Forflytning i vakuum

Med temaet «forflytning» tar Hålogaland teater for seg viktige aspekter ved vår samtid, men som forestilling forflytter ikke Apene i Himalaya oss så langt, skriver Andrea Csaszni Rygh.

Komisk opera i verdensklasse

Stefan Herheims La Cenerentola er gjennomført til fingerspissene med absurd humor, lag på lag med metafortellinger og spektakulære sangprestasjoner.

Et rom og en intensjon

Til å være et temporært og tematisk overskridende teaterprosjekt er Helle Siljeholms “Nodes on fish, stars and the social” overraskende innholdsløst. På godt og vondt, skriver Julie Rongved Amundsen.

Teater for evigheten

En vakker, vond og absurd vandring i ytterkanten av eksistensen, i kjærlighetens og dødens grenseland, skriver Chris Erichsen om Samuel Becketts Røff på Det Norske Teatret.

T-e-k-s-t-e-n

Kan nokon gripe inn funker fint som scenisk helhet, men teatral rockemusikalsang kler ikke Stein Torleif Bjellas låter, mener Chris Erichsen.

Utmattende robotunivers

Skrik og gråt framstår som en passende reaksjon til Stojčevskas versjon av science fiction-klassikeren R.U.R. , skriver Andrea Csaszni Rygh.

Hvor blir feilene av?

I Jon Fosses Barnet på Nationaltheatret er alt gjort riktig – på en måte som får meg til å savne feilene, skriver Chris Erichsen.

Solide sangprestasjoner i dekadent kaos

Det visuelle uttrykket i regissør Jonas Corell Petersens operadebut gir ikke helt rom for flertydigheten og dramatikken som finnes i Cosi fan tutte.

Heddaprisen vil hedre barne- og ungdomsforestillinger hver for seg

Norsk Teater- og Orkesterforening skriver i en pressemelding at Heddaprisen 2017 for første gang vil dele ut en egen pris til årets beste teaterforestilling for ungdom. Den tidligere prisen Årets beste barne- og ungdomsforestilling deles dermed inn i to nye priser: én til årets beste barneforestilling og én til årets beste ungdomsforestilling. Sistnevnte pris vil … Les mer

Nyttårstanker: Frihet i det frie feltet

INNLEGG: Er det og bør det være forskjell på dramatikken som iscenesettes av det frie scenekunstfeltet og på teaterinstitusjonene? Les Øystein Ulsberg Bragers innlegg.

Verden utenfor bobla

– Kanskje er dette Den kulturelle skolesekken på sitt viktigste, skriver Hilde Halvorsrød. Forestillingen “Myke øyne” på Showbox lot publikum oppleve på kroppen hvordan det er å være innesperret.

– Why can’t theatre be more like a band?

Er kollektivt utviklede tekster like forskjellige som kollektivene de kommer fra? Chris Erichsen har vært på to utgaver av Dramatikkens hus´ arrangementsserie om kollektivt skrevne teaterforestillinger – og savner mer analyse og refleksjon.

Overdrivelse som dramaturgi og virkemiddel

Med sitt Foldalske Sørgespill bruker skuespiller Harald Kolaas karakteren Vilhelm Foldal fra Ibsens John Gabriel Borkman som forelegg for en lang (og noe stusselig fremstilt) selv-iscenesettelse. Rapport fra den beinharde tilskuerbenken: Anette Therese Pettersen.

Alvor, humor og iver

– Fallgruvene er mange når man skal formidle komplekse tema til barn. Dette stykket unngår de aller fleste, men fremstillingen av krig og døden er problematisk. Hilde Halvorsrød har sett scenekunst om flyktninger i Den kulturelle skolesekken i Asker.

Overalt samtidig

– Den uforutsigbare bruken av rommet, for ikke å snakke om det fabelaktige lydlandskapet, kunne rett og slett ikke vært bedre. Men selv ikke her inne slipper små barn presset om å være bittesmå ungdommer. Hilde Halvorsrød har vært mørkemodig på Showbox.

SISTE SAKER