Til halsen i sand og kjærleik

Lykkedager er ei tradisjonell framsyning som får fram det særeigne med Beckett si dikting.

Velmeinande og sympatisk, men ganske trygt

Teater og musikk vert kombinert i ei framsyning som ikkje heilt kan kallast konsert, men heller ikkje teater.

Grotesk grenseoverskridende og finstemt teatralt

I siste del av sin horrortrilogi tar Susie Wang oss med inn i et luftkondisjonert Twin Peaks-aktig mareritt, med preg av både noe usett og noe tidløst.

Teatral blindhet

Haugesund Teaters oppsetning av José Saramagos roman En beretning om blindhet er en interessant, men for forsiktig undersøkelse av hva som skjer når hele menneskeheten mister synet.

Historietime for framtida

Olbmot/Folk handlar om rasediskrimineringa av samar, men tar ikkje tilstrekkeleg innover seg kva historia kan seie oss om situasjonen i dag.

Arkeologisk sørgespill

I forestillingen +- graver Corentin Leven seg nærmest arkeologisk gjennom lag på lag med sorg og sinne, og gjennom lag av historier om HIV.

Vemodig og vakkert om oppvekst i distriktet

Oppsettinga av Vaffelhjarte på Riksteatret skildrar eit varmt venskap i eit ruralt miljø. Framsyninga veks på meg etter at eg så ho, ikkje minst på grunn av framstillinga av borna.

Når ideologien endres, endres teatret

Nationaltheatret får ikke lov til å sette opp Reisen til julestjernen på nytt av rettighetsinnehaverne fordi de i forrige oppsetning vek for langt fra det kristne budskapet. Det har en ideologisk forklaring.

Fosse som familiekomedie

Karakterene i Den Nationale Scenes oppsetning av Namnet er sjarmerende, hverdagslige og gjenkjennelige, men forestillingen satser for tungt på sin egen komikk.

Deterministisk omfavnelse av skjebnen

Strømgren og Pendry har laget en teksttung og faktaladet forestilling med skarpe kanter.

For trist til ikke å le av 

Monster i magen er en sjarmbombe om sorg.

Til kamp mot salamandrismen!

Oppsetningen av Jens Bjørneboes Jonas på Kilden Teater i Kristiansand inviterer publikum inn i et komplekst teaterunivers.

Sturm und Drang med våpen og tvang

Psykt blod finn sin styrke i skodespelarene, men teksten kunne vore stramma nokre hakk.

Rett før det koker

Den tverrestetiske forestillingen Bløtkokt utfordrer logikk og dramaturgi med en struktur som er akkurat passe flytende og fast.

Endringssmerter

Er motsetningene mellom gamle og nye krefter spesielt sterke nettopp i figurteaterfeltet? Etter stemningen og fokuset på Figurfestspillenes seminar å dømme, kan det i hvert fall virke slik.

SISTE SAKER