S C E N E K U N S T
Kritikk Debatt Intervju Nyheter Kalender Musikk Dans Teater Opera Kunst Politikk
Kristina Kjeldsberg – 22. juni 2018

Kjære Heddakomite og Heddajury : Det er noe jeg ikke forstår

The Book of Mormon. Foto: Fredrik Arff. Scenograf: Gjermund Andresen. Kostymedesignar: Ingrid Nylander. Lysdesignar: Torkel Skjærven. Avbildet: Frank Kjosås og Marvin Amoroso


Publisert
22. juni 2018
Sist endret
26. mai 2023
Tekst av

Debatt Teater

Del artikkel
https://scenekunst.no/sak/kjaere-heddakomite-og-heddajury-det-er-noe-jeg-ikke-forstar/
Facebook

Book of Mormon ble nominert til mange priser, og mottok tre, i årets Heddapris. Dramaturg Kristina Kjeldsberg henvender seg her til Heddakomiteen og Heddajuryen og sier at det er noe hun ikke forstår.

Heddapris er stas. Og først og fremst: Takk for at dere lager denne festen. Heddaprisen gir nasjonal oppmerksomhet til teatret og til hva som kanskje er det beste som har blitt laget på norske scener i løpet av året. Hva som vinner vil kunne gi en slags fjær i hatten for den produserende enheten – politikere vil kunne bruke nominasjoner og vinnere i festtaler. Heddaprisen gir også en viss internasjonal oppmerksomhet. Andre land som arbeider med tilsvarende kaster et blikk på hvilke nominasjoner og vinnere det blir: Hva rører seg i Norge for tiden, mon tro?

Med dette i mente er det noe jeg ikke forstår helt. Det ene er kategorien Beste scenetekst. Her trenger jeg fortsatt hjelp. For meg hjalp det ikke at Kristian Seltun gikk ut og forklarte kriteriene. I år var to oversettelser og (som jeg ser det) ett regiarbeid nominert i kategorien Beste scenetekst. Den siste skal jeg ikke henge meg opp i for der henger jeg med i forståelsen av hva en scenetekst er og kan være. Men oversettelser? Jeg mener at en tilsvarende sammenstilling er på sin plass. La oss si at vi skal kåre årets beste norske bok. Og prisen går til oversetteren av for eksempel Ken Follet sin siste roman. Ville forlagsbransjen ha reagert da? Hva skulle vi sagt på bokmessen i Frankfurt? Hva ville forfatterne selv tenke? Det finnes interesse for den nordiske dramatikken – Heddaprisen er et utstillingsvindu – hva har vi som bransje å by på her? Jeg for min del er nå for eksempel ganske interessert i å få lese vinneren av den danske Raumert-prisen Julie Maj Jakobsens Aftenlandet som vant prisen for Årets dramatiker.

Jeg stiller meg også undrende til at Book of Mormon er nominert i såpass mange kategorier. Ikke fordi den ikke var bra, i sin sjanger var den strålende. Men det er vel strengt tatt en slags kopi med sterke føringer fra opphavsmennene? I tillegg kan man se denne forestillingen rundt om i verden så særlig spesiell er den sånn sett ikke, selv om den er oversatt til nynorsk.

Book of Mormon er vel også blitt en forestilling som egentlig ikke behøver så mye statlig støtte, sånn sett passer det godt i det politiske landskapet vi befinner oss i. Det kan fort bli et blått argument for hvor scenekunsten bør bevege seg eller hente sine kunstnere fra. Dette kan kanskje bli farlig for utøvende kunstnere med egen agenda her hjemme i Norge?

Jeg har ingenting imot kassasuksesser eller import av scenekunst, jeg tenker stort sett more is more, å tiltrekke seg nye grupper til teatret – skape blest og trompetfanfare – endelig et lite stykke Amerika i Norge, det er fint nok. Men jeg mener at en nasjonal pris bør prisgi sine egne kunstnere, løfte dem frem, satse på dem og gjennom det gi dem flere muligheter. Hva dyrkes frem i drivhuset Norge? Og her har vel Heddaprisen et slags ansvar?

Ordsammenstillinger i kategorier betyr noe. Priser betyr noe – utover den vinneren som velfortjent får den. For det er åpenbart at alle nominerte fortjener pris, og mange andre som ikke er nominert fortjener også pris. Da jeg hørte jury begrunnelsene for hvorfor den og den fortjente å vinne slo det meg – at oj, jeg hører at jeg kjenner mange denne teksten kunne passet til. Nok om det; til syvende og sist er det gøy med noen flaggskip. Men hva får sjampisflaska knust i baugen for å seile ut med sine gallionsfigurer? Hva signaliseres, hva heies frem, hvilken presedens får det og hvor går veien videre?


S C E N E K U N S T
Utgiver

Scenekunst.no A/S Scenekunst.no er en redaksjonelt uavhengig nettavis for profesjonell scenekunst og tilhørende kulturpolitikk. Vi følger Norsk redaktørforenings redaktørplakat.

Scenekunst.no er medlem av Norsk Tidsskriftforening. Scenekunst.no er støttet av Norsk kulturfond. Fra 2016 er tidsskriftet organisert som et almennyttig aksjeselskap med NTO, DTS, NSF og NoDA som eiere og bidragsytere. Fagforbundet Teater og Scene gir også årlig støtte.

Redaksjonen
Annonser

Vil du annonsere på scenekunst.no?

Kunnskapsmedia AS Sture Bjørseth +47 954 36 031 annonser@scenekunst.no