Jørgen Knudsen

Jørgen Knudsen ny scenekunstkonsulent

Her er den nye scenekunstkonsulenten! Kjemiingeniør, punk-komponist og scenekunstner Knudsen får kalde føtter av oljeklondyke, men ikke av sin nye rolle.

Hvorfor søkte du jobben som scenekunstkonsulent?

– Det var veldig attraktivt for meg å søke da stillingen ble utlyst igjen, Jeg var kommet i en fase i livet hvor jeg søkte mot noe nytt. Stillingen som scenekunstkonsulent gir meg mulighet til å fortsette å følge scenekunsten på nært hold, men fra et annet ståsted enn tidligere. Jeg har tidligere sittet i flere fagutvalg og kjenner mekanismene i Kulturrådet ganske godt. Jeg har arbeidet som kunstner og kurator og har derfor lang erfaring som søker selv. Jeg kan se stillingen fra flere sider og jeg tror det vil være en styrke.

Hvorfor finnes denne stillingen, sånn helt kort?

– Stillingen ble opprettet 01.01.98 etter flere år hvor tilskudd til frie sceniske grupper ble administrert vekselvis fra Kulturdepartementet og Kulturrådet via Riksteatret. Kjerneoppgaven er å foreta en faglig kunstnerisk vurdering og prioritering av søknader til ordningene for fri scenekunst.

 Du er utdannet kjemiingeniør, men er kunstner. Hvordan skjedde det?

– Da jeg i 1980 var ferdig utdannet kjemiingeniør, mest med fokus på mikrobiologi og fabrikkplanlegging/prosessering, var jeg en broiler til den første nasjonale oljeklondyken, og jeg begynte etterhvert å å få kalde føtter. Var det dette jeg egentlig ville?

Jeg ble så  mer og mer dratt inn i punk-kulturen. Ikke kun musikken eller klærne, men en del av de uttalte holdningene og spesielt “Do-It-Yourself»-holdningen passet meg godt. Jeg søkte meg mer og mer i en retning av selvlaget musikk og en visualisering av denne. På den tiden var jeg like inspirert av tendenser fra Berlin som fra London. Veien til scenekunst var da kort. På begynnelsen av 80-tallet, da jeg skapte mine første auditive gestalter, besto miljøet også av en rekke aktører innen visuell kunst og litteratur, og jeg ble påvirket av dette, og miljøet i Bergen besto av mange spennende mennesker som fortsatt holder på. På 80-tallet begynte jeg etterhvert på  å studere kunsthistorie og teatervitenskap.

Du er mangeårig medlem av scenekunstkollektivet Baktruppen. De siste årene har du vært kunstnerisk leder for Dansefestival Barents.  Hvorfor dans?

– Baktruppen var ikke akkurat et dansekompani, men heller mer åpen for å inkludere danseriske elementer i sine produksjoner, men det var ingen regel. Mitt forhold til scenisk dans er mer knyttet til mine kompositoriske og dramaturgiske bidrag til flere kunstnere og kompanier som fokuserer på bevegelsesorienterte iscenesettelser. 

Som festivalleder i Hammerfest for DanseFestival Barents la jeg vekt på å vise bredden i dansekunsten, fra den klassiske teknisk orienterte dansen til de mest hybride forvridde formene, med tematikk relevant for Hammerfest, samtidig som festivalen skal være en arena for nordnorsk dansekunst. 

Dans og teater – gir det mening å skille?

 – Det finnes mange hybride former som man vanskelig kan kalle hverken det ene eller det andre. Etter min mening kan man skille mellom dans og teater, i hvert fall grovt sett, men mye av all den spennende scenekunsten vi har i dag, er forskjellige grader av hybrider. Ikke bare dans i en teatral setting eller scenisk tekst i en danseforestilling, men uttrykk som også utfordrer og tar materialet formmessig videre. Det viktigste er uansett å følge med på hva kunstnerne er opptatt av, snarere en å tenke i etablerte kategorier.

I 2014 fjernet regjeringen en forskrift om tilskudd til fri scenekunst, der stillingen som scenekunstkonsulent var hjemlet. Mange scenekunstnere har vært opptatt av denne endringen og har vært redde for at stillingen skulle forsvinne, eller at konsulenten heretter ville få begrenset sitt handlingsrom. Er det noe å være redd for? Har du friheten du trenger i denne jobben?

– Nei, jeg er ikke spesielt redd for noe. Etter debatten ble reist, har det vært tydelig oppslutning om stillingen og dens funksjon i kunstfeltet og internt i Kulturrådet.

 

Hva gruer du deg mest til i den nye jobben?

Ingen ting akkurat nå. Det er fortsatt en uke til jeg begynner.

 

Hva gleder du deg mest til?

Å komme i gang. 

Les Hanne Nordvågs intervju med Jørgen Knudsen i Dansefestival Barents fra november 2015 her.

RELATERTE ARTIKLER +

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER