Kulturrådet i Mølleparken i Oslo.

Hva skjer med scenekunstkonsulenten?

Vil omorganiseringen i Kulturrådet føre til at Scenekunstkonsulenten forsvinner?

Kulturrådet gjennomgår i disse dagene en stor omorganisering. Så vidt Scenekunst.no kjenner til handler det blant annet om at de ulike fagseksjonene skal fjernes til en fordel for en annen strategisk organisering. I forkant av omorganiseringen har det vært uro i feltet omkring hva som skal skje med scenekunstkonsulenten og om den spesielle stillingen som ivaretar faglighet på scenekunstfeltet i Kulturrådet vil bli bevart. Nå er det klart at stillingen endres. Fra 1. januar er ikke stillingen lengre en åremålsstilling. (Hild Borchgrevink snakket i 2015 med daværende scenekunstkonsulent Melanie Fieldseth om stillingen og om hvilken betydning den hadde for feltet. Intervjuet kan leses her.)

Stillingen som scenekunstkonsulent ble opprettet i 1998 da en ny støtteordning for fri scenekunst kom på plass og erstattet en ordning fra 1982 for scenekunstgrupper. Regissør Jon Tombre ble ansatt som den aller første scenekunstkonsulenten. Helt siden da har det vært en åremålsstilling, og flere sterke fagpersoner har hatt stillingen og fungert som ressurspersoner for et samlet fritt scenekunstfelt som mottar støtte fra Kulturrådet. Opprettelsen av stillingen var inspirert av filmfeltet som har spillefilmkonsulenter, og formålet med opprettelsen var blant annet å styrke den kunstfaglige kompetansen i forvaltningen. I dag er det Jørgen Knudsen som har stillingen. Han er tidligere medlem av scenekunstkompaniet Baktruppen og kunstnerisk leder for Dansefestival Barents i Hammerfest. Scenekunstkonsulenten har hatt et særlig faglig ansvar, og stillingen har vært mer uavhengig enn andre saksbehandlere. Vedkommende som har innehatt stillingen har drevet veiledning og fagformidling for kunstnere i tillegg til å innstille til prosjektstøtte og det som nå heter Fri scenekunst – kunstnerskap. Det er i siste omgang de faglige utvalgene som foretar tildelingene. Fordi det har vært en særlig uavhengig stilling har det også vært en åremålsstilling. I 2017 skjedde det en endring i lovverket som gjør at det er vanskeligere å ansette arbeidstakere i åremålsstillinger hvis det ikke er særskilte lederstillinger. Det er dette som er begrunnelsen for at scenekunstkonsulenten nå blir en fast ansatt seniorrådgiver. Det store spørsmålet er imidlertid om dette henger sammen med den større omorganiseringen som foregår i organisasjonen og om det vil føre til endringer i innholdet i stillingen.

De tre faglige utvalgene for teater, dans og scenekunst, sendte i oktober et notat til direktøren der de uttrykker bekymring for omorganiseringen og stiller spørsmål som skal skje med scenekunstkonsulenten. De fikk svar fra direktøren for kunstavdelingen, Mariann Komissar, som skrev at stillingen nå vil bli omgjort til en fast stilling, men at det meste annet fremdeles er uklart.

Jørgen Knudsen bekrefter at han har fått tilbud om fast stilling, men fordi Kulturrådet er midt i en pågående omstilling vet han foreløpig ikke hvor han skal innplasseres i det nye kartet. Mariann Komissar, som også svarte på de faglige utvalgenes bekymring, svarer dette på epost til Scenekunst.no på spørsmål om hva som skjer med stillingen:

«I sommer ble det forhandlet fram ny organisasjonsmodell for Kulturrådets fagadministrasjon. Denne høsten jobbes det med å bemanne og innplassere ansatte i de nye avdelingene og seksjonene, i tråd med krav og regler som gjelder for ansatte i staten og i tett dialog med de tillitsvalgte. Akkurat hvordan innholdet som tidligere lå til stillingen som scenekunstkonsulent, vil bli løst i den nye organisasjonsmodellen, kan vi ikke svare på før prosessen er gjennomført. Vi vil samtidig understreke at vi har som mål å opprettholde og styrke det fagmiljøet Kulturrådet har på scenekunstområdet og som scenekunstkonsulenten har vært et eksempel på, og vil jobbe for å finne en løsning som kan ivareta den tidligere stillingens innhold og faglige posisjon innenfor gjeldende regelverk.»

I sitt notat til direktøren påpeker de tre faglige utvalgene at de er avhengige av scenekunstkonsulenten for å kunne «utøve forsvarlig saksbehandling i prosjekstøtteordningene». De viser også til betydningen av at stillingen er en åremålsstilling for å bygge tillit i feltet. De er også sterkt kritiske til at prosessen med omorganiseringen i Kulturrådet har vært så lite transparent: «Omorganiseringen og hvordan den vil berøre de ulike fagområdene opplever vi som lite transparent, og vi ønsker oss en grundigere orientering. Slik omorganiseringen er forespeilet oss per nå, er vi bekymret for at denne vil svekke Rådet, fagutvalg og fagadministrasjonens anledning til å arbeide helhetlig opp mot sine fagfelt og argumentere for deres behov og større avsetninger som støtter opp under behovene.»

At prosessen med omorganiseringen har vært lukket, bekymrer også flere i feltet. I et intervju med Scenekunst.no 24.november uttrykte også Norske Dansekunstnere (NoDa) seg kritisk til at de hadde fått så lite innsyn i prosessen. På grunn av stillingsvernet er det også lite Kulturrådet kan si om prosessen, men foreløpig har de ikke svart på hva som skjer med maktperspektivet når stillingen endres fra en åremålsstilling til en fast stilling eller om vi får et Kulturråd med eller uten en scenekunstkonsulent som vi kjenner det i dag etter nyttår.

RELATERTE ARTIKLER +
KOMMENTAR
  • Karen Foss :

    Regjeringen har lovet en scenekunstmelding. En NKF stilling må vel vektes og avstemmes med et totalblikk på den norske scenekunst-situasjonen? En fast ansettelse for en hardtarbeidende NKF konsulent må vel sies å være av det gode – og for NKF kontinuitets behov?

    Scenekunstkonsulentens mandat er allerede avgrenset: Det er Teater- og Danseutvalgene som konsulenten legger sine anbefalinger til og som begge utvalg når som helst kan overprøve.

    I tillegg til at Scenekunstutvalget som skal være bredt sammensatt av personer, har vetorett for “the final final choices”. Også dette utvalget kan overprøve Scenekunstkonsulentens forslag.

    Den faglige vurderingen som framheves som god – stemmer ikke nødvendigvis: Nåværende Danseutvalg – trolig på basis av noen av Scenekunstkonsulentens anbefalinger – har ved fjor-årets særlig kunstnerskap tildeling helt og holdent valgt vekk dansekunstnere som aktivt arbeider med vel-dreid koreografisk organisering utøvd på scener av dansere i fleng og med ambisjoner om spillinger landsdekkende i tillegg til internasjonalt:

    Dansekunsten som en moderne og oppdatert kunstform er ikke-eksisterende som ett eget kunstuttrykk i norske sammenhenger, og da “faglig” vurdert av NKF kreftene, tross de mange internasjonale strømningene som foreslår at dans og kunstnerisk utformet – er noe annet og mer enn – “tverrkunstnerisk” og konseptuelt evt. forskende virksomt –

    NKF Signalene sier end el om enNKF scene-kunstnerisk preferanse (bare?) for (avantgarde/anarkistisk/pønk) konseptkunst utformet tverrkunstnerisk etter Prof. Arntzens mal om likestilt dramaturgi: En vind fra annen tid, om man ser hva som skjer i dansekunstens internasjonale strømninger?

    En totalvurdering av scenekunst Norge krever samarbeid og koordinering av ambisjonene, delt og samstemt mellom minister, departement og NKF. Fondet alene kan ikke lenger drifte dansefeltet: De siste økonomiske tall og statistikker peker på umulighetene av NKF sin fram til nå virkemåte og praksis.
    Forandring må til.

    I motsetning til den “kunstnerisk funderte” negasjons-praksisen som NKF til nå nytter ganske så uavhengig av fondets pengemangel? Det nye mandatet til NKF om å arbeide målrettet for mangfold og bredde krever rye rutiner også i selve fondet. Scenekunstmeldingen er viktig og presserende nødvendig: Stillingen for en scenekunstkonsulent defineres i planen deretter, og hvor man må håpe at scenekunstmeldingen foreslår en løfterik og inkluderende plan. Også for de som arbeider dansekunstnerisk.

  • Gunhild Bjørnsgaard :

    Vi i Company B. Valiente stiller oss bak det Henriette Pedersen og Pia Maria roll kommenterer. Scenekunstkonsulenten har en veldig viktig rolle der den møter hele scenekunstfeltet. Det er også en person med sine referanser, kunnskap og nettverk, og må absolutt være på åremål – for å kunne gi ny åpenhet og dynamikk. Ja, hvorfor endre en organisering som fungerer?

  • Pia Maria Roll :

    Norsk Filminstitutt har stadig konsulenter på åremål, på tross av endringen i lovverket. Det har meg bekjent aldri vært diskutert å fjerne åremålsordningen hos NFI, mens ryktene om at scenekunstkonsulentstillingen er truet har sirkulert i åresvis. http://www.scenekunst.no/sak/kunsten-og-systemet/ Hvorfor ønsker departementet å endre en organisering som fungerer såpass godt? Hva ønsker man med en ytterligere byråkratisering av tilskuddprosessene? Håper noen kan grave i dette.

  • Henriette Pedersen :

    Scenekunstkonsulenten bør etter min mening være ansatt på åremål. Stillingen krever et menneske som er oppdatert på hele det frie feltet, en som er kunstfaglig sterk og som evner å være i bevegelse og som våger endring. Dette får vi ikke med en fast stilling. Stillingen trenger også at kunstsynet jevnlig endres med den enkelte scenekunstkonsulenten. 

    Jeg satt i faglig utvalg for fri-scenekunst, dans i 2013 – 2016 Melanie Fieldseth var da scenekunstkonsulent. Jeg så den enorme jobbe hun gjorde med å presentere og diskutere det kunstneriske innholdet i alle søknadene med oss og hvor viktig dette var for å legge til rette for en faglig og grundig vurdering av alle søknader.

    Jeg synes det er bekymringsfullt at Kulturrådet ikke lyster å få til en åremålsstilling. I artikkelen står det at i 2017 skjedde det en endring i lovverket som gjør at det er vanskeligere å ansette arbeidstakere i åremålsstillinger hvis det ikke er særskilte lederstillinger. Da må jeg spørre når ble ‘vanskeligere’ noe man ikke klarer å løse? 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER