Hedda og maritime metaforer - kritisere neceste est

Heddaprisen er delt ut. Et tresifret antall forestillinger er vurdert.

Juryen kan endelig hvile. Vinnerne juble. Festen er over. Det er få ting som slår prisutdelinger når det gjelder forholdet mellom nedlagt arbeidstid og kritiske ytringer. For bredt. For smalt. For middels. Feil vinnere. Feil jury. Feil kategorier. I det hele tatt. Og la det være sagt med én gang: det er stort sett greit. Det er vi vant til. At både Heddaprisen som sådan og Hedda-arrangementet blir diskutert offentlig, ser vi på som positivt og nødvendig for prisens utvikling. Og heldigvis er de positive tilbakemeldingene i flertall. Og de nominertes stolthet og vinnernes glede er sammen med den offentlige oppmerksomheten det skaper rundt scenekunsten bensinen som driver Hedda videre.

I lys av de siste dagers debatt på Scenekunst.no om årets prisutdeling kan det imidlertid være på sin plass å si noe om hvordan komiteen og arrangørene ser på forholdet mellom juryering og utdelingsseremoni.

Prisens fundament Heddaprisen skal som kjent hedre fremragende prestasjoner i norsk scenekunst, og er en faglig fundert pris. Alt fra NTOs beveggrunner for å opprette prisen og nedsette en komité, via komiteens arbeid med retningslinjer og jurysammensetning, til juryens vurderingsgrunnlag og faglige diskusjoner, bygger opp om dette ene: Prisene skal tildeles på bakgrunn av en så grundig nominasjonsprosess som mulig, og av en jury med solid fagkompetanse, høy integritet og bredde i sitt teatersyn. Den skal ikke ta hensyn til hva som gir uttelling når det gjelder popularitet, medievennlighet eller andre utenforliggende hensyn.

Dette utgangspunktet kan noen år gi prisen en relativt smal kunstfaglig profil – sett fra utsiden av bransjen – slik tilfellet er med en rekke priser. Forskjellen fra film, musikk og litteratur, og endog billedkunst, er at en teaterpris gjerne kan bli oppfattet som enda smalere, gitt scenekunstens lokale karakter og at de færreste setter seg på fly en eller to eller tre ganger i uken for å se forestillinger, slik Heddajuryens medlemmer gjør.

God trend Samtidig skal jo en pris gjerne skape oppmerksomhet om faget eller kunstarten som vurderes, og dette har da også Hedda virkelig lykkes med. Offentlighetens interesse for forestillingene, kunstnerne og arrangementet har steget betraktelig de siste årene, med en mangedobling av medieoppmerksomheten. Alle meldinger vi mottar fra den kanten om selve arrangementet er også utelukkende positive, og denne entusiasmen formidler journalistene videre til stadig flere lesere, lytter og seere.

Men skal man fortsette denne gode trenden, kan det være en fordel å fremdeles skille mellom det kunstfaglige fokuset som pågår gjennom hele året, og som det ikke på noe tidspunkt kompromisses med, og det å på kort tid, og med lite midler, lage et profesjonelt og helaftens arrangement med god underholdningsverdi.

Et arrangement som når ut Den aller største enkeltkostnaden når det gjelder Heddaprisen er juryering. Ikke fordi medlemmene i dag honoreres annet enn symbolsk, men fordi Norge er et krevende og dyrt land å reise i. Jurymedlemmenes innsats er formidabel. Deretter brukes den siste delen av spleiselaget på statuetter og utdelingsarrangementet. Det har mange av NTOs medlemsteatre bidratt til gjennom årene, alle på sitt vis og alle med uvurderlig og sjenerøse bidrag for å lage en fest som kan samle bransjen. Det er vi svært takknemlige for.

De siste tre årene har Det Norske Teatret sluppet arrangementet inn på sin hovedscene, og husets kompetente stab har, på et snaut døgn, raust gjennomført et show med bred appell også utenfor den nære teaterbransjen; et show som i aller høyeste grad, også i år, har vært med på å løfte prisen og skaffe blest om norsk scenekunst. Etter komiteens syn: i mye større grad enn hva et skreddersydd kunstnært arrangement muligens hadde maktet. Det er fullt mulig – og til og med ganske fruktbart, kan det se ut til – å kombinere de to: En solid, kunstnerisk fundert pris som utgangspunkt, og en flott, men lettere, festforestilling som feirer scenekunsten, og som faktisk når ut.

Heddakomiteen mottar jevnlig innspill og forslag til endringer. Vi tar også gjerne imot forslag fra bransjens mange aktører og organisasjoner på hvordan de selv kunne tenke seg å bidra til fortsatt utvikling av Hedda – gjerne med mer enn bare uforpliktende kritikk og meninger.