Barna overtar Ultima
På Barnas Ultimadag får barna utforske musikk i trygge rammer. – Dette er ikke nødvendigvis negativt, men det er også mulig å tenke seg at barnas deltakelse kunne blitt utforsket og utfordret mer, skriver Ole Hval.
Modig teater med noen magiske øyeblikk
– Med forestillingen “Drammen Obscura” tar Brageteatret et modig steg ut i risikosonen. Men det innholdsmessige stoffet er ikke blitt tilstrekkelig endevendt, skriver Chris Erichsen.
– Jeg lever et forferdelig liv
– “Min kamp” er håndverksmessig godt gjennomført, men hvorfor gjøre dette romanverket som teater? Julie Rongved Amundsen har vært i Kilden i Kristiansand og sett den norske sceneversjonen av Karl Ove Knausgårds roman.
Eksploderer i alle retninger
– I Ibsenfestivalens kombinasjon av “Vildanden” og “En folkefiende” må prøvetiden ha hatt mye å si. I stedet for å spisse forestillingen inn mot dens uttalte tema, har den eksplodert i alle retninger, skriver Chris Erichsen.
Nordeuropeerens dårlige samvittighet?
Scenekunstens, enkeltindividets eller fellesskapets utilstrekkelighet? “Festning Europa” insisterer så hardt at det blir lite rom for meg til å lytte og tenke videre, skriver Anette Therese Pettersen.
Samfunnskritikk i skyene
– Manuset faller mellom to stoler på en måte som verken god regi, scenografi, skuespill eller musikk kan rette opp. Rudolf T. Bjørnerem har sett forestillingen “Underland – The Cloud” på Sentralen.
Moralen er ikke død
– Tvert i mot trenger moralen seg på i flere lag når unge utøvere spiller fersk og dristig dramatikk skrevet for ungdom. Margrete Kvalbein har sett forestillingen “Gutten” på teaterfestivalen FestiBorg i Sarpsborg.
Nominerte til årets kritikerpriser
Her er de nominerte til årets kritikerpriser i teater, musikk og dans! Les kritikker og tekster om flere av forestillingene på scenekunst.no
Å se ut som man er fra Uganda
Høsten på Scenekunst.no åpnet med en debatt om hudfarge på scenen. Like etter publiserte Det Norske Teatret en video der regissør Vidar Magnussen peker mot veggene i salen på Hovudscenen og sier at han trenger utøvere med samme farge. – Vi trenger skuespillere og sangere som ser ut som de er fra Uganda, forklarer Magnussen.
Jonas-prisen til Marte Wexelsen Goksøyr og Kjersti Horn
Skuespiller Marte Wexelsen Goksøyr og teaterregissør Kjersti Horn tildeles Jonas-prisen for sin medvirkning til å skape et romsligere og mer tolerant samfunn. Jonasprisen deles ut av Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. I år deles prisen ut for 30. gang. Prisvinneren skal ha ”medvirket til å skape et romsligere og mer tolerant samfunn, hvor … Les mer
Mona Rafn ny sponsorsjef på Nationaltheatret
Mona Rafn arbeidet fra 2008–2014 som sponsorsjef hos Den Norske Opera & Ballett. Tidligere har hun vært markedsansvarlig for Bærum kommunes kulturprogram. Rafn kommer til Nationaltheatret fra stillingen som sponsoransvarlig i Stiftelsen Det Norske Veritas. Hun starter i den nye jobben 1. oktober. – Med Mona Rafn som ny sponsorsjef håper vi å åpne teaterhuset … Les mer
Nora som symbol
Når en figur eller en sak gjøres til symbol blir den allmenngjort, men samtidig innskrenket, skriver Lillian Bikset. Hun har sett Nasjonalbibliotekets sommerutstilling om Ibsens Nora, «Nora Around the World».
Velkommen til min verden: et svar til Annie Dahr Nygaard
– Dette er hverdagskost for scenekunstnere med ikke-vestlig bakgrunn. Og jo mørkere hud, desto vanligere, dessverre. Deise Nunes svarer Annie Dahr Nygaard om hudfarge på en scene.
Om hudfarge som estetisk virkemiddel
I 2016 mistet jeg en jobb på grunn av hudfargen min, skriver skuespiller Annie Dahr Nygaard. Hvordan kan hudfarge brukes konstruktivt på en scene?
Hvem eier sceneteksten?
– I dagens teater åpnes det et rom hvor teksten ikke eies av noen. Ikke av dramatikeren, ikke av kollektivet, ikke av teatergruppa. Den eies av noe jeg kaller et ‘større vi’, sier Kai Johnsen. Chris Erichsen ba den nytilsatte professoren på Kunsthøgskolen i Oslo utdype et foredrag på Dramatikkens hus i vår, der han blant annet diskuterte eierskap til scenetekster.