S C E N E K U N S T
Kritikk Debatt Intervju Nyheter Kalender Musikk Dans Teater Opera Kunst Politikk
Julie Rongved Amundsen – 17. januar 2020

- Jeg ser etter noe som inviterer til utforskning

Hildur Kristinsdottir. Foto: Anders Borchgrevink


Publisert
17. januar 2020
Sist endret
26. mai 2023
Tekst av

Intervju

Del artikkel
https://scenekunst.no/sak/jeg-ser-etter-noe-som-inviterer-til-utforskning/
Facebook

Trenger teatret dramatikken? Hva gjør en tekst til en scenetekst? Den nye kunstneriske lederen for Dramatikkfestivalen, Hildur Kristinsdottir svarer på spørsmål om dramatikk og eget kunstnerisk virke.

I høst ble det kjent at Hildur Kristinsdottir er ny kunstnerisk leder for Dramatikkfestivalen. Noen ble kanskje overrasket over at festivalen, som plukker ut dramatiske tekster som ikke har vært oppført tidligere, skulle ledes av en scenekunstner som ikke har sin bakgrunn fra det teksttunge teatret eller dramatikken. Dramatikkfestivalen finner sted annet hvert år, og neste festival blir sommeren 2021, men fristen for innsendelse nærmer seg og er 30. januar 2020. Hildur Kristinsdottir svarer her på spørsmål om festivalen og om hennes forhold til dramatikk og scenetekst.

Da vi først avtalte at vi skulle gjøre et intervju var det fordi du var blitt utnevnt som ny kunstnerisk leder av Dramatikkfestivalen. Hva tenker du om denne rollen?

Jeg tenker at det er et veldig viktig verv som derfor også kjennes litt skremmende. Det er en fin mulighet til å være med og løfte frem scenetekst, og selvsagt dramatikerne bak de utvalgte tekstene. Det kjennes stort å ha fått denne tilliten. Jeg har jo ikke har min bakgrunn i det klassiske teatret med den klassiske dramatikken, men jeg jobber i dag likevel mer og mer bevist med tekst i forestillingene mine. Jeg har bakgrunn som danser før jeg utdannet med til skuespiller og var lenge litt redd for mye tekst på scenen. På en måte er teksten det siste elementet jeg begynte å utforske, jeg startet i det fysiske og visuelle.

Etter hvert er jeg blitt veldig glad i tekst, også å skrive selv. Men det at jeg er blitt glad i jobbe mer tekstfokusert har jeg holdt litt hemmelig for meg selv, så da ble jeg spurt var jeg litt sånn oi, har det kommet ut at jeg er blitt så opptatt av tekst? Jeg tenker også at noe av det mest spennende med rollen er at jeg ikke primært leter etter tekster som jeg selv skal løse og iscenesette. Selv om jeg jo skal ha regien på en av tekstene vi juryen velger ut under festivalen. Sammen med resten av juryen leter jeg etter tekster som jeg er nysgjerrige på å få se på scenen.

Hva betyr dramatikk i teatret for deg? Er det forskjell på scenetekst og dramatikk eller er ordene synonymer?

Dramatikk tilhører på en måte en tradisjon. Det som er interessant med dramatikken som brukes i en teaterforestillinger er at teksten har et potensiale til å overleve det teatrale øyeblikket . Overleve forestillingen den var skrevet til og få en selvstendig reise videre. Dramatikk kan bli et slags tidsvitne fra den tiden det ble skrevet, og kanskje også dersom det er god dramatikk si noe om tiden teksten til en hver tid settes opp i. Selv om det kanskje ikke er et nødvendig kriterium for at det skal være god tekst for scenen.

Det er nok en viss forskjell på dramatikk og scenetekst. Men i mitt kunstnerskap har jeg ikke brukt tid til å tenke på hvilken tekst som skal defineres som dramatikk og hva som scenetekst. Så jeg er litt usikker på om jeg skal definere hva forskjellen egentlig er. Klassisk dramatikk er noe du kan sitte og lese og få en kunstnerisk opplevelse av uavhengig av oppsetning, og det er ikke gitt at all scenetekst fungerer på den måten.

Tanken om dramatikeren kan føles litt konservativ, som om man ser for seg en mann med fjærpenn og skrivebord, og ikke som en person som er med på teaterprosessen. Samtidig etterlyses det hele tiden mer ny norsk dramatikk på scenene. Hvor tenker du at dramatikeren står i dag?

Jeg kommer fra en teatertradisjon der dramatikeren ikke har vært ypperstepresten, og det har jeg nok med meg. For meg er det å jobbe med teater en kollektiv prosess og jeg jobber med likestilt dramaturgi. Da har teksten både blitt skrevet i prosessen på gulvet, men også før prøvestart. Jeg har som regissør mindre erfaring med å jobbe med tekst som er skrevet løsrevet fra en bestemt produksjon. Men det gjør jo også at jeg er veldig nysgjerrig på prosessen der teksten blir til i enerom. Jeg gleder meg virkelig til å lese det som kommer inn, få dykke inn i andres kunstnerskap og tanker For meg har det derfor vært veldig viktig med sammensettingen av juryen. I tillegg til meg som er instruktør, utøver og skriver tekst har jeg med, to erfarne dramaturger, en litteraturkritiker og en skuespiller. Dermed representerer vi flere perspektiver og teatertradisjoner.

Tror du at du ble spurt om ta dette vervet er et ønske om å åpne opp for hvordan man tenker rundt scenetekst?

Ja, jeg håper kanskje det. Jeg vet jo ikke akkurat hvordan de har tenkt. I fjor satt jeg i juryen for barn og unge, og jeg har også tidligere regissert en forestilling på festivalen, så jeg har jo kjennskap til den. Samtidig kan det jo tenkes at det har noe å gjøre med at jeg er interessert i klassiske tekster selv om jeg stort sett har arbeidet med klassisk litteratur gjennom arbeidet med Klassikere for kids. Kanskje har det at jeg har vært opptatt av teater for barn og unge har spilt en rolle. I år skal vi ikke har flere juryer. Det er den samme juryen som skal utnevne tekster og vi ønsker også å mota takster skrevet for et yngre publikum.

Kan du si litt om hvordan Dramatikkfestivalen plukker ut tekster og prosessen fra innsending til festival?

Det er en anonym innsendelse. Vi har frist nå 30. januar. Det gjør kanskje denne festivalen litt spesiell at vi behandler alt anonymt. Jeg håper at det gjør at vi også får inn ferske stemmer. I det miljøet jeg tilhører skriver jo de fleste scenetekst, men de gjør det kanskje i prosess, de tenker ikke nødvendigvis på seg selv som dramatikere så jeg håper jo kanskje at det at jeg nå sitter som kunsteriskleder kan bidra til at det kommer tekster fra flere hold

Årets jury består av Siri Løkholm Ramberg, Njål Mjøs, Ine Willman og Bernhard Ellefsen og meg.

Jeg leser på Dramatikkfestivalen sine sider at teksten som sendes inn ikke kan ha vært satt opp før. Utelukker ikke det de scenetekstene som blir til i ensemblets arbeid med forestillingen og fremhever de dramatikerne som jobber alene?

Det er mulig at det er tilfellet. Men i en skriveprosess der du har hatt prosjekt så har du jo kanskje mye tekst som ikke er kommet med, og ofte har tekst kanskje blitt utviklet i forprosjekter som ikke har blitt til fulle produksjoner ennå. Kanskje vil det handle om å omstrukturere og bearbeide tekster sette inn i ny kontekst.

Da vi skrev Lille Leiolf, som jeg laget sammen med blant andre Eirik Willyson i høst, satte vi oss etter hvert et mål om å skrive teksten slik at den senere skulle kunne løsrives fra forestillingen vår. For det er noe i teksten som tilhører den spesifikke produksjonen , men ikke alt. Så hvis man tenker seg et visuelt prosjekt som har noe tekst, kan man tenke seg at det finnes arbeid som kan sendes inn og vurderes som dramatikk, men hvis det er nøyaktig det samme som har vært satt opp før, så kvalifiserer det ikke.

Da jeg satt i juryen i fjor opplevde jeg at flere tekster ikke ba om en oppføring, det ble som om det ikke ble plass til meg til å tilføre noe ved en oppsetning. Jeg ser etter noe som har en åpning eller rom som inviterer til videre utforskning og lek, og som jeg blir skikkelig nysgjerrig på å se løst på en scene selv om jeg kanskje ikke har en anelse om hvordan jeg selv skulle satt det opp.

At teksten trenger rom er ganske interessant når man snakker om hva scenentekst er.

Ja, det er veldig komplekst. Det står i utlysningen til dramatikkfestivalen at teksten er skrevet for scenen. Det tenker jeg betyr at teksten skal invitere til en eller annen form for oppsetning. Likevel tenker jeg at hvis man står i det scenarioet at man ser en tekst som gir en fantastisk leser opplevelse, men vi i juryen likevel ikke skjønner hvordan den skal bli satt opp, så må den jo bli valgt. Vi må jo bare finne rett instruktør til jobben. Jeg håper festivalen kan utfordre hva slags tekster scenen trenger. Fordi det er anonymt håper jeg jo at etablerte dramatikere kan være ennå djervere en de kanskje vanligvis er. Jeg er veldig glad for at jeg får mulighet til bare å lese tekster uten å måtte tenke på hvordan jeg selv skal løse alle sammen på scenen. Det må noen andre finne ut av, men teksten er god!

Du har jo bakgrunn fra det frie feltet og er utdannet ved Akademi for Scenekunst i Fredrikstad. Som du selv har sagt noen ganger nå, så har du ikke selv bakgrunn fra en teaterform der teksten har vært dominerende. Hvordan jobber du med tekst i ditt eget scenearbeid?

Jeg har i mine produksjoner for det meste utviklet teksten selv og sammen med de jeg har jobbet med, men jeg har også iscenesatt flere romaner. I de siste to forestillingene som jeg har laget sammen med Eirik Willyson har vi jobbet mer som dramatikere på forhånd før prøvestart. Jeg tenker at den dramatiske teksten skal inn i et visuelt univers. Det er en av brikkene i en større helhet. Bevegelse er også tekst, lyd er også tekst, og tekst er bilder. Jeg har vært litt redd for replikker, og kanskje er det derfor har jeg likt å jobbe med romaner. Da vi gjorde Til fyret av Virginia Woolf, så var det nettopp det at den var sprekkfull av bilder som fascinerte. Derfor syntes jeg også at det var en roman som passet til teatret. Det er jo ikke bedre enn å lese den, men kan gi en annen inngang til romanens univers. Jeg ser alltid etter bilder i teatret.

Du tenker fremdeles likestilt?

Ja, særlig når jeg regisserer uten å være med å spille selv. I Lille Leiolf var jeg jo på scenen nesten hele forestillingen, og teksten fikk kanskje større plass enn i andre forestillinger jeg har gjort

Var ikke Lille Leiolf også et litterært prosjekt?

Jo, det var det. I utgangspunktet var det et prosjekt der vi skulle prøve å skrive mange ulike løsninger på en fortsettelse for Henrik Ibsens Lille Eyolf. Det utviklet seg til å bli et skriveprosjekt hvor vi konserterte oss om å faktisk skrive en helhetlig historie, et sammenhengende narrativ jeg hadde skissen til manus klar til første prøve. Noen ting måtte vi kjenne på gulvet, og bearbeide teksten sammen med de ulike skuespillerne, men det var ikke sånn at skuespillerne improviserte frem tekst.

Er det å tenke at det er et så tydelig skille mellom det frie feltet og institusjonene når det kommer til estetikk og bruk av tekst litt gammeldags? Nærmer de seg hverandre?

Det frie feltet er jo veldig mye forskjellig, også om vi kun tenker på reppertoaret til de programmerende scenene. Da vi spilte Lille Leiolf på de programmerende teatrene Black Box teater, BIT Teatergarasjen og Rosendal Teater tenkte jeg over at vi med den forestillingen skilte oss litt ut fra resten av programmeringen. Forestillingen har flere referanser til en tradisjonell teatertradisjon. Men likevel føler jeg at forestillingen hørte hjemme på de scenene. Jeg jobbet på Trøndelag Teater rett før den produksjonen, da jeg hadde regi på Bildet av Dorian Gray av Oscar Wilde. Der merket jeg at skuespillerne jobbet med teksten på en annen måte enn det jeg var vant til. Jeg fikk utfordret meg selv veldig til å bruke tid på å forstå setningene jeg selv hadde skrevet. Jeg fikk så mange spørsmål som gjorde at jeg måtte gruble skikkelig og dykke mye dypere ned i teksten enn jeg hadde gjort tidligere. Men det er vanskelig å sette fingeren på hva de forskjellene egentlig var. Resultatet blir kanskje ikke så ulikt, men prosessen opplevdes ulik. Jeg arrangerte min første leseprøve, jeg hadde aldri vært på en før, og har aldri startet noen prosesser på den måten. Det var enormt lærerikt. Så jeg er nysgjerrig på å skjønne mer om eventuelle skiller mellom teatertradisjonene.

Er dramatikk viktig? Trenger teatret teksten?

Ja, all kunst er viktig. Scenekunst er ekstra viktig. Scenekunst står i dag for en av de få situasjonene vi må oppleve noe sammen i samme rom. En kollektiv kunstopplevelse. For meg er ikke dramatikken mer viktig enn det andre elementene i en forestilling, for meg er den helhetlige opplevelsen viktig.

Ikke alle forestillinger trenger teksten. Jeg har sett flere forestillinger jeg virkelig har likt og blitt rørt av hvor jeg ikke egentlig har fått med meg akkurat hva selve den skrevne teksten handlet om. Teksten er ikke viktigere enn de andre elementene, men dramatikken åpner opp for en opplevelse også etter at forestillingen er over, når neste regissør setter opp samme tekst i en het annen kontekst. Teater er en kollektivt opplevelse. Du kan jo selvfølgelig lese dramatikk for deg selv, men teksten har det i seg at den ønsker å åpne seg opp på en romlig måte.


S C E N E K U N S T
Utgiver

Scenekunst.no A/S Scenekunst.no er en redaksjonelt uavhengig nettavis for profesjonell scenekunst og tilhørende kulturpolitikk. Vi følger Norsk redaktørforenings redaktørplakat.

Scenekunst.no er medlem av Norsk Tidsskriftforening. Scenekunst.no er støttet av Norsk kulturfond. Fra 2016 er tidsskriftet organisert som et almennyttig aksjeselskap med NTO, DTS, NSF og NoDA som eiere og bidragsytere. Fagforbundet Teater og Scene gir også årlig støtte.

Redaksjonen
Annonser

Vil du annonsere på scenekunst.no?

Kunnskapsmedia AS Sture Bjørseth +47 954 36 031 annonser@scenekunst.no