Paradise Now Verk produksjoner Foto: Foto: Verk produksjoner

– Kommer ikke kunsten til gode

– I stedet for å få fram det ene talentet kunne man heller gitt 40 talenter et sted å jobbe, mener dansekunstner og koreograf Solveig Styve Holte om regjeringas nye kulturpolitiske satsing, Talent Norge.

Nylig lanserte regjeringa sin nye kulturpolitiske satsing, Talent Norge, et offentlig- privat samarbeid, med 30 millioner statlige kroner i startkapital. Satsingen skal, ifølge kulturminster Thorhild Widvey, gjøre «unge talenter bedre rustet i den internasjonale konkurransen om bli verdens beste».

Talent Norge er blitt etablert som aksjeselskap med delt eierskap mellom Kulturdepartementet og de to kulturstiftelsene Sparebankstiftelsen DNB og Cultiva. Styreleder er tidligere Kringkastingssjef, høyrepolitiker og direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon, John G. Bernander. – Dette er et spennende og nyskapende prosjekt. Styrets hovedoppdrag blir å jobbe med å få privat kapital inn i satsingen og å samarbeide med kulturinstitusjonene for å bidra til at de får fram de aller beste talentene, sier Bernander.

Med i styret har han bl.a. rektor Cecilie Broch Knudsen ved KHIO, regissør Bentein Baardson og Ingrid Røynesdal, direktør i Oslo-Filharmonien. Mangemillionær og filantrop Trond Mohn er også med. En av styrets første oppgaver blir å hente inn mer penger til aksjeselskapet.

Begeistring og skepsis
Initiativet er så langt blitt tatt imot med både begeistring og skepsis.

”Talentutvikling, enten vi snakker om virtuost fiolinspill eller kamp om tiendedeler, handler om å ta på alvor unge menneskers ærgjerrige mål om å lykkes. Om å legge til rette for gleden ved å realisere drømmer”, skriver Aftenpostens kommentator, Torstein Hvattum.

Men det ”unge talentet”, dansekunstneren og masterstudenten i koreografi, Solveig Styve Holte (bildet under), fnyser av hele initiativet: – Det kan være at dette hjelper en enkeltstående danser til å få seg et oppdrag i Italia el.l., men det kommer ikke kunsten til gode, sier hun. – Det er helt andre ting enn denne toppidrettstankegangen som trengs for å bygge et spennende felt å være i som kunstner. Jeg hører de sier dette skal være for alle, men satsingen er åpenbart først og fremst rettet mot utøverne. Men i mitt felt er det veldig få som kun er enten utøver eller koreograf. De fleste jobber med en kombinasjon.

Holte peker på den vanskelige øvingssituasjonen for dansekunstnere.

– Det skorter mer på talentfulle oppdragsgivere enn på de enkelte talentene. Og i Oslo fins det jo knapt en residens eller et studio hvor det går an å jobbe. I stedet for å få fram det ene talentet kunne man heller gitt 40 talenter et sted å jobbe. Det som trengs er gode miljøer og gode kolleger framfor denne gammeldagse romantiske tankegangen om det store talentet, sier Solveig Styve Holte som er i innspurten med sitt mastergradsarbeid i koreografi ved KHIO. Et arbeid som skal vises på Black Box Teater i juni. 

Det virtuose talentet
Fredrik Hannestad, regissør i det prisbelønte teaterkompaniet Verk Produksjoner er enig med Holte.

– Dette er jo den gamle greia om igjen. Det er det enestående, virtuose talentet som liksom skal ”oppdages”, også skal vi alle sammen bli imponert. Det er en tankegang som er meg fremmed, sier Hannestad. Verk produksjoner er kjent for forestillinger som er skapt og utviklet av skuespillerne i fellesskap. Dette gjelder ikke minst den som nå er på veien, Paradise Now (hovedbildet).

– Ut fra hvilke kriterier er det man måler et ”talent”? Jo, ofte det virtuose. Men i vår verden er det det ikke-virtuose som gjør det spennende. Vi jobber med former som det ikke finnes noen målestokk for. I det virtuose blir det ofte dødt. Vi klapper for noen som er flinke til å spille, men hva så? Har det skjedd noe av interesse? Det virtuose er gjerne noe man skjuler seg bak. Det skaper avstand. For oss i Verk er det derimot viktig å komme seg vekk fra det virtuose og gjerne over mot et mer autentisk, barnlig uttrykk hvor vi utsetter oss for noe vi ikke kan. Med den tankegangen åpner man for et mer humanistisk uttrykk som ikke er virtuost og uoppnåelig, sier Hannestad.

Kapitalistisk myte
– Dette er jo en av de mest sentrale mytene som kapitalismen er bygget på og som mengder av amerikanske filmer handler om: Den ene mot røkla. Men et såkalt talent kommer jo vanligvis ikke ingensteder fra. Det står gjerne et miljø bak, et fellesskap. Jeg synes det er viktigere å stimulere miljøene framfor de enkelte talentene, sier Fredrik Hannestad som minner om at det allerede er en jungel derute.

– Er det noe sted hvor det virkelig er kamp så er det i kunstfeltet. Bare tenk på hvordan de fleste av oss praktisk talt lever fra hånd til munn, uten noe sikkerhetsnett og pensjonsforsikring. Vi er jo et prekariat, vi driver rundt fra oppdrag til oppdrag og lever akkurat slik som de høyrefolka vil vi skal leve. Her er det kun midlertidige ansettelser og total fleksibilitet! sier Hannestad.

RELATERTE ARTIKLER +
KOMMENTAR
  • Karen Sofie Foss :

    Det er vanlig å regne at kulturinstitusjoner som feks teaterene, Nasjonalballetten og CB, BBT, BIt og mange andre aktive produksjons – og programmeringshus allerede ser talenter som støttes og utvikles: Det er vel det som er del av teatersjefens/ledelse ansvar, å interessere seg for scenekunstnere som er markante på en eller flere måter og gi dem plass og muligheter: Da snakker vi om begavete personer som kan jobbe med og i scenekunst. M.a.o. en talentspeiding og utvikling foregår allerede i etablerte og/eller tradisjonelle og offentlige støttede kulturselskaper. Unge begavelser, feks med musikk – og eller dansetalent trenger en spesiell oppfølging i oppvekst og utdanningsår: Her har det trolig vært en manko på ressurser og/eller fokus som må til? For det er krevende og det tar tid. Slik debatten nå løper, kan det virke som Talent Norge først og fremst skal delta i arbeidet for det sistnevnte: Våre unge nye utøvere som trenger oppfølging? Med det mener jeg å si at det lett kan tolkes ( i denne debatten) at å følge opp andre former for talent, kan virke til å gå litt i næringen for så mange andre som allerede prøver å fange opp talent og gir dem utfoldelsesmuligheter? For å være konkret: Det er vel ganske sikkert at feks CB og/eller BIT kunne selv gjerne trengt mer midler til oppfølging av kunstnere som har særpreg og distinksjon: Er tanken da at organisasjonene nå skal måtte inngå i samarbeid med Talent Norge om talentfokuset? Jeg legger til, (kanskje for noen lesere, en kommentar mer på sidelinjen), men likevel er det viktig: Kr. 30 mill (Talent Norge summen) kunne skapt nok ett dansekompani med arbeidsplasser for de mange norske dansebegavelsene som allerede finnes og som nå frilanser under veldig usikre forhold. Jeg nevner eksemplet, for det må være mulig å forvente at regjeringens talentprogram er avstemt med noen (utdannings – og kulturpolitiske) tanker om framtidens arbeidsplasser for talenter som er utviklet/skal utvikles?

  • Eivind Haugland :

    Det som også er problematisk med Talent Norge, er at man nok en gang oppretter en ny institusjon istedenfor å styrke de som allerede finnes. Hvor mye kommer det ikke til å koste å drifte og administrere denne organisasjonen, penger som isteden fullt og helt kunne kommet “talentene” til gode? Om målet er å fange opp de talentene som står mellom skole og høyere utdanning, ville det f.eks. fra et scenekunstperspektiv vært mye mer interessant og produktivt om man brukte disse midlene på å bygge opp sterke barne- og ungdomsteatre på teaterinstitusjonene rundt omkring i landet. Der eksisterer allerede den fysiske og administrative infrastrukturen, og det ville dermed blitt et sted hvor unge scenekunsttalenter kunne fått utvikle seg i et profesjonelt miljø. I tillegg ville man kunne tatt seg av både de utøvende og de skapende talentene, også innen flere faggrupper enn bare skuespillere. Samtidig, som også flere har nevnt, hvor er det tenkt at disse talentene skal jobbe i etterkant? Mens kulturministeren sier at hun er opptatt av å styrke det frie scenekunstmiljøet, oppretter hun altså en ny institusjon, samtidig som hun f.eks. foreløpig har vegret seg for å tildele de få tiltrengte millionene som skal til for at det frie teater-, dans- og filmmiljøet i Trøndelag skal få et skikkelig visningssted på Rosendal Teater. For å snakke Høyre-språket; et slikt visningssted vil garantert øke både tilbud og etterspørsel betraktelig, og dermed også sørge for flere jobber og muligheten til utvikling av sterke kunstnerskap. Når skal kulturministeren begynne å lytte til feltets behov, og ikke bare trumfe gjennom egne idéer?!

  • Trond Okkelmo :

    Chris Erichsen, jeg konstaterer at scenekunst.no har intervjuet to kunstnere som synes eg å mene å ha forstått hva Talent Norge vil bety – eller rettere ikke bety – for deres kunstarter. Et alternativ kunne jo ha vært en åpenhet fra de tos side, ja, kanskje en forventning ogjhåp om at dette kan vise seg positivt. men akk, nei, en smule åpenhet var kanskje for mye å forvente seg. Du kunne ganske sikkert ha intervjuet noen andre som var positive, men du fant kanskje ikke noen slike kunstnere.

  • Trond Okkelmo :

    Fredrik Hammerstad, dersom jeg klapper for en klassisk utøver, eksempelvis pianist, så klapper jeg ikke for det virtuose, men for musikkforståelsen, innlevelsesevne, dypdykket i komponistens verk og evnen til å formidle musikken til meg og nå meg. Det du kaller det virtuose er en teknikk som enhver stor utøver må ha for å kunne formidle noe interessant. Men jeg skjønner av din kommentar at du ennå ikke har skjønt hva en Leif Ove Andsnes formidler, og han var et meget ung talent som noen så en gang og hjalp til videreutvikling. Verk produksjoner er kunst i første reke, men ikke uttal deg så bastant om kunstdisipliner som du enten ikke har greie på eller som ikke berører deg.

  • Trond Okkelmo :

    Det er helt tydelig at de som har uttalt seg ikke har peiling på hvorledes talenter innen klassisk musikk utvikles, så for denne kunstdisiplinen er i alle fall Talent Norge mer enn velkommen.

  • Talent Norge :

    Hei igjen, beklager, vi vil heretter signere innlegg fullt ut. Kommentarene fra Talent Norge her er skrevet av Janne Gro Rygg, i rollen som fungerende daglig leder inntil permanent daglig leder er ansatt.

  • Karen Sofie Foss :

    Kommentar 1: Utdanningspolitikken i Norge legger opp til at barn og unge i vanlig oppvekstår og i grunnleggende skolegang IKKE lenger skal tilgang til kvalitativ kunstfaglig opplevelse. Kunst som praksis skal søkes av barn og unge, les: foreldre/familie, på frivillig basis, feks ved å søke kulturskolene. Foreløpig forskning bla om den norske kulturskolen, viser at sosiale klasseforskjeller opprettholdes: Rockegitaren velges av rockegutten, ballettkursene av ballettfamiliene. Kulturskolene har uttalt at det er en forutsetning for deres kurser, inkl. evt. talentspeiding, at barn og unge har hatt eksponering til kunstfaglighet, også gjennom vanlig skolegang. Til tross for dette, legges kunstfagene i skolene systematisk ned, senest med holdningen at fagene ikke en gang trenger kvalifiserte veileder. Utdanningsambisjonene står vel litt i strid med Talent Norges ambisjoner?

    Kommentar 2: For barn som har særlig dansetalent, vil det være bra om Talent Norge kunne klare å fange dem opp: Men JA hvor jobber disse talentene etter endt utvikling/veiledning/utdanning? Dette er i hvert fall ett svært viktig spørsmål når det gjelder dansekunst i Norge: Foreløpig finnes det bare to fullfinansierte (av det offentlige) dansekompanier, som kan gi arbeid, etter endt utdanning: Nasjonalballetten og Carte Blanche AS. En rekke begavete kunstnere ellers, arbeider med bruk av hånd til munn metoden i det prosjektbaserte dansefeltet. Forholdene i prosjekt-feltet er ikke tilrettelagt for å støtte opp om ett bestemt eller flere utvalgte dansetalent, hvor de fleste medvirkende må gjøre mye mer enn bare å danse eller skape, for å overleve. De som virker mest, er de som er multibegavet, men altså ikke de som er særegent og spesialisert begavet.

    Kommentar 3: Både i NB og CB legges det opp til at norske danse-talenter konkurrerer på lik linje med resten av verdens talenter, hvor talentutviklingsprogrammer og tyngre utdanninger allerede er mye mer etablert.

    Kort sagt: Det er en del mer-arbeid som må legges i talentutviklings-ambisjonene, enn bare å fange opp og gi sjanser i norske begavelser i unge år, for at ambisjonene ikke bare skal gå opp i røyk?

    Det er også svært viktig å kunne skille mellom kunsttalenter som skal/kan bli utøvere og de som skal/kan bli skapende kunstnere: NB tenker helt sikkert utvikling av en danser, (norsk ballerina?) ifbm med de mulighetene som ligger i Talent Norge, mens hvordan definerer man ett skapende talent, feks de koreografiske talentene? Måler man personens talent i form av personnes oppkomme av godt håndverk, nyttige ideer, filosofiske refleksjonsevner, grublende sinn? Den norske kulturpolitikken har jo lenge lagt mer vekt på utøvende begavelser, enn skaperkraft? I synet på den begavete skapende kunstner, er Ultima sjefen inne på ett viktig poeng. En del kunstarbeid og talent lar seg ikke helt organisere eller disponere på oversiktlige og forutsigbare måter. Tiden vil vise … ?

  • Scenekunst.no :

    Tusen takk for interessant debatt her i kommentarfeltet! På Scenekunst.no forsøker vi å være konsekvente på at innlegg i kommentarfelt skal skrives under fullt navn (se nederst på forsiden vår), for at alle skal vite hvem de diskuterer med. Facebooks løsning er ikke ideell her for den som diskuterer på vegne av en organisasjon. Men jeg vil likevel oppfordre Talent Norge og andre i samme situasjon til i fremtidige kommentarer å skrive i kommentaren hvem som snakker og hvilken rolle vedkommende har i organisasjonen. mvh, Hild Borchgrevink, redaktør for Scenekunst.no

  • Talent Norge :

    Det er synd hvis “klisjeer fra idrettsverdenen” blir stående i veien for det som alle er enige om, at det er viktig å hjelpe talenten opp og fram. “Den gammeldagse romantiseringen av enkelttalentet” kan ses på som en versjon av myten om det romantiske kunstnergeniet, som alle også er enige om ikke avspeiler dagens kunstverden. For å lykkes, må Talent Norge henvende seg til det private næringsliv og det politiske miljø på måter som ikke støter de talentmiljøene vi ønsker å gi støtte til. Kommentarer og reaksjoner som disse er derfor veldig viktige i vårt videre arbeid, og vi vil lytte nøye til alle som engasjerer seg både i forhold til hva vi gjør og hva vi sier.

  • Talent Norge :

    Viktige spørsmål dette, denne satsingen handler selvsagt ikke om flest piruetter eller å spille fortere. Hva utgjør kjernen i kunstnerskap og god kunst overhodet, er nettopp kunstens og kunstnernes oppgave å utforske og stadig utfordre. Under romantikken ble det skapt en myte om den ensomme kunstner. Idag tror vel de færreste på kunst og kunstnere uten kontekst. Talent Norge vil aldri kunne gi alle svar eller løse alle problemer, men søke nye samarbeidsformer og nye løsninger som kan bidra til å utvikle og forløse kunstnerisk energi.

  • Talent Norge :

    Noterer. Men hei, hvem har sagt at denne satsingen bare skal komme utøvere, enkelttalent og virtuoser til gode? Tvertimot, målgruppen er både enkeltpersoner og grupper. Vi har også tro på gode miljøer og gode kolleger er viktig for den enkelte kunstner og for kunsten selv. Ingen blir stor kunstner i et vakuum. Talent Norge ønsker å kunne bidra til bærekraftige kunstnerskap, ikke til gjentagelse av romantisering og myter.

  • Brit Steinsvik :

    Ja, dette hadde vært noe å få til i Oslo. Som figurteaterprodusent, er alle deler av en produksjon viktig, så et tverrfaglig miljø ville vært mitt i blinken. I Tromsø på begynnelsen av 1990-tallet klarte kunstnergruppene å samle seg rundt “Kysten kultursenter” slik at vi kunne inspirere hverandre og bruke av hverandres ekspertise og kunnskaper innen, film , foto, scenografi, teater, forfattere osv… Håper Oslo kan få til et slikt kreativt hus for profesjonelle kunstnere med støtte fra regjering og gode bidragsytere 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER