Kortslutning fra Ulfsby

Teatersjef ved Det Norske Teatret, Erik Ulfsby mener i sitt innlegg ”Feilslutning frå Iunker” (scenekunst.no, 19.12.2012) at jeg kommer med ”sterke påstandar” i min artikkel ”Brecht på norske scener våren 2012” (scenekunst.no, 18.12.2012), påstander som jeg ikke engang skal ha dekning for.

Bakgrunnen er at jeg skriver om fire Brecht-produksjoner på norske scener våren 2012, blant andre Det gode mennesket frå Sezuan på Det Norske Teatret. Denne produksjonen ligner mistenkelig på en produksjon av det samme stykket, med det samme regi-teamet, på Düsseldorfer Schauspielhaus i 2008. Teatret kunne godt ha informert oss om at produksjonen på Det Norske Teatret bygger på eller er en slags videreføring (hva vet jeg) av produksjonen i Düsseldorf, eventuelt ha forklart oss hvorfor det ikke er slik.

Ulfsby gir meg rett i at regissør Tiedemann og hans team satte opp det samme stykket i Düsseldorf i 2008, noe jeg altså fant ut ved en tilfeldighet, ”men frå der til å slutte at versjonen vår er ein kopi, er det temmeleg langt,” skriver han. Nå skriver jeg ikke at produksjonen på Det Norske Teatret er en kopi, snarere at jeg ikke vet hvordan man bør omtale den: ”Remake? Kopi? Halvimport?”

Men så gjør Ulfsby en listig retorisk manøver:

”Og for å ha det på det reine: Ingen frå Det Norske Teatret har sett versjonen på Düsseldorfer Schauspielhaus, og vi kan derfor ikkje ha noka meining om kor mykje eller lite produksjonane likna hverandre.”

Hvis Ulfsby virkelig mener det han skriver, så mener han altså at hverken han eller andre på teatret har forutsetninger for å si om produksjonen på deres eget hus lignet den i Düsseldorf bitte litt (i form av sceniske sitater og analogier), sånn passe (halvimport?) eller kjempemye (remake? kopi?). Men at jeg kommer med ”sterke påstandar”, det er han sikker på.

Ulfsby henter videre støtte for sitt syn – hva det nå enn skulle koke ned til – i en kommende oppsetning av samme regissør: ”Tiedemann sjølv omtalar sin kommande Tolvskillingsopera som ein re-make frå ei oppsetning i Chemnitz.” Jeg kan ikke se at det styrker Ulfsbys sak at Tiedemann skal kopiere seg selv enda en gang.

Ulfsby avslutter sitt innlegg med følgende fanfare: ”Like greitt å sitere Tidemann sjølv etter å ha fått Iunker sin påstand servert: Was für ein unqualifizierter Unsinn!” Jeg må innrømme at jeg ikke helt forstår hva som skiller ukvalifisert vrøvl fra kvalifisert vrøvl. Hva slags påstand regissøren fikk servert, er det heller ikke lett å vite. Jeg skulle bare ønske at teatret opplyste oss bedre, slik at vi ikke følte oss ført bak lyset.