Forside-Kulturråd Foto: Fin Serck-Hanssen

– Ingen skal slakte Norsk kulturråd

NYHETER – Regjeringen skal ikke slakte Norsk kulturråd. Det ble understreket i debatten da Arbeiderpartiet i Oslo inviterte til et åpent møte om gjennomgangen av Norsk kulturråd. Beskrivelsen av rådet som elitistisk og preget av kameraderi ble i tillegg karakterisert som en myte. Sidsel Pape var på møtet, og rapporterer for scenekunst.no

Mandag 16. juni inviterte Kulturforum til et åpent møte om gjennomgangen av Norsk kulturråd som kulturminister Thorhild Widwey bestilte i desember 2013. Kulturforum er et forum i Oslo Arbeiderparti.

Mandatet til utredingsgruppa var å beskrive Norsk kulturråds organisasjon og oppgaver. I tillegg skulle gruppa vurdere om oppgavesammensetning er hensiktsmessig og legge fram forslag om eventuell alternativ organisatoriske modeller.

Rapporten ble levert den 2. juni og denne lå til grunn for møtet. Ida Habbestad, leder av Norsk kritikerlag, journalist og musikkanmelder, introduserte og ledet debatten.

Myter
På møtet ble det klart at flere spør om motivasjonen for gjennomgangen favner bredere enn kulturminister Thorhild Widwey vedgår. En beskrivelse av dagens råd er at Norsk kulturråd er elitistisk og bedriver kameraderi og geografisk skjevfordeling. Beskrivelsen ble problematisert av Yngve Slettholm, som karakteriserte den som en myte:

– Hvor kommer slike antagelser fra? spurte Slettholm.

En forklaring kan være at konservative politikere oppfatter misnøye med avslag på søknader som mistillit til Kulturrådet, mens det istedenfor handler om mangel på kulturbevilgninger.

Paneldeltakerne hadde forskjellige tilbakemeldinger på rapporten, både detaljfokuserte og overordnete. Liv Ramskjær, generalsekretær i Museumsforbundet og

Peder Horgen, forbundsleder i Norske Dansekunstnere, gikk detaljert til verks i sine gjennomganger av rapporten. Horgen understreket at han ikke snakket på vegne av Kunstnernettverket slik det gikk frem av invitasjonen.

Manglende kunstnerperspektiv
Peder Horgen savnet kunstnernes perspektiv og deltakelse i utredingsgruppa, noe han senere fikk støtte for både i panelet og fra salen. Han var også i tvil om hvem som er tjent med de foreslåtte endringer:

– Er forslagene til endringer mest for administrasjonens skyld? spurte han.

Få frem svake stemmer
Geir Jørgen Bekkevold, første nestleder i Stortingets familie- og kulturkomité (KrF) framførte sitt budskap gjentatte ganger:

– Formålet med endringene må være å sikre politikeres rett til å kunne utnevne kulturelle satsingsområder. Slik kan man få frem svake stemmer som ellers ikke blir hørt, sa han. Derfor støttet han ikke forslaget om at rådet i Kulturrådet skulle få noe større innflytelse over fordelingen mellom kunstfeltene, som er fem prosent av midlene. Bekkevold understreket med rapporten i hånd at heftet ikke ennå er politikk, men gjenstand for en høring han så fram til.

Personfokus
Arbeiderpartiets stortingsrepresentant og kulturpolitisk talsperson, Hege Haukeland Liadal, mente det var urovekkende at utredingsgruppa anbefaler et større personfokus til fordel for et organisasjonsfokus. Hun siktet til forslaget om at det nedsettes en valgkomité som utarbeider forslag til sammensetning av rådet. Hun pekte på at Fylkeskommunene eller andre definerte regionale enheter, les hvem som helst, gis rett til å foreslå rådsmedlemmer overfor valgkomiteen. Ellers støttet Haukeland Liadal rydding i postene, nærmere bestemt post 55, 74 og 77.

Flytting av poster
Et av utredingsgruppas forslag er at tiltak på post 74 som egner seg for en kunstfaglig vurdering legges inn i Norsk kulturfond, men også at øvrige tiltak som ligger på post 74, flyttes til andre poster på Kulturdepartementets budsjett. Yngve Slettholm, rådsleder i Kulturrådet, støttet dette og kommenterte at rådet har foreslått de samme endringene for Kulturdepartementet flere ganger de senere årene. Han la til at flere av disse tiltakene antakelig hører hjemme under andre departement. Dessverre utdypet ikke Slettholm hvilke prosjekter som får kulturstøtte uten å ha åpenbar befatning med noe kulturelt.

Rådgiverfunksjon
Slettholm ville videre gjerne styrke Kulturrådets mandat til å være en rådgiver for staten i kulturelle spørsmål. Han støttet forslaget om å få inn tilleggskompetanse i rådet, og foreslo samfunnsvitere og filosofer. Når det gjaldt de nødvendige navneendringene hadde Slettholm andre bud enn de navneforslagene utredingsgruppa ikke er blitt helt enige om.

– «Kulturforvaltningen» i stedet for «Kulturstyret», foreslo han blant annet. Slettholm imøteså nytenking og gode forslag som nye grep nå som Kulturrådet nærmer seg 50 år. Samtidig så han Kulturrådet som velfungerende og refererte derfor til det amerikanske ordtaket:

 – If it ain’t broke, why fix it?

Snu hver stein
Svein Harberg, komitéleder i Stortingets familie- og kulturkomité (H) sa seg enig. Han understreket likevel at selv om gjennomgangen ville føre til at Kulturrådet ville fortsette med den samme organisering som før, så var det verdt å vende hver stein for å sjekke tilstanden for sikkerhets skyld. Han sammenlignet arbeidet med en mur i hagen som han hadde plukket fra hverandre tre ganger for så å sette opp igjen på samme sted, til sin kones store fortvilelse.

Mangel på tillit?
Høyres Harberg gjentok flere ganger at han var alvorlig bekymret for at så mange ikke har tillit til Kulturrådet. Senere modererte han seg, etter å ha møtt motstand i panelet. Blant annet mente Arbeiderpartiets Haukeland Liadal at Harbergs påstand ville utløse mange twittermeldinger: 

– Jeg har ikke møtt på en slik mistillit blant folk, parerte hun. – Tvert imot, la hun til.
Bekkevold fra KrF sa seg enig med Haukeland Liadal:

– Kulturrådet har stor kredibilitet, sa han.
Slettholm kjente seg heller ikke igjen i Harbergs tenkning.
– Svært mange kulturaktører blir hvert år skuffet over å ikke bli tildelt støtte, sa han, og understreket at sytti prosent av alle søkere blir avslått. Han gjorde det slik klart at problemet snarere ligger i at det ikke er nok midler til alle påtenkte kulturprodukter enn at Kulturrådet ikke er til å stole på.

Byråkrati eller kunnskapsutvikling?
Harberg forsøkte å vinne gehør for at den enorme mengden med søknader til Kulturrådet krever saksbehandling som Kulturfondet ikke først og fremst burde brukes til. Det var uklart om han mente at kunstnere skulle slutte å skrive så mange søknader. Harberg fikk umiddelbar respons fra salen, som så søkeprosessen som utviklende:

– Vi trenger det! ropte en kunstner for å forsvare verdien av skriveprosessen.
Vurderinger av søknader i Kulturrådet en del av den kunstneriske utviklingen i landet og ikke et unødvendig onde, kan hun ha ment. Peder Horgen i Norske Dansekunstnere understreket at det heller ikke er slik å forstå at Kulturrådet er så utilgjengelig for brukerne som utredingsgruppa skal ha det til.

Ønsket transparens
Kulturministerens begrunnelse for å gjennomgå Norsk Kulturråd er å gjennomføre en frihetsreform i kulturpolitikken. Formålet med reformen er at den skal føre til økt maktspredning, høyere kvalitet og bredere finansiering av kulturlivet. Flere av de 40 oppmøtte i salen kom tilbake til formålet om maktspredning.

– Hvorfor foreslå tiltak som virket motsatt, nemlig maktsentrerende? ble det spurt. Lise Stang Lund, styreleder i Norske Kunsthåndverkere og Kunstnernettverket, påpekte ettertrykkelig at Kulturrådets organisering er maktspredende slik den er i dag. Stang Lunds kritikk av Kulturrådet gikk heller på mangelen på transparens i oppnevnelse av fagutvalgene. Dermed ble det klart at kunstnere som forholder seg til Norsk kulturråd som støttespiller har en annen opplevelse av kulturrådet, og derfor også en annen oppfatning enn utredingsgruppa av hvordan rådet bør fungere i framtida.

 

 

RELATERTE ARTIKLER +

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER