andre som engasjerer seg rundt Figurteatret i Nordlands (FiN) produksjon og ansettelsesprosess.

    Takk for deres synspunkter nå som ny kunstnerisk leder skal ansettes. Vi oppfordrer alle som mener de har noe å bidra med om å søke.

    Vi registrerer at det er en engstelse rundt hva en fremtidig kunstnerisk leder kan ønske å satse på, og for at FIN åpner for for mange andre sjangere.

    Figurteatret søker etter en kunstnerisk leder som innehar kompetansekravene, og samtidig har erfaring og innsikt i figurteater/visuelt teater. Vi deler ikke oppfatningen om at denne kompetansen ikke finnes i figurteatermiljøet, og at kompetansekravene derfor er for strenge. Krav og erfaring vil ikke bli satt opp mot hverandre.

    Når det gjelder spesifikk figurteaterkompetanse er det noe co-produsentene våre i tillegg stiller med. Vi anser at det er en fordel at FiNs kunstnerisk leder har en bred scenekunstkompetanse. En av flere sentrale oppgaver for kunstnerisk leder har vært og vil nok være regi- og dramaturgi-coaching.

    Scenekunst er ofte et sammenstøt av ulike sjangere. Åpenhet overfor andre scenekunstformer er nødvendig for å utvikle en scenekunstsjanger. Slik er det også med figurteater. FiN har i nær 20 år også vært kjent som Nordland Visual Theatre, og har ønsket å utvikle det nære slektskapet mellom visuelt teater og figurteater.

    Statusen og kvaliteten på norsk figurteater opplever vi i dag som økt. Figurteater benyttes og inkluderes i dag på flere flater, og vises på flere arenaer, samtidig som kvaliteten på produksjonene stadig blir høyere. The New York Times beskrev for ca. tre år siden figurteater som en obskur sjanger der hipstere snek seg inn i mørke kjellerlokaler for å se sære dukketeaterforestillinger. I samme artikkel trakk de frem to kompanier som bevis på at figurteater fortjente en plass på de større scenene og gav et håp om figurteatrets fremtid. Begge kompaniene var ledet av nordmenn, begge forestillingene var utviklet og produsert i Norge.

    Vi er overbevist om at den nye kunstneriske lederen kommer til å satse på det hun eller han mener er viktig for norsk figurteater.

    PS:
    Vi merker oss at det i noen miljøer spres en oppfatning om at FiN produserer lite norske produksjoner. Siden 1991 til i dag har FiN produsert/co-produsert ca. 140 produksjoner i tillegg til alle forprosjekter og arbeidsopphold. Av disse 140 produksjonene har 82 (60%) vært norske og 55 vært utenlandske. I de 10 siste årene har tallene vært 16 (40%) norske og 24 utenlandske. Om man i tillegg regner inn de prosjekter FiN har støttet gjennom arbeidsperioder og forprosjekter de siste ti årene, har 65% av disse vært norske. Samlet sett har 53% av alle samproduksjoner og forprosjekter de siste ti årene har vært norske.

    En av strategiene for å utvikle norsk figurteater har vært å tilføre kompetanse fra dyktige kunstnere i utlandet til det norske feltet. FiN har kontinuerlig koblet og oppfordret norske og utenlandske kunstnere til samarbeid. Koblingene er gjennomført via produksjonssamarbeid, kurs og workshops og rett og slett ved å invitere det «figurteater» som vi sjeldnere opplever i Norge.

    Et av kravene fra Nordland fylkeskommune, som eier og administrer Figurteatret, er at forestillingene som produseres ved FiN skal vises i Nordland. Derfor er hovedandelen av visninger i Nordland Fylke. Allikevel spilles flere av forestillingene utenfor Nordland. Blant annet i Troms og Finnmark som del av den Nordnorske Kulturavtalen, som FiN innlemmes i fra 2024.

    Lengre sør i landet samarbeider FiN med festivaler og arenaer som ønsker å vise FiNs samproduksjoner. FiN har ofte støttet og gitt assistanse til de kompaniene som har blitt invitert til bransjefestivaler som Fri Figur, Go Figure, Figurfestspillene i Tønsberg og Figur i Fossekleiva. Og i tillegg andre festivaler eller arenaer som har ønsket å invitere forestillinger som er samprodusert med FiN.

    Hvert år spiller FiNs samproduksjoner 4-500 forestillinger verden over. Av disse er de siste fire årene i snitt 100-150 per år av visningene gjennomført utenfor Nord-Norge, altså sør i Norge innenfor Norges grenser.

    PS. PS.
    Vi er blitt gjort oppmerksomme på en feil på våre hjemmesider. Et eldre dokument som etter en oppdatering har dukket opp og sneket seg inn er et utdrag fra «Plan for musikk og scenekunst 2002-2005», som blant annet omtaler Figurteatrets mål og strategier. Planen ble aldri vedtatt. Dokumentet er nå fjernet fra vår hjemmeside.

  • Anne Helgsen, kunstnerisk leder for Kattas Figurteater og for Figurfestspillene i Tønsberg :

    Det finnes rundt 60 enheter som skaper figur- og dukketeaterforestillinger i dagens Norge. De fleste er frie scenekunstgrupper og enmannsteatre pluss noen institusjonsteatre som har figurteater som bigeskjeft. Aktiviteten og interessen for denne teatersjangeren har aldri vært større. Det burde være en selvfølge at lederstillingen ved Figurteatret i Nordland gikk til en av de mange dyktige kunstnerne som har opparbeidet seg erfaring og kunnskap innen figurteater. I stedet ekskluderes det kunstneriske fagmiljøet gjennom teksten i stillingsutlysningen.
    Dette avspeiler dessverre holdninger som går igjen i den norske figurteaterhistorien. Da Agnar Mykle i 1952 etablert Dukketeatret på Folketeatret, måtte han arbeide innenfor en teaterinstitusjon som egentlig satset på skuespillerteater. Holdningene til dukketeatret innad på teatret var så nedlatende at Mykle til slutt forlot sin stilling i protest.
    Julian og Birgit Strøm overtok ledelsen av Dukketeatret og førte arbeidet videre på Oslo Nye Teater. Men i 1965 fikk også de nok av den nedprioriteringen de ble utsatt for i forhold til skuespillerteatret. De brøt ut og etablerte et selvstendig dukketeater. Oslo Kommune var i ferd medå bevilge penger til virksomheten da Oslo Nye Teaters ledelse grep inn og fikk tvunget og lokket far og datter Strøm inn på «moderteatret» igjen. Det ble argumentert med at dukketeaterkunstnere ikke var i stand til å utøve godt lederskap og bedrive god økonomistyring! Siden den tid har Oslo Nye Dukketeatret vært prisgitt skiftende teatersjefers interesse eller manglende interesse for teaterkunstformen.

    Siden den gang har det blitt opprettet en rekke figurteater-avdelinger og -aktiviteter under formynderskap av institusjoner som ikke hadde figurteater som hovedoppgave. Det gjelder Riksteatret – der figurteaterensemblet er nedlagt. Hordaland Teaters figurteaterensemble forsvant også. Dessuten har Agder Teater lagt ned sin figurteateraktivitet og Den internasjonale Figurteaterfestivalen. Høgskolen i Østfold omdannet Akademi for Figurteater til Norwegian Theatre Academy.

    Figurteatret i Nordland ble grunnlagt i 1991. Det var og er fremdeles landets eneste selvstendige teaterinstitusjon med figurteater som hovedoppgave. Når Preben Faye-Schjøll blir pensjonist etter 16 år i sjefsstolen, er det viktig at stillingen besettes av en fagperson med inngående kunnskap til figurteater og med vilje til å ta del i utviklingen av norsk figurteater.

  • Tormod Lindgen :

    Til Geir Ove og Figurteateret i Nordland.
    Takk for invitasjonen til å debattere videre. Jeg tror den trengs, og den trengs å tas med utgangspunkt i Stamsund, Oslo og verden der ute. Med en kunstart som har så få forankringspunkter i Norge så trenger vi FiN. Et lederbytte er en anledning til å stille spørsmålet hvor går veien videre.

    Dere skriver at dere har en helt bevist strategi på figurteater i Norge. Jeg har lett på web siden deres og funnet følgende målsetting. Den er fra 2004, men det står at den er oppdatert i februar 2021 :
    https://figurteateret.no/figurteateret/om-figurteatret/malsetning.24054.aspx
    Jeg opplever at figurteaterets praksis i liten grad reflekterer målsettingen.
    1 Hovedmålsettingen sier at FiN skal være i forkant i utviklingen av figurteater som kunstform i Norge. Det er ingen tvil om at FiN er en suksess i Stamsund, Nordland fylke og internasjonalt. Problemet er at figurteatermiljø rundt i Norge og publikum generelt ser lite til det. Det er en liten andel norske figurteaterkunstnere på FiN, og FiN er lite tilstede og aktiv sør for Nordland.
    2 FiN er lite aktiv i debatt og synliggjøring av Figurteaterfaget.
    3 I mangel av figurteaterutdannelse i Norge, så har FiN vært lite aktiv i forhold til rekruttering gjennom kursmuligheteroverfor høgskoler etc.
    4 Det står ikke spesifisert antallet norske kontra utenlandske figurteater produksjoner, men FiN har gått fra å produsere 100% til ca 20-30 % norske figurteaterproduksjoner på 30 år. Den andelen må opp .
    5 Det står i målsettingen fra 2004 ingen ting om andre scenekunstformer. Figurteater som kunstart har utviklet seg veldig mye siden da. Jeg ser absolutt slektskapet og relevansen til objektteater, fysisk teater etc. MEN figurteater bør være PRIORITERT.
    6 FiN skal opprette rutiner for visning av institusjonens egen – og samarbeidsproduksjoner i Oslo og øvrige nøkkelsteder i landet. Det er alt for mange gode forestillinger som figurteatermiljøet, og publikum generelt aldri ser noe til sør for Nordland.

    Takk for presiseringen omkring hvorfor dere vektlegger regi og dramaturgi kompetansen. Jeg er av den fulle overbevisning om at kompetanse på disse felt ikke kun kan komme fra regi eller dramaturgi utdannelse. Figurteater er like mye en visuell som tekst/skuespill – scenekunstform.

    Jeg håper FiN får en rekke kompetente søkere, med ulik bakgrunn, som har evne til å arbeide lokalt, nasjonalt og internasjonalt, som brenner for utvikling av figurteater i Norge.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER