Hvordan vurdere kvalitet?

Kulturdepartementet ser behov for at eierdialogen med institusjonene på sikt også bør omfatte kunstneriske kvalitetsmål. Som et første skritt på veien har departementet bestilt evalueringen "Kvalitet for alle penga?", der fire eksterne fagpersoner har sett på kunstnerisk virksomhet og ressursutnyttelse ved Sogn og Fjordane Teater, Rogaland Teater og Nationaltheatret.

Ideen er å åpne den tosidige dialogen mellom teatrene og staten som eier, ved å introdusere en faglig vurdering som en tredje, uavhengig stemme. Panelet som har evaluert, deler departementets oppfatning av at det er behov for en mer systematisk vurdering av institusjonenes kunstneriske virksomhet. Ved overrekkelsen viste Ola E. Bø til at de frie teatergruppene er i en tilsvarende kvalitetsdialog, og at panelet ikke ser noen grunn til at institusjonene skal ha det annerledes. Samtidig er denne første evalueringen et nybrottsarbeid som skal utvikles videre. Den tar utgangspunkt i en metode kalt Ønskekvistmodellen, som har sitt utspring i et samarbeid mellom det teaterfaglige miljøet i Århus og Århus kommune i Danmark.

Kulturminister Hadia Tajik understreket da hun mottok dokumentet at kvalitet ikke er en statisk størrelse.

– Det finnes ikke én fasit, sa hun. – Kvalitetsbegrepet er alltid i utvikling, og det krever innsats og erfaring over tid å utvikle kvalitet.

Samtale Blant annet derfor tar evalueringen utgangspunkt i ønskekvistmodellen, der poenget er å få i gang en samtale om kvalitetsvurdering med dem som skal evalueres. I Danmark er modellen i dag del av en mer omfattende vurderingsprosess. Den er beskrevet i boken Ønskekvisten, en håndbog i evaluering av teater, dans og musikk utgitt på Klim forlag i 2008.

"Det er grunnleggende nødvendig at slike evalueringer har form av samtale mellom panel og institusjon, og mellom panelets medlemmer. Det er på denne måten refleksjon rundt kunstnerisk kvalitet kan oppnås," skriver panelet, og understreker dermed at det også er viktig at flere enn én person evaluerer.

De fire som har evaluert i denne runden, er skuespiller og forfatter Anna Bache-Wiig, siviløkonom og tidligere teaterdirektør Audun Hasti, teaterviter og scenekunstner Hallfrid Velure og dramaturg ved Det Norske Teatret, Ola E. Bø.

Mer om forestillinger Hvordan synes panelet at evalueringen har fungert, helt overordnet?

– Dette er et nybrottsarbeid, og det avgjørende er at vi er i gang, sier Ola E. Bø. – Men evalueringen tar flere forbehold. Hvis dette skal gjøres igjen, bør flere ting skje på en annen måte.

Som hva?

– Først og fremst bør forestillingene, altså selve det kunstneriske innholdet, vies mer plass, sier Bø.

Panelet skriver at ønskekvistmodellen har vært et godt utgangspunkt for diskusjoner om kunstnerisk kvalitet. Samtidig ser de behov for en mer systematisk vurdering av forestillinger over tid. I sin sluttkommentar foreslår de derfor å velge ut panel og opprette dialogen med teatrene et par år før selve evalueringen finner sted. Slik vil panelet også kunne ha dialog med flere enn ledelsen på teatret.

I selve dokumentet kommer først en faktaorientert gjennomgang av hvert teater, før en vurderende kommentar.

Om Sogn og Fjordane Teater skriver panelet for eksempel at teatret kan vise til priser for arbeidet sitt med tekstutvikling. Blant annet fikk Edvard Hoem den norske Ibsenprisen i 2008 for stykket Mikal Hetles siste ord, som var bestilt av teatret. Men panelet mener at Sogn og Fjordane Teater kanskje kan være enda mer nysgjerrige på ulike framgangsmåter for å skape ny scenetekst. De peker også på at teatret trenger kontrollrutiner for å fange opp avvik i den kunstneriske ressursplanleggingen.

Mikals siste ord, Sogn og Fjordane Teater 2008

Om Rogaland teater skriver panelet blant annet at teatret viser kunstnerisk teft og vilje i hvordan de slipper til unge kunstnere, som også har innbragt dem priser og nominasjoner, og at de balanserer forholdet mellom faglig profesjonalitet og arbeidet med barne- og ungdomsteatret sitt på en god måte. Panelet observerer samtidig at teatrets tilknytning til Stavanger by virker sterkere enn til regionen i evalueringsperioden.

Misantropen, Rogaland Teater 2011/2012

Nationaltheatret berømmes blant annet for sin internasjonale orientering, sin kontakt med nettverket av programmerende teatre i Norge og for å balansere mellom å ivareta tradisjon og være nyskapende. Panelet ser imidlertid et tydelig forbedringspotensial når det gjelder arbeidet med teater for barn og unge.

Kill them all, Nationaltheatret2012/2013

Kvalitetsvurdering og teaterkritikk

I hvilken grad har panelet brukt teaterkritikk i kvalitetsvurderingen?

– Kritikk kan klart være en av flere stemmer i en kvalitetsvurdering, sier Ola E. Bø. – Selv leste jeg kritikker, særlig i vurderingen av Sogn og Fjordane Teater, siden vi i panelet av praktiske grunner kunne se færre av deres forestillinger i de fem månedene vi har hatt til rådighet. Men for regionteatre er vi vanligvis henvist til enkeltkritikker, ofte skrevet av samme kritiker.

Evalueringen refererer imidlertid til Heddaprisen flere ganger i evalueringen. Heddaprisens jury av teaterkritikere og fagpersoner ser forestillinger over hele landet. Prisen virker å ha lykkes i å etablere seg som en referanse for kvalitet i fagmiljøet som i alle fall for denne evalueringens del åpenbart har vært vektlagt for regionteatrene.

Andre kunstområder En del av formålet med "Kvalitet for alle penga?" har også vært å utvikle en modell som kan overføres til andre kunstområder.

Planlegger departementet tilsvarende evalueringer på flere kunstområder, Hadia Tajik?

– Vi har ikke konkrete planer for andre kunstområder ennå. Men dette er et utgangspunkt som vi skal sette oss grundig inn i og vurdere hvordan vi skal ta videre, sier kulturministeren.

"Kvalitet for alle penga?" er et offentlig dokument og kan lastes ned her. Også teatrenes egenevalueringer er lagt ut på nett.