Illustrasjon fra Bevegelsen

Ja! til Jeg! til Vi! til Yeah! til Je!

INNLEGG: Ideen med å legge DHPDH frem på Spleis var å åpne en prosess i dansekunstfeltet. Alle, også Sidsel Pape, kan være med på å forme denne bevegelsens innhold og retning videre, skriver Brynjar Bandlien i dette svaret til Pape.

Rett før sommeren inviterte Dansens Hus ti – tolv dansekunstnere til et møte om mulighetene for å åpne studioscenen på huset for det frie scenekunstfeltets aktiviteter.

Kunstnerne som ble invitert, står bak rammene Rethink Dance, Mind the Gap, Improfestivalen, En Kveld, Gromt Møte og NoDas diskursgruppe, sistnevnte står bak forumet spleis, samt tre koreofgrafistudenter fra KHiO.

Møte nr 1
På dette første møte ønsket Dansens Hus å holde seg åpne. De inviterte dansekunstnerne la frem sine ulike rammer, hvordan de oppstod og hvordan de fungerer. Ingen av kunstnerne ønsket umiddelbart å flytte sine rammer inn på Dansens hus, men møtet ble opplevd positivt, og Dansens Hus inviterte til nytt møte to uker senere.

I tiden mellom det første og det andre møtet på Dansens Hus, samlet de inviterte dansekunstnerene seg i en bevegelse og skrev et visjonsskrift eller manifest ved navn Dansens Hus På Dansens Hus (DHPDH).

DHPDH
Visjonsmanifestet tar utgangspunkt i hvordan mange dansekunstnere organiserer seg, arbeider og viser sin kunst i Oslo i 2013, og legger frem forslag og ønsker for hvilke strukturelle endringer som må til fremover for at det frie dansekunstfeltet skal kunne vokse inne blant de institusjonene som har som mål å fremme dansekunsten.

For eksempel er forslaget Sidsel Pape nevner i sin artikkel – ´Je! til at 1% av norsk oljefond skal gå til dansekunst´ – en kommentar til de rødgrønnes kulturløft der 1 % av brutto nasjonalprodukt skal gå til kultur. Dette skal selvfølgelig ikke forstås som et konkret forslag. Dette forslaget er, som store deler av manifestet, visjonært. Bevegelsen tør å drømme stort i en tid der det er lite trolig den nye regjeringen vil følge opp løfter om verken den ene eller den andre prosenten.

DHPDH er et resultat av alle som er med på å skrive det. Derfor er det også fullt av ulike behov, ønsker, drømmer, motsigelser og selvmotsigelser. De som til nå har vært med på å skrive, mener at et manifest anno 2013 ikke trenger være hugget i stein. Høytlesning av DHPDH vil foregå hos alle de ulike aktørene som er representert i Bevegelsen (se over). Det at DHPDH kun eksisterer på nett og deles gjennom høytlesning, gjør manifestet fleksibelt og dynamisk.

Møte nr 2
På det neste møtet med Dansens Hus hadde Bevegelsen ekspandert til å inkludere 15 dansekunstnere. DHPDH ble presentert for Dansens Hus i form av høytlesning, og Bevegelsen innviterte Dansens Hus til å legge hele saken frem for det frie dansekunstfeltet i forumet Spleis. Dansens Hus ønsket manifestet forkortet ned til ti punkter, og at tittelen skulle endres. Dette fordi Dansens Hus fryktet at DHPDH ville skape urealistisk høye forventninger i dansekunstfeltet, og da også påfølgende skuffelser.

Her ønsker vi å oppklare: det er Bevegelsen som har skrevet DHPDH og som tar ansvarer for de forventinger og eventuelle skuffelser DHPDH måtte medføre. Dansens Hus har på ingen måte stilt seg bak DHPDH.

Bevegelsen hadde intensjon om å legge DHPDH ut på framtidsdans.no og sende lenke til den ut med Spleis-invitasjonen som går ut fra  Danseinformasjonen i god til før Spleis. Dansens Hus kalte inn Ann-Christin Berg Kongsness og undertegnede til ekstra møte og uttalte stor motvilje mot publiseringen av DHPDH. Siden DHPDH fortsatt var under utvikling, kom Bevegelsen til slutt frem til å vente med å publiseringen og i stedet legge teksten frem for dansekunstfeltet på Spleis.

Møte nr 3
Bevegelsen hadde et tredje møte med Dansens Hus to dager før spleis, der Dansens Hus la frem et mer konkret forslag om å åpne studioscenen to dager i april (under Dansens dager) og tre dager i mai 2014. På dette møtet var ytterligere to nye dansekunstnere med i Bevegelsen.

Spleis
Spleis#7 onsdag 16. oktober gikk, i motsetning til hvordan det kan fremstå i Sidsel Papes beskrivelse, overmåte bra. Dobbelt så mange som vanlig møtte frem. Vi var rundt 60 dansekunstnere både fra det etablerte miljøet, studenter, tre dansekunstinstitusjoner (Dansens Hus, Danseinformasjonen og Rom for Dans) og andre dansekunstinteresserte. Altså var flere sjikt av feltet tilstede og flere generasjoner representert.

Un-Magritt Nordseth og Saskia Wieringa la frem Dansens Hus invitasjon om å åpne studioscenen på huset i fem dager på våren 2014. De gjorde også rede for hvorfor de i første runde kun hadde invitert de ti-tolv dansekunstnerne.

DHPDH ble så lest høyt av og for de fremmøtte, selv om kanskje ikke alle opplevde det slik Pape har valgt å fremstille det. Diskusjonen etterpå handlet om hvilken retning Bevegelsen og DHPDH skal ta videre. En ung dansekunststudent kommenterte at det mest spennende med invitasjonen er at den virkelig er åpen og at veien videre ikke er planlagt.

Siden Spleis#7 forrige onsdag har antallet deltakere i Bevegelsen økt til 58 dansekunstnere. Hele ideen med å legge DHPDH frem på Spleis var nettopp å åpne prosessen med å forme en ny Bevegelse i dansekunstfeltet.

Alle, inkludert Sidsel Pape, kan være med på å forme Bevegelsens innhold og retning videre.

Denne Bevegelsen har bare akkurat såvidt begynt og benytter seg herved av anledningen til å invitere enda flere dansekunstnere til å være med. Bare gå inn på www.framtidsdans.no og klikk på linken BEVEGELSEN (tidl. DHPDH).

Til slutt vil jeg takke Sidsel Pape for å løfte denne debatten videre inn i det offentlige rom der den hører hjemme.

RELATERTE ARTIKLER +

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER