S C E N E K U N S T
Kritikk Debatt Intervju Nyheter Kalender Musikk Dans Teater Opera Kunst Politikk
Redaksjonen – 23. juni 2006

Ikke dramatikk-, men dramaturgfestival


Publisert
23. juni 2006
Sist endret
25. mai 2023


Del artikkel
https://scenekunst.no/sak/ikke-dramatikk-men-dramaturgfestival/
Facebook

-Jeg så en “random-edit-versjon” av min tekst på scenen, sier forfatter Vetle Lid Larssen, som denne uken debuterte som dramatiker på Norsk Dramatikkfestival. Skift navn til Norsk Dramaturgfestival, foreslår han.

Av Julie M. Løddesøl

Kongen av forfatter Vetle Lid Larssen var en av de 14 tekstene som vant dramatikkonkurransen “100 og NÅ”. Elleve av dem ble oppført på Norsk Dramatikkfestival, som ble avsluttet igår.

På premieren til Vetle Lid Larssens stykke Kongen la scenekunst.no merke til at forfatteren ikke gikk ned på scenen og tok imot applaus. Det viste seg ikke å være tilfeldig. Han syns oppførelsen var mislykket og det er de fleste kritikerne enige med ham i. I et mailintervju med scenekunst.no utdyper Lid Larssen sitt syn. Dramaet var utsatt for det han mener kan se ut som en tendens i teatret i dag: regissører som ikke stoler på tekstens bæreevne.

Ikke rockevideo-manus

-Vetle Lid Larssen, denne uken ble ditt første drama oppført på en scene. Var det ditt stykke du så?

-La meg først si at jeg synes det er blitt lagt ned et imponerende og prisverdig arbeide i Norsk Dramatikkfestival fra alle impliserte parter. Når oppførelsen av mitt stykke ”Kongen” var fullstendig mislykket, skyldes det hverken festivalen eller den utmerkede skuespilleren Håkon Ramstad som spilte Kongen. Det mislykkede resultatet skyldes en fullstendig manglende forståelse hos instruktør og dramaturg for hva teksten handler om – og ikke minst: hva slags type tekst dette er. Monologen min vant en konkurranse, og følgelig var det den som skulle realiseres og ikke dramaturgens ambisjoner om å lage rocke-video. Når 75 prosent av teksten er strøket, og det resterende kastet frem på scenen i en slags ”random edit”-versjon, er det ikke lenger min tekst som presenteres, nei, ikke en gang en blek kopi.

-Hva var din idé, eller hva mente du vi skulle ha sett på scenen?

Kongen handler om en kolonialkjøpmann som sperres inne i en kirke. Det er en politisk-satirisk tekst, men også en indre reise; Reinhardt Olsen – stykkets ene person – tvinges til et møte med seg selv. I den versjonen vi ble presentert for var det hverken humor, politisk satire eller indre reise igjen; og heller ingen dramatisk utvikling; alt var slettet. Istedet fikk vi et nytt eksempel på noe som kan virke som en trend; at regissører ikke stoler på tekstens egen bære-evne, at de tror de må arrangere og tilrettelegge alt mulig med utvendige virkemidler. Dette er et instrumentelt teatersyn som fornekter mye av teatrets egenart. Særlig en monolog er avhengig av å bli løftet frem, trodd på, ja, at man tror på ordet, skuespilleren og selve det unike møtet mellom mennesker som teater er.

Må tåle bearbeidelse

-Stykket har vært gjennom bearbeidelse av dramaturg Kristian Strømskag og regissør Audny Chris Øiamo-Holsen – en normal prosess fra tekst til scenerom. Må du ikke tåle det?

-Selvfølgelig må alle dramatikere tåle bearbeidelse, og spesielt en nybegynner som meg. Jeg har heller ikke noe imot å levere grunnlagsmateriale, skisser eller tekstfragmenter som en teaterinstruktør skal kunne leke seg med. Men her var kontrakten en annen; det var min tekst som skulle frem, da må bearbeidelsen i det minste være i tekstens ånd, trofast mot dens idègrunnlag. Men når alt forandres – uten at dramatikeren hører et knyst, er vi jo ikke bare over i amatørskapet; det utøves rett og slett vold mot et åndsverk – for å si det med litt store ord. Men èn måte man kunne unngå misfornøyde dramatikere på i fremtiden, ville selvfølgelig være å skifte navn på festivalen; fra Norsk Dramatikkfestival til Norsk Dramaturgfestival. Dramaturgene har jo ikke sin egen festival. Jeg tror det er på høy tid at de får en.

-Kan det hende at ditt drama hadde mangler som de har forsøkt å bøte på?

”Kongen” er ikke perfekt. Det finnes ikke perfekt kunst. Men det vant jo konkurransen fordi det hadde visse kvaliteter. Disse må man som instruktør og dramaturg utvikle, ikke fornekte. Men det er klart; man kan ikke som dramatiker sitte på skuldrene til en instruktør. Jeg har selv vært tilstede under prøver på Nationaltheatret og hørt Thorbjørn Egner brøle som Mussolini hver gang Bamse Brakar kom inn fra høyre istedenfor fra venstre. Instruktøren må stå fritt. Men det er en frihet under ansvar.

Mirakler

-Hva er konsekvensen av denne negative opplevelsen for deg?

-Dette har ingen konsekvenser for meg. Jeg synes norsk teater har et høyt internasjonalt nivå, og det var mange spennende tekster under årets festival. Jeg ønsker instruktøren min lykke til videre. Jeg har møtt henne èn gang, og det var hyggelig. Hun har vist at hun har sans for selve estetikken; neste gang griper hun kanskje fatt i innholdet: da kan det skje mirakler, mener Vetle Lid Larssen.


S C E N E K U N S T
Utgiver

Scenekunst.no A/S Scenekunst.no er en redaksjonelt uavhengig nettavis for profesjonell scenekunst og tilhørende kulturpolitikk. Vi følger Norsk redaktørforenings redaktørplakat.

Scenekunst.no er medlem av Norsk Tidsskriftforening. Scenekunst.no er støttet av Norsk kulturfond. Fra 2016 er tidsskriftet organisert som et almennyttig aksjeselskap med NTO, DTS, NSF og NoDA som eiere og bidragsytere. Fagforbundet Teater og Scene gir også årlig støtte.

Redaksjonen
Annonser

Vil du annonsere på scenekunst.no?

Kunnskapsmedia AS Sture Bjørseth +47 954 36 031 annonser@scenekunst.no