S C E N E K U N S T
Kritikk Debatt Intervju Nyheter Kalender Musikk Dans Teater Opera Kunst Politikk
Erik Honoré – 16. desember 2013

Kilden - en epilog

Kilden teater- og konserthus. Foto: fra Wikipedia


Publisert
16. desember 2013
Sist endret
26. mai 2023
Tekst av

Debatt

Del artikkel
https://scenekunst.no/sak/kilden-en-epilog/
Facebook

INNLEGG: Uenigheten mellom Kilden og undertegnede handler ikke om misforståelser eller at jeg og andre kritikere ikke kjenner realitetene. Debatten handler om en vidt forskjellig oppfatning av hva som er kvalitet, skriver Erik Honoré.

Kildens direktør benytter et par velkjente debattknep når han 9. desember imøtegår min kritikk av institusjonens programpolitikk. Det første er å tillegge motstander meninger han ikke har, for så å argumentere imot disse standpunktene. I og med at Kilden-ledelsens svar er personlig istedenfor saksorientert, bør jeg – for siste gang – gi uttrykk for hva jeg faktisk mener. Det er feil når Baardson skriver at jeg "blir kvalm av" klassisk musikk, siden jeg aldri har sagt at jeg ikke liker klassisk musikk, kun at det må være mulig å gjøre mer originale valg innen sjangeren.

En annen kjent teknikk er å lage karikaturer. Baardson tegner et bilde av meg som elitist, motstander av pop og rock, i tillegg til amatør-hater. Bakgrunnen min bør tvert imot vise svært brede musikkinteresser. Noen eksempler på artister jeg har jobbet med som musiker og produsent: Brian Eno, David Sylvian (pop, elektronisk m.m.), Unni Wilhelmsen, Velvet Belly/Anne Marie Almedal (pop), Claudia Scott (country), fortolkinger av Wagner og Schumann (klassisk), Nils Petter Molvær, Arve Henriksen, Sidsel Endresen (improvisasjonsmusikk), Dai Fujikura (samtidsmusikk). Noen av disse musikerne er amatører, det vil si at de lever helt eller delvis av noe annet enn musikken. Mange av dem er selvlærte. Tar vi med John Paul Jones fra Led Zeppelin, som vi har hatt besøk av to ganger på Punkt-festivalen, burde rock også være rimelig godt dekket.

Men én påstand stemmer: Jeg mener at originalartister er bedre enn tribute-band. Eksempelvis ville Paul Simon eller Peter Gabriel ha vært bedre valg enn et tribute-band. Eller en hvilken som helst norsk artist sammen med Kristiansand Symfoniorkester, eller Björk med orkesteret, eller seks forskjellige toppartister over seks dager – mulighetene er mange med Kildens budsjetter, og en oppsetning av en Pink Floyd-kopi i Fjæreheia med 3D-mapping og annen kostbar teknologi matcher honorarene til enhver toppartist som fyller Oslo Spektrum, for eksempel.

En begrepsmessig presisering: Jeg burde egentlig i hele denne debatten brukt begrepet "tribute band" istedenfor ”coverband”, fordi det er en mer korrekt betegnelse på et band som inkluderer det visuelle aspektet og hvor formålet er å bli så lik originalen som mulig – altså en imitasjon/reproduksjon. Bandet som Kilden har som hovedsatsing i Fjæreheia er et slikt tribute-band. Wikipedia definerer det greit:

"The main way in which a tribute band differs from a cover band that simply plays songs by other artists, is that it strives to capture every nuance of the imitated artist's actions and appearance for a perfect imitation."

Det ekstreme eksempelet er selvsagt Elvis-imitatorer. Grunnen til at coverband-begrepet ble brukt, var at jeg tror flere kjenner til det enn tribute-band. Men det er altså litt unøyaktig.

Baardson hevder ellers at store produksjoner ”subsidierer det smale”. Det er en sannhet med modifikasjoner. Siden for eksempel en musikaloppsetning er enormt ressurskrevende, går den sjelden med overskudd. Dermed kan man påstå at den pompøse tradisjonalismen som kjennetegner Kildens programprofil, går på bekostning av kvalitet og nyskaping.

Et annet debattknep er å gi inntrykk av at undertegnede er den eneste som synes Kildens programmering er visjonsløs. Men det er mange som har kritisert Kildens oppfatninger: Kjetil Nordhus, Toffen, Ellen Horn, Fædrelandsvennens musikkanmelder. 10. desember kom leder av regilinja på Kunsthøgskolen med et utspill i Klassekampen der han fremfører liknende innvendinger som meg. 11. desember ga Norges viktigste dramatiker Jon Fosse uttrykk for det samme. La oss gjerne høre flere stemmer i debatten. Kilden forsvarer med nebb og klør valget av reproduksjon fremfor original, men er det så sikkert at publikum er enige – når de skjønner at Kilden kunne fått originalartister for samme budsjett?

Coverband er noe man velger når man ikke har råd til originalartister. Og hva ønsker og krever de offentlige tilskuddsyterne som finansierer Kilden? Stat, kommune, fylkeskommune? Er ikke dette egentlig også en politisk sak?

Denne debatten handler om mangelen på en kunstnerisk visjon. Det er veldig spesielt at ledelsen i Kilden mener at en coverversjon utgjør noe ”helt nytt og høyst originalt”. Kilden disponerer en stor del av kulturmidlene som tilflyter landsdelen. Da er det alvorlig når de bruker midlene på reproduksjoner istedenfor originaler – og ikke engang forstår at dette er et problem. I enhver annen disiplin – sport, vitenskap, forretningsliv – ville kravet om originalvare og kvalitet ha vært ukontroversielt. Man vet at hvis man legger lista for lavt, så får man et middelmådig resultat. I kulturdebatten blir de som ønsker kvalitet og debatt stemplet med at de representerer ”forakt for andres smak og behag”. Dette er overraskende når det kommer fra Kilden.

Kilden og undertegnede er grunnleggende uenige. Uenigheten handler ikke om misforståelser eller at jeg eller de andre kritikerne ikke kjenner realitetene. Debatten handler om en vidt forskjellig oppfatning av hva som er kvalitet, om reproduksjon er like bra som original – og om hva som er en offentlig finansiert kulturinstitusjons samfunnsoppgave.


S C E N E K U N S T
Utgiver

Scenekunst.no A/S Scenekunst.no er en redaksjonelt uavhengig nettavis for profesjonell scenekunst og tilhørende kulturpolitikk. Vi følger Norsk redaktørforenings redaktørplakat.

Scenekunst.no er medlem av Norsk Tidsskriftforening. Scenekunst.no er støttet av Norsk kulturfond. Fra 2016 er tidsskriftet organisert som et almennyttig aksjeselskap med NTO, DTS, NSF og NoDA som eiere og bidragsytere. Fagforbundet Teater og Scene gir også årlig støtte.

Redaksjonen
Annonser

Vil du annonsere på scenekunst.no?

Kunnskapsmedia AS Sture Bjørseth +47 954 36 031 annonser@scenekunst.no