Kate Pendry: Dagbok fra prøver #4

– De siste fire danseproduksjonene jeg har sett, har hatt mer snakk enn dans i seg. Vi gjenpubliserer skuespiller Kate Pendrys dagbok (engelsk) fra prøvene til forestillingen “America Ep. 2 – Psychopatriot” på Dansens Hus.

Kate Pendry: Dagbok fra prøver #1

– I begynnelsen er scenografien urokkelig, som bevisstløse fulle folk eller småbarn, den nekter å samarbeide. Selvfølgelig handler det mer om oss enn om den. Vi har fått viderepublisere skuespiller Kate Pendrys dagbok (engelsk) fra prøvene til forestillingen “America Ep. 2 – Psychopatriot” på Dansens Hus.

Kate Pendry: Dagbok fra prøver #2

På fjerde prøvedag blir kompaniets kunstneriske leder kjørt vekk i ambulanse. Vi viderepubliserer skuespiller Kate Pendrys dagbok (engelsk) fra prøvene til forestillingen “America Ep. 2 – Psychopatriot” på Dansens Hus.

Kate Pendry: Dagbok fra prøver #3

I andre prøveuke jobber winter guests med flyten i en scene som utspiller seg i kontorene til Norsk kulturråd. Vi gjenpubliserer skuespiller Kate Pendrys dagbok (engelsk) fra prøvene til forestillingen “America Ep. 2 – Psychopatriot” på Dansens Hus.

Innimæsjæl-opplevelse: Praksis som utøvelse og refleksjon

– Praksisbegrepet kan for en dansekunstner omfatte alt fra dansetrening til produksjon av forestillinger og tekstarbeid. Dansekunstner og kritiker Venke Marie Sortland deler tanker fra Praksisfestivalen i Oslo i august.

Overveldende, kompromissløst og hengivent

– Du sitter ikke og tenker på teorier rundt kollektiv og affektiv event. Bevegelsene har en brutal eleganse som hekter meg på – og holder meg på, skriver Chris Erichsen om Ingrid Fiksdal og Jonas Corell Petersens nye forestilling.

Etnisk og kunstnerisk

– Vi reagerer når folk sier at vi er født med denne dansen i oss, sier leder for Tabanka Dance Ensemble, Thomas Talawa Prestø. Han synes det er på høy tid at afrikanistisk dans anerkjennes som selvstendig scenekunstsjanger.

Når kroppen svikter

Kan dyp kjærlighetssorg utløse kroniske sykdommer, som ME? Danser Kristine Nilsen Oma bruker sin egen sykdom og biografisk materiale i en danseforestilling hvor teksten får forrang.

En lullelisk effekt?

Scenekunst eller festival? Og hva kommuniserer billig engangs-scenografi? I “Lulleli for Fruholmen fyr” endres spørsmål om hva naturen gjør med mennesket, til spørsmål om hva mennesket kan gjøre i og med naturen. Venke Sortland gir likevel Norsk landskapsteater honnør for å trekke ut av scenerommet.

Psykedelisk om vennskap og angst

Siri&Snelles “Jeg er kosmos” tar for seg frykten for det store og det lille, og poesi som trøst, skriver Anette Therese Pettersen.

Terror, kunst og frihet

– “But it has not ended” er en godt gjennomført forestilling om friheten en har i møte med terror og vold til å bestemme sin egen holdning. Men den har en tendens til å overselge sin egen viktighet og spennvidde, skriver Rudolf Bjørnerem.

Dans som livserfaring

– Når du er eldre har du en annen tilstedeværelse, du står tryggere, og det handler ikke om å være spektakulær, men om å gi et genuint uttrykk. Vinneren av Danseinformasjonens ærespris, Ingunn Rimestad, snakker med Hanne B. Nordvåg.

Nominerte til årets kritikerpriser

Her er de nominerte til årets kritikerpriser i teater, musikk og dans! Les kritikker og tekster om flere av forestillingene på scenekunst.no

En Munkholm, en te, to kaffe og et snitt med Per Roar

– Til tross for at traumer og scenekunst på mange måter er ikke-sammenlignbare størrelser, overskrider begge vår lineære forståelse av tid, sier dansekunstner Per Roar. Før sommeren presenterte han sitt doktorgradsarbeid “Docudancing Griefscapes” i Oslo. Like før han avla graden i Helsinki høsten 2015, møtte Brynjar Bandlien ham på Teddy’s til en lang samtale.

Ravnedans med mange ansikter

– Å få publikum både fra Oslo, fra utlandet og lokalt her i Kristiansand, er en drøm som har gått i oppfyllelse, sier Irene V. Theisen. På Sørlandet har fire dansekunstnere bygget opp en samtidsdansfestival som både et profesjonelt og et lokalt publikum strømmer til.

SISTE SAKER