Bilde: Ingun Bjørnsgaard, foto Erik Berg

Ingun Bjørnsgaard åpner Bjørvika-operaen

Koreograf Ingun Bjørnsgaard får æren av å lage den første rene
danse-forestillingen i den nye Bjørvika-operaen. Hennes verk får
premiere 24. april 2008 på Scene 2.

Av Julie M. Løddesøl

Det er mye forvirring og hemmelighetskremmerier
rundt åpningsprogrammet i det nye operahuset i Oslo i april til
neste år. Selve gallaåpningen 12. april 2008 blir en sammensatt
forestilling med både dans og opera. Men i dag er det klart at den
norske koreografen Ingun Bjørnsgaard skal lage den første
danseforestillingen i Operaen, på sidescenen, Scene 2. Den ennå
navnløse forestillingen blir i to akter, med nyskrevet musikk av
henholdsvis Henrik Hellstenius og Rolf Wallin, som skriver musikk
til hver sin akt. De to aktene blir forskjellige, men skal henge
sammen i en helhetlig helaftensproduksjon. Bjørnsgaard lager
koreografien til begge aktene.

Ærefullt

-Det er et veldig ærefullt oppdrag, og en flott utfordring å få
bruke hele apparatet til et stort kompani, sier Ingun Bjørnsgaard
til scenekunst.no. Hun har tidligere gjort to enaktere for
Nasjonalballetten, Standard arabesque og Billeder med et
skær av skrøbelighed
.

-Jeg har aldri gjort en så stor produksjon før,
og det er en veldig kompleks oppgave. Musikken vil være nyskrevet –
vi er kommet frem til at begge komponistene skal bruke strykere fra
Den Norske Operas Orkester, sammen med elektroakustisk musikk, og
vi skal ha med to sangere. Jeg kommer til å bruke rundt 10 dansere
i forestillingen, sier Bjørnsgaard, som for tiden er i Bergen der
hun koreograferer Carte Blanches festspillforestilling. Så snart
hun har hatt premiere der 23. mai, gyver hun løs på dette
prestisjeoppdraget.

En av de unge, ”tunge”

Ingun Bjørnsgaard (44) er en av de ”tunge”, unge koreografene i
Norge, med sitt eget internasjonalt anerkjente kompani, Ingun
Bjørnsgaard Prosjekt, som ble etablert i 1992. Bjørnsgaard har
jobbet tett med Carte Blanche, og har som selvstendig koreograf
også bred erfaring også fra utlandet, blant annet fra oppdrag for
Stockholmsoperaen og Komische Oper i Berlin. Bredden vises også ved
at hun for eksempel hadde koreografien til Nationaltheatrets 100
års jubileumsforestilling, Stor stue for ingenting.

Scene 2 i Bjørvika-operaen er en Black Box scene,
altså et fleksibelt scenerom som kan ta 400 publikummere, men
konfigureres med 11 forskjellige oppsett, helt ned til et publikum
på 100.

-Denne scenen kommer til å bli viktig for
Nasjonalballetten, sier Den Norske Operas ballettsjef, Espen
Giljane, til scenekunst.no. Han anser derfor Bjørnsgaard-premieren
som vesentlig for kompaniet. Den største og første helaftens
hovedscene-forestillingen for Nasjonalballetten i Bjørvika-operaen
blir en måneds tid etter åpningen 12. april. Hva dette blir, er
ennå ikke offentlig. Scene 2-forestillingen blir altså først.
Hvorfor har han valgt Ingun Bjørnsgaard som koreograf til den?

Særegen stil

-Ingun er en av de få norske koreografene som er etablert i
utlandet, og hun har en særegen stil, som jeg syns kler
kompaniet.

-Hvordan vil du beskrive stilen
hennes?

-Den er moderne med mye humor – subtil humor.
Hennes koreografi kan være fysisk veldig krevende. Ingun
Bjørnsgaard gir gjerne danserne visuelle bilder og frihet for dem
til å skape dans innenfor hennes rammer, forteller han.

Ballettsjefen fikk i Dagbladet forrige helg
kritikk, blant annet fra koreograf Kjersti Alveberg, for at han
ikke brukte norske koreografer nok. Hvordan kommenterer han den
kritikken i dag?

Ettertraktete salgsvarer

-Repertoaret for Nasjonalballetten må jo være i balanse. På
Youngstorget har vi to premierer hver sesong, en tre-akters
forestilling og en helaften. Per i dag er det få, kanskje ingen
norske koreografer som bruker et klassisk dansespråk. Jeg mener det
er viktig å bringe inn de mest anerkjente internasjonale
koreografene. De krever mye teknikk av danserne, som øker
kompaniets kompetanse. Hvis vi skal ha et klassisk kompani må vi
derfor ha inn slike krefter. Jeg hadde ikke gjort jobben min
ellers.

Espen Giljane legger til at det har kommet norsk
koreografi ut av Septemberdans, som bygger på
”utprøvingsverkstedet” Ballettoriet, og NOKO, en nordisk
koreografisatsing. Det tar tid å utvikle neste generasjon
koreografer, sier han.

–Men hva med Kjersti Alvebergs generasjon, de
som er i 50-årene?

-Jeg må gjøre noen valg, rett og slett. Og da har
jeg valgt koreografer som både kan utfordre danserne og bringer inn
publikum. Hos både Jo Strømgren og Ingun Bjørnsgaard har jeg sett
en utvikling, de er begge anerkjent og brukt i utlandet, de bringer
publikum inn i salen, og er derfor ettertraktete salgsvarer, for å
si det slik, avslutter han.

RELATERTE ARTIKLER +

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER