Julekalender #8

Dagens julekalender beveger seg fra opera til teater. Operasjef Katharina Jakhelln Semb stilte følgende spørsmål til regissør Sigrid Strøm Reibo:

Du er utdannet i Moskva, regisserte din første opera med NOSOs La Boheme i vår og vant deretter Hedda for to av dine teateroppsetninger, Black Rider og Misantropen. Kan du si litt om hvordan du opplever arbeidsprosessen mot en operapremiere fremfor i teater? Hva kan du ta med deg fra opera til teater og omvendt?

Strøm Reibo svarer:

Det er sikkert mange med mer erfaring enn meg innen både teater og opera som kunne svart på dette uten å komme inn på de helt åpenbare forskjellene, så med fare for å kjede de mange kloke hoder må jeg fortelle at jeg opplever den største forskjellen mellom de to kunstformene å være musikken.

Når jeg jobber med en teatertekst forbereder jeg meg i første omgang med å fordype meg i forfatterens liv og virke, jeg prøver å trenge inn under huden, forstå forfatterens indre liv, lete etter dennes verden og teater. Videre i prosessen lager jeg konsept og rammer, da er jeg som oftest fri til å kutte i teksten, legge til musikk, forme forestillingen som jeg vil uavhengig av forfatter eller tradisjon.

I opera er forfatteren, komponisten, særdeles mye mer tilstedeværende. Den emosjonelle regien er allerede fastlagt, musikken er en ramme som man må studere, analysere og konstant forholde seg til, både kunstnerisk og teknisk. For en operaregissør er utfordringen å klare å skape et eget kunstnerisk konsept som er nyskapende samtidig som det respekterer den formen musikken gir.

Når det gjelder selve prøveprosessen opplever jeg kanskje den største forskjellen å være at en solist kjenner materialet og kan det utenat til første prøvedag, mens en skuespiller begynner med blanke ark og skal oppdage stoffet selv. Jeg personlig jobber veldig fritt i en teaterprosess; det handler om å improvisere og prøve ut alle muligheter og ideer innenfor en selvskapt ramme, før man begynner å samle det hele til en forestilling et par uker før premiere. Forskjellen er at i opera jobber du med en gitt form, mens i teateret skaper du denne formen selv.

Det befriende med opera er det storslagne; de store, poetiske bildene og emosjonene. Innen teater er smakseggen mye smalere, det skal så lite til før noe blir for eksempel alt for sentimentalt. I opera er det sentimentale en forutsetning; man går i operaen for å få føle og bli berørt. Hvis teater er blyanttegningens kunst, så er opera det bredpenslede oljemaleriets. Jeg opplever det som veldig berikende å få lov til å jobbe med begge kunstformer.

Jeg tror opera kan inspireres av teaterets ønske om å finne originale, personlige løsninger, og streben etter å alltid unngå det som har blitt gjort før. Mens teateret kan av opera inspireres til å tenke større og mer helheltlig, og ikke være redd for de store, poetiske bildene.

Det er i allefall det jeg blir inspirert til.

Sigrid Strøm Reibos spørsmål går til regissør og dramatiker Yngve Sundvor:

Vi kommer jo fra samme skole og tradisjon i Russland hvor arbeid med klassiske tekster er en stor del av utdanningen. Jeg er selv veldig glad i å sette opp klassikere, jeg finner mye god motstand i dem, og opplever nettopp denne motstanden som inspirerende. Du har inntil nylig også jobbet mye med klassikere, men de siste årene har du begynt å skrive og utvikle tekster selv. Jeg lurer på om du kunne gå litt inn på hvordan dette startet, og hva dine erfaringer er med å skrive og jobbe som regissør med egne tekster kontra å jobbe med klassikere?