Hva er målet for kultur i regionreformen?

Regionreformen legger til grunn det største kulturpolitiske endringstiltaket i nyere tid. Den skal fordele flere oppgaver til fylkene, men er helt uten ambisjon om utvikling og endring av strukturen i kulturfeltet. Mål i den nye kulturmeldingen har også blitt tilsidesatt. Dermed går vi alle glipp av de positive effektene som regionaliseringen kunne ha hatt. Vår oppfordring til dere politikere er å avvente overflytting av kulturinstitusjoner til regionene. Først må det foreligge en helhetlig plan for endring av struktur, finansiering og oppgavefordeling. Denne planen må ligge til grunn for en politisk kulturavtale mellom forvaltingsnivåene.

Vi trenger et fundament for regionreformen

• Som legger til grunnet prinsipp om likhet i tilbud til folk i alle regionene i landet.
• Som rydder i tilskudd til ulike organisasjoner og institusjoner utfra fastsatte mål og oppgaver lokalt, regionalt og nasjonalt.
• Som gjør at regionene får tilført økte bevilgninger for å koordinere og løse disse oppgavene.

Hva er planen? Kulturdepartementet har lagt fram sine forslag om ansvarsoverføringer til fylkene der de viser til hvilke kulturinstitusjoner som skal fullfinansieres av fylkene, og hvilke som skal fortsette å ligge helt eller delvis under statsbudsjettet. Sett fra vårt ståsted mangler forslaget transparente retningslinjer og rettferdighetsprinsipp. Dette kan illustreres med at Fyllingsdalen Teater blir tatt inn på statsbudsjettet i 2020, mens Norsk Revy som ivaretar et nasjonalt oppdrag og har nedslagsfelt i hele landet, foreslås finansiert 100 % av Trøndelag fylkeskommune. Vi unner selvfølgelig Fyllingsdalen Teater disse pengene og særlig i en situasjon der kommune og fylke ikke stiller opp. Det finnes imidlertid også flere eksempler på tilsvarende manglende konsekvens i prosessen. Slike eksempler undergraver reformen, og fører til bekymring over en prinsippløs politikk.

Skal vi ikke samme vei? Norge er en ung nasjon og en ung kultur. Det er derfor viktig at politikere ikke pulveriserer det eksisterende kulturlivet rundt om i landet, men bidrar til å styrke det gjennom en nasjonal kulturpolitikk.

I amatørteaterfeltet trenger vi en politikk

• Som kjemper for et tilbud for barn og unge i hele landet.
• Som sørger for at støtteordningene til amatørteater er enkelt administrert.
• Som ser at kompetanseheving og møteplasser er viktig for ildsjelene og amatørene.
• Som ser at profesjonelle instruktører løfter kvaliteten på forestillinger, og gir læring for alle involverte.

Vi trenger en nasjonal og helhetlig kulturpolitikk. Gjennom et grundig forarbeid kan vi tenke større. Dette kan gi mer effektiv forvalting av oppgaver, og et bedre tilbud til folk i by og bygd.

Øivind Enger, styreleder Vestlandske Teatersenter Frid Einarsdotter Fossbakk, styreleder Hålogaland Amatørteaterselskap Tom Bjørseth, styreleder Buskerud Teater Hilde Bergebakken, styreleder Norsk Revy