Dødskrampedans for duskepiker
Svosj, svisj, svosj, svisj. Cheers byr på en erkjennelse: Der hvor lyd som fenomen ellers fort kan virke abstrakt, åpner forestillingen opp for fysiske erfaringer av lyd som bevegelse. Dette danner et univers som forhekser.
Somatøs sanseframsyning
Somatøs samling er ei framsyning om den brysamme lekamen. Det er parallell verd, ei sanseframsyning heller enn ei danseframsyning der eg berre treng å vere til stades.
Heiingens potensial
Cheers lokker oss inn i en utforskning av heiing for heiingens skyld. Til tross for noe monoton dramaturgi, viser den stort potensial for heiing.
Det som kommer i veien
Når det annonseres at temaet for et kunstverk er menstruasjonssyklus, kan det føre til at publikum har en forventning om at det skal ha et feministisk budskap. Pour gir veier inn i mange flere fortolkningsrom enn det.
Tekst som koreografisk praksis
Antologien Koreografi 2018 sidestiller kunstnerisk, akademisk og diskursiv praksis med en kritisk og feministisk utforsking av hva koreografi kan være.
Over Th’Line?
Freestyler med Boomfunk MC er alltid en god idé. Eksentriske Steelo glir frem på låtas vinger i sølvbukser, platåsko fra 90-tallet, løsskjegg og pumpa brystkasse. Det er mye ved Steelo som er fake, likevel vekker hen ekte følelser.
Svar til Deise Nunes om kritikken av Tabanka
12. november skrev Deise Nunes et innlegg på sin blogg goldenmirrors der hun kritiserte Andrea Csaszni Ryghs kritikk av Tabanka Dance Ensembles forestilling I:Object. Her kommer Ryghs svar på kritikken.
Hva hun snakker om når hun snakker om koreografi
Med Deep Field er det som om Ingri Fiksdal vakkert og verdig destillerer sitt flerårige koreografiske forskningsprosjekt ned til sin egen essens. Men hva skal vi da med bruksanvisningene i programteksten?
Behandlingen av basisfinansiering
Fagutvalgene for teater og dans i Norsk Kulturråd, som er de som kommer med tilrådninger for basisfinansieringen for scenekunst, har skrevet et brev til Rådet der de uttrykker bekymring for hvordan basisfinansiering ble tildelt i år.
Tabanka tar plass
Prosjektet bak Tabanka og I:Object er både interessant og viktig. Svakheten ved forestillingen er den dramaturgiske oppbyggingen og evnen til å kombinere det tradisjonelle og det nyskapende på en inspirerende måte.
Politisk basisfinansiering
For noen dager siden kom nyheten om at Jo Strømgren Kompani (JSK) og Verdensteatret får basisfinansiering i to år til. Hva er det egentlig som har skjedd?
Inderlighet og alvor
Vitaliteten, nerven og gleden ved årets Oktoberdans skyldtes programmeringen, men ikke bare det.
Tilsynelatende ulogisk
Jo Strømgrens forestillinger bygger på det lett fragmenterte, det tilsynelatende kaotiske, men hvorfor rendyrkes ikke dette helt? Det er forsøket på å skape helhet, og muligens en frykt for ikke å underholde, som gjør at denne kritikeren melder pass.
Kjønn i forvandling
Hva innebærer det egentlig å identifisere seg som transkjønnet? I forestillingen 71BODIES 1DANCE inviteres publikum inn i et alternativt erfaringsrom gjennom dansen og kroppens potensial til å skapes på nytt og på nytt i møtet med andre.
Reisen til nattens ende
Gulvet i lille sal på Black Box teater er overstrødd med puter og pledd. Klokka er kanskje to på natta, men det spiller ingen rolle lenger. Vi er kanskje fem-ti stykker i rommet akkurat da. Noen snorker lett. Det kan være meg, men heller ikke det spiller noen rolle. Jeg er liksom ikke meg.