Ballettsjef Espen Giljane i Den Norske Opera har valgt å la koreograf Ingun Bjørnsgaard få lage ballettens åpningsforestilling på Bjørvikaoperaens Scene 2. Premiere blir 24. april 2008. Foto: Erik Berg
Ingun Bjørnsgaard åpner Bjørvika-operaen
Publisert
29. april 2007
Sist endret
26. mai 2023
Del artikkel
https://scenekunst.no/sak/ingun-bjornsgaard-apner-bjorvika-operaen/
Koreograf Ingun Bjørnsgaard får æren av å lage den første rene danse-forestillingen i den nye Bjørvika-operaen. Hennes verk får premiere 24. april 2008 på Scene 2.
Av Julie M. Løddesøl
Det er mye forvirring og hemmelighetskremmerier rundt åpningsprogrammet i det nye operahuset i Oslo i april til neste år. Selve gallaåpningen 12. april 2008 blir en sammensatt forestilling med både dans og opera. Men i dag er det klart at den norske koreografen Ingun Bjørnsgaard skal lage den første danseforestillingen i Operaen, på sidescenen, Scene 2. Den ennå navnløse forestillingen blir i to akter, med nyskrevet musikk av henholdsvis Henrik Hellstenius og Rolf Wallin, som skriver musikk til hver sin akt. De to aktene blir forskjellige, men skal henge sammen i en helhetlig helaftensproduksjon. Bjørnsgaard lager koreografien til begge aktene.
Ærefullt
-Det er et veldig ærefullt oppdrag, og en flott utfordring å få bruke hele apparatet til et stort kompani, sier Ingun Bjørnsgaard til scenekunst.no. Hun har tidligere gjort to enaktere for Nasjonalballetten, Standard arabesque og Billeder med et skær av skrøbelighed.
-Jeg har aldri gjort en så stor produksjon før, og det er en veldig kompleks oppgave. Musikken vil være nyskrevet – vi er kommet frem til at begge komponistene skal bruke strykere fra Den Norske Operas Orkester, sammen med elektroakustisk musikk, og vi skal ha med to sangere. Jeg kommer til å bruke rundt 10 dansere i forestillingen, sier Bjørnsgaard, som for tiden er i Bergen der hun koreograferer Carte Blanches festspillforestilling. Så snart hun har hatt premiere der 23. mai, gyver hun løs på dette prestisjeoppdraget.
En av de unge, ”tunge”
Ingun Bjørnsgaard (44) er en av de ”tunge”, unge koreografene i Norge, med sitt eget internasjonalt anerkjente kompani, Ingun Bjørnsgaard Prosjekt, som ble etablert i 1992. Bjørnsgaard har jobbet tett med Carte Blanche, og har som selvstendig koreograf også bred erfaring også fra utlandet, blant annet fra oppdrag for Stockholmsoperaen og Komische Oper i Berlin. Bredden vises også ved at hun for eksempel hadde koreografien til Nationaltheatrets 100 års jubileumsforestilling, Stor stue for ingenting.
Scene 2 i Bjørvika-operaen er en Black Box scene, altså et fleksibelt scenerom som kan ta 400 publikummere, men konfigureres med 11 forskjellige oppsett, helt ned til et publikum på 100.
-Denne scenen kommer til å bli viktig for Nasjonalballetten, sier Den Norske Operas ballettsjef, Espen Giljane, til scenekunst.no. Han anser derfor Bjørnsgaard-premieren som vesentlig for kompaniet. Den største og første helaftens hovedscene-forestillingen for Nasjonalballetten i Bjørvika-operaen blir en måneds tid etter åpningen 12. april. Hva dette blir, er ennå ikke offentlig. Scene 2-forestillingen blir altså først. Hvorfor har han valgt Ingun Bjørnsgaard som koreograf til den?
Særegen stil
-Ingun er en av de få norske koreografene som er etablert i utlandet, og hun har en særegen stil, som jeg syns kler kompaniet.
-Hvordan vil du beskrive stilen hennes?
-Den er moderne med mye humor – subtil humor. Hennes koreografi kan være fysisk veldig krevende. Ingun Bjørnsgaard gir gjerne danserne visuelle bilder og frihet for dem til å skape dans innenfor hennes rammer, forteller han.
Ballettsjefen fikk i Dagbladet forrige helg kritikk, blant annet fra koreograf Kjersti Alveberg, for at han ikke brukte norske koreografer nok. Hvordan kommenterer han den kritikken i dag?
Ettertraktete salgsvarer
-Repertoaret for Nasjonalballetten må jo være i balanse. På Youngstorget har vi to premierer hver sesong, en tre-akters forestilling og en helaften. Per i dag er det få, kanskje ingen norske koreografer som bruker et klassisk dansespråk. Jeg mener det er viktig å bringe inn de mest anerkjente internasjonale koreografene. De krever mye teknikk av danserne, som øker kompaniets kompetanse. Hvis vi skal ha et klassisk kompani må vi derfor ha inn slike krefter. Jeg hadde ikke gjort jobben min ellers.
Espen Giljane legger til at det har kommet norsk koreografi ut av Septemberdans, som bygger på ”utprøvingsverkstedet” Ballettoriet, og NOKO, en nordisk koreografisatsing. Det tar tid å utvikle neste generasjon koreografer, sier han.
–Men hva med Kjersti Alvebergs generasjon, de som er i 50-årene?
-Jeg må gjøre noen valg, rett og slett. Og da har jeg valgt koreografer som både kan utfordre danserne og bringer inn publikum. Hos både Jo Strømgren og Ingun Bjørnsgaard har jeg sett en utvikling, de er begge anerkjent og brukt i utlandet, de bringer publikum inn i salen, og er derfor ettertraktete salgsvarer, for å si det slik, avslutter han.
