Knut Alfsen. Foto: Lars Opstad

Innspill til ny støtteordning for etablerte kompanier

Forbundsleder i Norsk Skuespillerforbund lanserer i dette debattinnlegget noen tanker om hvordan en ny støtteordning for etablerte kompanier burde utformes.

Kompanier i det frie feltet opplever ofte å miste sitt eksistensgrunnlag når støtte fra Kulturrådet og andre fond bortfaller. Mange kompanier som er midt i spennende kunstneriske prosesser og har stor aktivitet, har opplevd dette. Dette har også våre kulturpolitiske myndigheter innsett. I scenekunststrategien som Abid Raja la fram rett før han gikk av som kulturminister, signaliseres det at kulturdepartementet vil utrede hvordan en tilskuddsordning kan innrettes. Anette Trettebergstuen følger opp med å foreslå at det bevilges fire friske millioner til formålet. Nå er kulturdepartementet i gang med utredningsarbeidet og et samlet fritt scenekunstfelt applauderer. Når diskusjonen dreier inn på hvordan det nye tilskuddet skal fordeles; hvilke kompanier som skal støttes og hvilke kriterier som skal ligge til grunn, er meningene imidlertid delte. I dette innlegget vil jeg presentere Norsk Skuespillerforbunds (NSF) synspunkter.

NSF er en fagforening og interesseorganisasjon som organiserer 1640 profesjonelle skuespillere. Bare 152 av skuespillerne i Norge har fast jobb. Resten arbeider i kortere eller lengere perioder hos skiftende arbeidsgivere og oppdragsgivere. Svært mange av våre medlemmer arbeider i det frie scenekunstfeltet – i all fall i perioder av sin yrkeskarriere. Det er i denne delen av skuespilleres arbeidsmarked vi registrerer at skuespillere tjener dårligst og i tillegg har de dårligste sosiale rettighetene. NSF er opptatt av at skuespillere som arbeider i det frie feltet skal ha rett til dagpenger, sykepenger og pensjonsoppsparing.

Ofte engasjeres skuespillere feilaktig som oppdragstakere og dermed mister de disse og andre rettigheter. Dette gjelder også de som arbeider i etablerte kompanier i det frie scenekunstfeltet. Vi registrerer dessverre at mange av kompaniene ikke er like profesjonelle når det gjelder administrasjon og ivaretakelse av arbeidsgiverrollen som de er i sin kunstneriske produksjon. Vår analyse er at den viktigste årsaken til dette er mangel på ressurser og perioder med lav omsetning. NSF foreslår derfor at det etableres et administrativt profesjonaliseringstilskudd for etablerte kompanier.

De eksisterende ordningene med kunstnerskapsstøtte og prosjektstøtte fra Norsk kulturfond gir primært støtte til produksjon av scenekunst, og ordningene bør etter NSFs syn styrkes med mer midler. Når støtte skal gis til enkeltkunstnere og konkrete kunstprosjekter innen det frie scenekunstfeltet må tildelingen naturligvis skje på grunnlag av en skjønnsmessig kunstnerisk vurdering. Dagens ordning med fagfellevurdering for å foreta slike vurderinger, er en modell som er godt etablert og som har stor legitimitet. Vi tenker oss profesjonaliseringstilskudd for etablerte kompanier i det frie feltet som en tilleggsordning som skal brukes til å drifte og profesjonalisere driften. Hensikten er å bygge opp stabile kompanier som ikke faller gjennom i samme øyeblikk som de mister støtte andre steder for på den måten å sikre skuespillere trygge og forutsigbare arbeidsforhold også når de arbeider i det frie scenekunstfeltet. Profesjonaliseringstilskudd vil være et incitament for scenekunstkompaniene til å drive profesjonelt og følge lover og gjeldene avtaler i feltet.

Et etablert kompani i det frie scenekunstfeltet skiller seg fra privatteatrene ved at det er scenekunstnere selv som eier og styrer selskapet. Det skiller seg også fra prosjektgrupper som er dannet for å gjennomføre én enkelt oppsetning. NSF foreslår derfor å definere et etablert kompani på denne måten: Et etablert scenekunstkompani er en produksjonsenhet for scenekunst som er eid og drevet av scenekunstnere og som er registrert under eget navn og organisasjonsnummer i Brønnøysundregisteret.

For å kunne motta profesjonaliseringstilskudd etter den modellen vi foreslår, må et etablert kompani kunne dokumentere profesjonell aktivitet i en nærmere definert periode. Dette kommer til uttrykk gjennom hvor mye kompaniet har utbetalt i lønn til sine faste og midlertidige ansatte siste regnskapsår. Det kan settes en nedre grense – for eksempel på kr. 200.000 – som kompaniet må ha utbetalt i lønn forrige regnskapsår for å komme inn under ordningen. Størrelsen på tilskuddet beregnes så i prosent av dokumentert lønnsutbetaling.

Profesjonaliseringstilskudd skal brukes til dekning av kostnader til blant annet:

  • sikker drift, med alt det innebærer av lønnsbetalinger, A-melding, rapportering til Brønnøysundregisteret, hms-arbeid osv.
  • sikring av etterlevelse av lov- og avtaleverk (arbeidsmiljølov, tariffavtaler, skatteregler mv.)
  • etablering og oppfølging av varslingsrutiner for eventuell trakassering og andre kritikkverdige forhold i kompaniet
  • leie av lokaler til kontor, lager og prøver
  • vedlikehold av utstyr og prosjektering og søknadsskriving i forbindelse med ny produksjon

Kompaniene som mottar tilskudd skal dokumentere at midlene er benyttet til slike formål. Dersom et kompani har lav aktivitet et år og ikke kommer opp i denne samlede lønnsutbetalingen, bortfaller støtten. Derfor kan ordningen baseres på objektive kriterier. Før et kompani har fått godkjent sitt første regnskap i Brønnøysundregisteret har det vært i drift i halvannet år. Det er også mulig å fastsette lengre funksjonstid før kompaniet kan omfattes av ordningen. Med denne definisjonen og avgrensningen vil trolig om lag 50 kompanier i dag være kvalifisert til profesjonaliseringstilskudd.

Antallet kompanier som blir kvalifisert til tilskudd vil avhenge av hvilken minimumsgrense som settes for totale lønnsutbetalinger som grunnlag for å komme inn under ordningen. Tilskuddsbeløpet til det enkelte kompani vil avhenge av kompaniets samlede lønnskostnader og hvilken prosentsats som velges for ordningen. På denne måten vil kompaniene motta ulikt tilskudd avhengig av dokumenterte tidligere lønnskostnader – og dermed også av kunstnerisk aktivitet.

Ordninger som vil kreve skjønnsmessige vurderinger av kompaniene – enten det gjelder deres status som etablert eller deres kunstneriske kvalitet, vil nødvendigvis medføre kostnader til administrasjon både hos kompaniene, som må skrive utførlige søknader, og hos bevilgende myndigheter, som må behandle søknadene. Dessuten tar vurderingsprosessene tid, og de skaper uforutsigbarhet for kompaniene. Det er NSF sitt syn at fordelingen av et tilskudd med formål å profesjonalisere kompaniene i egenskap av produsenter og arbeidsgivere best kan gjøres ved å etablere en regelstyrt ordning. På denne måten sikres det samtidig at mest mulig av de bevilgede midlene kommer kompaniene til gode direkte, og at minst mulig går til å dekke administrative kostnader knyttet til selve ordningen.

Skjønnsmessig vurderte produksjonstilskudd kan med letthet styrkes gjennom de ordningene som allerede er i drift. Det er ikke behov for å etablere nye organer for å vurdere kvalitet på kunsten i det frie scenekunstfeltet. Det er samtidig verdt å merke seg at også profesjonaliseringstilskuddet vi foreslår, vil være treffsikkert også med tanke på å nå fram til kompanier med høy kunstnerisk kvalitet. Det økonomiske grunnlaget kompaniene har for å betale ut lønn til sine ansatte, kommer gjennom produksjonstilskudd fra fagfellevurderte støtteordninger. Salgsinntektene kommer fra visning av forestillinger i Den kulturelle skolesekken, på de programmerende scenene, kulturhus eller andre visningsarenaer som også gjør kunstneriske kvalitetsvurderinger før de programmerer en forestilling. Vi anser derfor ikke at det medfører noe problem for scenekunstkvaliteten om akkurat denne ordningen gjøres regelstyrt.

Norsk Skuespillerforbund vil derfor oppfordre kulturministeren til å etablere en ny tilskuddsordning for etablerte kompanier i det frie scenekunstfeltet som har som formål å styrke scenekunstnernes stilling som lønnstakere. Dette vil bidra til en profesjonalisering av denne delen av scenekunstfeltet og sikre at kunstnerne får bedre lønns- og arbeidsbetingelser inkludert tilsvarende sosiale rettigheter som andre arbeidstakere i Norge.

KOMMENTAR
  • Grethe Henden :

    Dette er et interessant innspill som med andre ord betyr kompanier som har profesjonell produsent. Det er stort sett produsenter som ivaretar oppgavene som listes opp for «profesjonalisering» Det er et fag og en profesjon! Da bør selvfølgelig relevant lønn for denne faggruppen også inkluderes i beregningen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER