S C E N E K U N S T
Kritikk Debatt Intervju Nyheter Kalender Musikk Dans Teater Opera Kunst Politikk
Hanne Bernhardsen Nordvåg – 1. april 2016

Ikke bare melis, men motor

Hanna Solberg Christoffersen og Nina Wester. Foto: Hanne B. Nordvåg


Publisert
1. april 2016
Sist endret
26. mai 2023
Tekst av

Intervju Teater

Del artikkel
https://scenekunst.no/sak/ikke-bare-melis-men-motor/
Facebook

I Tromsø er det tett dialog mellom regionteater og et aktivt fritt scenekunstfelt, forteller Hanna Christoffersen fra RadArt og avtroppende sjef ved Hålogaland Teater, Nina Wester.

– Det er en grunn til at Tromsø kalles for Nordens Paris, sier Nina Wester.

I godt og vel tre år har hun vært teatersjef ved Hålogaland Teater, og hun sier at det sjelden er en stille kveld i byen.

– Folk er vant til at det skjer ting, bekrefter Hanna Solberg Christoffersen, som har vært en del av miljøet helt siden hun trådte sine barnesko i Tromsø Danseteater. De siste tre årene har hun vært prosjektleder for RadArt, en nettverksorganisasjon for scenekunstnere med tilknytning til Tromsø.

Christoffersen forteller at det er mye initiativ i byen, og rekrutteringen starter tidlig. Unge får erfaring både som publikum og utøvere, og mange som reiser ut for å få seg utdanning, kommer tilbake til hjembyen for å arbeide som kunstnere.

– Fordi de vet at de har noe å komme tilbake til. Det er et sterkt miljø her, hvor det er attraktivt å arbeide som scenekunstner, sier hun.

Møt en scenekunstner En av de viktigste arenaene for scenekunst i Tromsø, ved siden av Hålogaland Teater, er Rådstua Teaterhus, der det frie scenekunstfeltet har både kontor, prøvelokale og scene. Det er også her RadArt har sin base.

– RadArt ble etablert i 2004 som et kontorfellesskap for scenekunstnere i Tromsø. Siden den gang har organisasjonen vokst og arrangerer i dag en rekke aktiviteter og arrangementer. Vi har mellom 80 og 90 medlemmer – skuespillere, dansere, dramatikere, scenografer, teknikere, filmskapere, produsenter og så videre, sier Christoffersen.

Hun forteller at RadArt først og fremst er et faglig og sosialt nettverk, men de arrangerer også kurs og seminarer – i alt fra regnskap til kunstfaglig virksomhet –, workshops, utstillinger, festivaler og åpne scener.

Rådstua Teaterhus, Tromsø

Et stort arrangement er scenekunstfestivalen Vårscenefest som nå i slutten av april går av stabelen for sjette år på rad, og i tillegg har RadArt de siste årene gjort en begivenhet ut av å gi en førjulsgave til Tromsøs befolkning i RadVent.

– RadVent er en slags åpen scene hvor vi viser alt fra ferdige forestillinger til arbeid under utvikling. Vi har også hatt kafékonsepter og serien ”Møt en scenekunstner”, hvor forskjellige mennesker får sette seg ned og samtale med en kunstner – dette kan være alt fra politikere til mora til en kompis, forteller Christoffersen.

Teaterstunt I tillegg setter RadArt i disse dager i gang prosjektet Radius, som over en toårs periode skal velge ut sju produksjoner som skal få forlenget spilletiden sin til mellom 7 og 14 dager.

– Kunstnere legger så mye tid og ressurser i arbeid som ofte bare spilles to-tre ganger, og kanskje ikke oppdages av publikum før det er for sent. Derfor skal vi forske på om det kan gi økt publikumsoppmerksomhet når et stykke spilles lenger, forteller Christoffersen.

Hun sier at dette i første omgang skal være forestillinger knyttet til RadArts medlemmer, men de er også åpne for samarbeider, fordi de av erfaring har sett at det kan bære frukter. For eksempel har RadArt, etter at Wester ble teatersjef i 2013, hatt jevnlige samarbeid med Hålogaland Teater i visningsscenen ArtLab. Her møtes scenekunstnere over bare noen dagers prøvetid for å eksperimentere med nye tekster og formspråk, i noe som overfor publikum framstår som nærmest stuntet teater. Når Festspillene i Nord-Norge går av stabelen i Harstad i juni i år, arrangeres ArtLab #23 der.

– Med ArtLab ønsket jeg en arena for utforskning – å skape et rom for uferdige ting. Jeg ville gi kunstnerne mulighet til å undersøke ideer og materiale tidlig i en prosess. I første omgang var tanken en lek med tekst, men da jeg så at det var et så rikt scenekunstmiljø innenfor flere sjangre her oppe, ble tanken åpnet for lek også med form og uttrykk, sier Wester.

Hun forteller videre at ArtLab skal fungere samlende på tvers av sjangre og institusjoner. Som teatersjef har hennes mål vært å ha et så sterkt scenekunstfelt som mulig. – Da jeg kom til Tromsø, merket jeg en segregering. Kunstnerne satt på hvert sitt nes med en sterk kompetanse, men jeg tenker at scenekunsten blir sterkere når vi står sammen. For Hålogaland Teater, som har større ressurser, var det naturlig at vi tok ansvar.

Wow Ifølge Christoffersen har det at Hålogaland Teater har vært interessert i å invitere inn lokale krefter og bidra til utviklingen av dem, vært viktig både for enkeltkunstnerne så vel som for å stimulere og inspirere til videre skapning innenfor feltet.

Wester sier også at for et institusjonsteater som har sin produksjonstakt kan systemet fort bli veldig firkantet, og da er det gunstig å ha en mer uformell arena for forprosjekter og arbeid som krever en annen type prosesser.

– I enden gir dette rom for nye uttrykk også på hovedscenen. For eksempel ville kompaniet Arctic Action gjennom ArtLab vise at også kampsport kan være scenekunst. Da jeg så det tenkte jeg bare ”wow!” og kastet noe annet for å gi dem plass, sier Wester. I januar i år stod de på scenen i Peter Pan som fortsatt går på Hålogaland Teater.

– Nå regisserer jeg selv stykket Vestregata, av Maja Bohne Johnsen, som er en dramatiker fra Tromsø. Hadde det ikke vært for ArtLab i 2013 hadde jeg ikke kommet over dette arbeidet. Det finnes mange lignende eksempler, og det viser at det skal ikke så mye til. Man må bare prioritere det, sette av litt penger, og dyrke det.

Wester innrømmer at hun ikke er sikker på om ArtLab kommer til å fortsette når hun går av som teatersjef i månedsskiftet mai/juni, men hun føler seg likevel trygg på å overlate roret i arvtaker Inger Buresunds hender.

– Noe av det første hun sa var at hun ville vite hvem alle kunstnerne i Tromsø er, så jeg vet at hun er ivrig etter å fortsette et godt og utforskende arbeid på tvers av fagfelt, sier hun.

Foto: Hanne B. Nordvåg

Dronningtanke – Delingskulturen er blitt veldig viktig her oppe, sier Christoffersen. Hun mener at samarbeid er en nøkkel til at det er så mye aktivitet. Dette fører også til gjennomførings- og slagkraft i scenekunstfeltet, med engasjerte kunstnere. Wester er enig.

– Min dronningtanke som teatersjef har vært at kunst og kultur skal ha en sentral plass i samfunnet – den skal ikke bare være melis, men en motor. Den skal ha definisjonsmakt og ikke bare holde på i et hjørne, sier hun. – Jo flere vi er, jo bedre. Da er det ikke nok med bare Hålogaland Teater, men vi må også ha Kunstmuseet, Rådstua, Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF), og så videre. Gjennom flere sterke aktører blir kunstfeltet som helhet sterkere. Tromsø er et godt bevis på at det er viktig for teateret å ha en sterk filmfestival, et sterkt symfoniorkester og et sterkt fritt felt. Det er ikke sånn at man skal samarbeide for enhver pris, men det handler om å framsnakke hverandre, styrke hverandre og ønske hverandre vel.

Denne velviljen finner man også igjen på finansieringssiden i Tromsø, og både Wester og Christoffersen forteller at de opplever at det ikke er så langt til de som sitter med pengene. Selv om man riktignok finner de samme byråkratiske prosessene her som ellers, så er det likevel hakket enklere å få seg et møte, for byen og miljøet er såpass lite at man faktisk er på fornavn med de som sitter på den andre siden av bordet. Blant annet kan Christoffersen for RadArts del nevne et godt forhold til blant annet Tromsø kommune, Troms fylkeskommune, INTRO – fond for kulturnæringer i Tromsø og Sparebank1 Nord-Norges Kulturnæringsstiftelse. At det er slik er med på å sikre solide strukturer rundt kunsten og kulturen i byen.

– Man kan noen ganger tro at ting er personavhengig og at det kommer til å rase sammen hvis nøkkelpersoner forsvinner, men jeg merker med RadArt at man har bygget opp en organisasjon og en kultur som står støtt på egne ben, sier Christoffersen.

Raddis At Tromsø-folket er et ifølge Wester godt oppdratt kulturpublikum, bidrar også til å opprettholde kontinuitet i kunstfeltet, og det gjør at man kan ta flere sjanser som kunstner. – Tromsø har mange kulturkonsumenter og publikum er åpen for det meste. Jeg har gjort ting her som jeg ikke kunne gjort i for eksempel Trondheim og Stavanger, sier hun, og beskriver det hun kaller for en raddismentalitet overfor kunsten. Man viser solidaritet og stiller opp på det som skjer – det er en naturlig del av å bo i byen.

– Ta for eksempel TIFF, som faktisk har betydd mye i den kulturelle utviklingen av byen – her tar folk som vanligvis kun ser mainstream filmer seg fri fra jobb for å se smale tsjetsjenske filmer om kameler. Og alle kommer – pensjonister, foreldre, barn og studenter, sier Wester.

– Det er også mer fokus på det sosiale ved kulturopplevelser her – man går ut for å møtes, og det er verdi i det også, legger Christoffersen til.

Begge mener at det råder mindre kultursnobberi i Tromsø enn mange andre steder, og at målet for de som driver med kunst, må være å få folk til å tenke at man får gode opplevelser uansett hva man går på.

– Selv om Rådstua da kanskje har noe per definisjon smalere på programmet, så er det likevel ikke en smal tilnærming ut mot publikum. De sier ”kom, kom” og formidler at det er teater til folket, uten å være elitistiske og intellektuelle. Og folk svarer med å si ”ja ja, vi må jo følge med på hva som skjer”, sier Wester.

– Det er riktignok ikke alt som går like bra, skyter Christoffersen inn, – og det kan være vanskelig å vite hva årsaken til det kan være. Kanskje det har noe med formen eller uttrykket å gjøre, eller ofte kan det også rett og slett ha å gjøre med at det er for stort tilbud i forhold til publikumsmassen.

– Ja, det er utfordringen med Tromsø, svarer Wester. – Det er så mye kultur på en gang. Man må begynne å programmere sammen for å unngå å konkurrere og klæsje forestillinger oppå hverandre. Man må sørge for at det er plass til alle.

– Og fordi Tromsø er såpass lite, så går det faktisk an å samarbeide sånn, sier Christoffersen.

The sky is the limit Ved siden av det ovennevnte har RadArt de siste tre årene gjennomført prosjektet «Psst! synlig scenekunst i nord», som Christoffersen har hatt ansvar for. – Formålet med dette har vært å samle feltet, med et overordnet fokus på å nå ut bredere, spre kunnskap og jobbe med publikumsutvikling og økt medieoppmerksomhet. Det har også vært en målsetning å skape nettverk innad i scenekunstbransjen i Norge og internasjonalt, og rett og slett å bli mer synlig, forteller hun. Både hun og Wester opplever at dette har hatt effekt.

– Jeg opplever at kunstmiljøet her har et sterkt engasjement i og politisk bevissthet om det man driver med. Når det ryker og fyker ute i verden, så er folket her oppe våkent, og jeg føler meg trygg. Det er en kraft her, sier Wester og beskriver Tromsø som en by med integritet.

Nettopp av den årsaken ønsker hun å bli i Tromsø og ha byen som sin base selv etter at hun er ferdig som teatersjef.

– Det er en grunn til at slike sjefsstillinger er åremål, og nå føler jeg at jeg har oppfylt mitt. Nå vil jeg være kunstner, jeg vil mer, og det er sannelig ikke sikkert jeg hadde tenkt sånn om jeg ikke hadde vært i Tromsø, sier hun. – Jeg fylles av kraften her, hvor jeg føler at «the sky is the limit», og jeg er glad for å være en del av den kulturen. Jeg er spent på å se hva som skjer framover.

Christoffersen sitter med den samme følelsen:

– Jeg opplever at vi er en del av en bølge, som nettopp har begynt å ta form. Vi er gira på å komme oss videre.


S C E N E K U N S T
Utgiver

Scenekunst.no A/S Scenekunst.no er en redaksjonelt uavhengig nettavis for profesjonell scenekunst og tilhørende kulturpolitikk. Vi følger Norsk redaktørforenings redaktørplakat.

Scenekunst.no er medlem av Norsk Tidsskriftforening. Scenekunst.no er støttet av Norsk kulturfond. Fra 2016 er tidsskriftet organisert som et almennyttig aksjeselskap med NTO, DTS, NSF og NoDA som eiere og bidragsytere. Fagforbundet Teater og Scene gir også årlig støtte.

Redaksjonen
Annonser

Vil du annonsere på scenekunst.no?

Kunnskapsmedia AS Sture Bjørseth +47 954 36 031 annonser@scenekunst.no