Stortinget. Foto: Foto: Stortinget.no

Høringsuttalelse til statsbudsjettet fra Norsk teater– og orkesterforening

– Vi er kritiske til at kjernebegreper i kulturpolitikken er blitt etterspørsel, sysselsetting og entreprenørskap, mens kunstpolitikken nedprioriteres. Det skriver Norsk teater- og orkesterforening i sin høringsuttalelse til statsbudsjettet. De peker også på økende samarbeid mellom institusjoner og selvstendige kompanier i dette sammendraget av uttalelsen som Scenekunst.no har spurt om å få gjenpublisere.

REALNEDGANG OG FLATT EFFEKTIVITETSKUTT
Budsjettforslaget for 2017 innebærer for de fleste av NTOs medlemmer en realnedgang for tredje år på rad. En slik underkompensasjon for lønns- og prisvekst, eller «effektiviseringsinsentiv» som regjeringen velger å kalle det, treffer musikk- og scenekunstinstitusjonene i en situasjon hvor produksjonsrammene allerede er strammet merkbart inn på grunn av store pensjonskostnader, og hvor krevende omstillingsprosesser er gjennomført eller i gang.

Reell lønns- og priskompensasjon er det viktigste enkeltgrepet for å hindre at ordinære lønnsøkninger går utover institusjonenes tilbud til publikum, og NTO anmoder stortingskomiteen om å sikre institusjonene tilstrekkelig høyt nivå på lønns- og priskompensasjonen, som en forutsetning for å møte den generelle veksten i faste kostnader som lønn og pensjon uten å måtte redusere aktiviteten.ambisjoner om videreutvikling av formidlingsstrategier, utnyttelse av digital teknologi, ekstern relasjonsbygging og samarbeid, internasjonal utveksling og annen utadrettet virksomhet.

KUNSTNERØKONOMI
Svekket institusjonsøkonomi betyr svekket kunstnerøkonomi og stemmer dårlig overens med regjeringens mål om å styrke kunstnernes inntektsmuligheter og talentsatsing. Institusjonsøkonomien er direkte knyttet til kunstnerøkonomien, og stadige innstramminger går utover bruken av frilansere.

Med stadig mer samarbeid mellom institusjonene og selvstendige kompanier, ensembler og enkeltkunstnere, kanaliseres en økende del av teatrenes og orkestrenes ressurser til ulike typer samarbeidsproduksjoner. Ofte videreformidles produksjonene av andre arrangører som festivaler, kulturhus etc. slik at det genereres ytterligere inntekter for de involverte kunstnerne og forestillingene når et større publikum. På denne måten spiller institusjonsøkonomien en stadig større rolle for de selvstendige kompanienes arbeids- og formidlingsvilkår. Dette er imidlertid pengestrømmer som vanskelig lar seg tallfeste ettersom ressursene for en stor del er knyttet til institusjonenes faste produksjons- og formidlingsapparat.

PENSJONSUTFORDRINGER
I budsjettforslaget finner vi kun en knusktørr konstatering av den pensjonsreformen bransjen har lykkes å få i havn. Vi hadde i det minste håpet på en anerkjennelse av at bransjen selv har gått foran og vist vei, og av at den historiske pensjonsforpliktelsen er en gjenstående utfordring.

KULTURMOMS
Sektorens egen pensjonsreform burde etter vårt syn motsvares av en statlig momsreform. Ved å fjerne dagens merverdiavgiftsunntak for omsetning av billetter til musikk og scenekunst ville staten bidratt til betydelig forenkling for teatrene og orkestrene – og ikke minst for kulturhusene som i dag må forholde seg til et absurd regelverk hvor skatteetaten skal avgjøre hva som er «kunstnerisk» aktivitet og hva som er «kommersiell» aktivitet i konkurranse med andre og dermed ikke kompensasjonsberettiget.

AKUTTE BYGGESAKER
NTO anmoder om at komiteen er oppmerksom på fortsatt store etterslep i den kulturelle infrastrukturen, med behov både for nye bygg og for oppgradering av eksisterende teater- og konsertlokaler. Gode produksjons- og formidlingslokaler er helt nødvendig for å sikre kvalitet i innholdet og bred formidling og vi vil advare mot en falsk dikotomi mellom bygg og innhold.

NÆRINGSPOLITIKK OVER KULTURBUDSJETTET
En hovedsatsing i kulturbudsjettet er «kulturell og kreativ næring» med midler som i hovedsak kanaliseres til virkemiddelapparatet for næringsutvikling og internasjonalisering. Vi anerkjenner behovet for et støtteapparatet for kunstnere og bransjeaktører, men vil advare mot økt administrasjon og unødvendig byråkrati fremfor direkte bevilgninger til kunstneriske virksomheter og etablerte strukturer.

Vi er også kritiske til at kjernebegreper i kulturpolitikken er blitt etterspørsel, sysselsetting og entreprenørskap, mens kunstpolitikken nedprioriteres.

Det er bemerkelsesverdig at ikke teatrenes og orkestrenes internasjonale markedspotensial synes å være tenkt inn i Kulturdepartementets satsing, men at regjeringens prioriteringer i stedet har gitt seg utslag i svekkede rammevilkår som vi vet går utover internasjonale turneer og gjestespill.


 

Hele NTOs høringsuttalelse finnes her. NTO er én av fire eierorganisasjoner i Scenekunst.no AS.

RELATERTE ARTIKLER +

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER