Framoverlent jubilant

250-årssesongen løper fra grunnlovsjubileum i oktober i år til Arnold Schönbergs Gurrelieder avslutter det hele i desember 2015 i et samarbeid med orkesteret i Bergens svenske vennskapsby, Göteborgs symfoniker.

Det hele åpnet med Bergens versjon av orkesterstafetten Ja, vi elsker 16. oktober. I dette prosjektet har norske orkestre i syv byer satt sammen hvert sitt program med norsk musikk gjennom 200 år i anledning grunnlovsjubileet. Felles for nesten alle konserter er et bestillingsverk av Maja Ratkje som henter tittelen sin fra miljøparagrafen i Grunnloven, §112. Ratkjes musikk var åpent og spørrende, ofte lavmælt, og fra scenen og i programmet fikk vi vite at musikken ville rette oppmerksomheten mot det sårbare i naturen rundt oss. Å koble dette tonespråket og tematikken med Arne Nordheims klangflater i Wirklicher Wald fungerte både musikalsk og på tittelnivå. I norsk repertoar har BFO sterke tradisjoner, og selv om Eyvind Alnæs' pianokonsert kan utfordre med sin lengde og gjentagende form, er det spennende at orkesteret jevnlig spiller den.

To dager etter fyrte BFO av tre pianokonserter i finalen i Edvard Grieg internasjonale pianokonkurranse, der bergenser Joachim Carr stakk av med seieren i konkurranse med utøvere fra hele verden. Her fant orkesteret også plass til en urframføring, Olav Anton Thommessens nye Mikrofantasi over Griegs a-moll-konsert.

25 nye verk Mikrofantasien er en del av det imponerende jubileumsprosjektet Opus 250, der BFO har bestilt hele 25 nye verk fra 15 norske og ti internasjonale komponister. Det høye antallet innebærer at ukene uten urframføring nesten er i mindretall, og de nye verkene er ofte sambestillinger med andre orkestre, noe som sikrer at musikken blir spilt flere ganger. Internasjonalt er det gjort estetisk nokså trygge valg som samtidig ligger på øverste hylle hva gjelder etterspørsel, som nye verk av Peter Eötvös, James MacMillan og Lera Auerbach. Hjemme i Norge viser orkesteret større nytenkning og har blant annet invitert de tre komponistene Ketil Hvoslef, Ørjan Matre og Knut Vaage til å skrive en triptyk rundt en nyskreven tekst av Bergenspoet Erlend Nødtvedt. I tillegg skal et titalls andre nye norske verk møte publikum fram mot 2016.

BFOs førstefioliner på Fantoft studentby. Foto: Oddleiv Apneseth

I motsatt ende av tidsaksen gjør BFO et spennende poeng av at deres egen og symfoniens historie sammenfaller nesten eksakt. Dette sier noe om hvor tidlig ute Bergen var i internasjonal forstand med å etablere et symfoniorkester. Det skal markeres med en maraton der orkesteret spiller seg gjennom hovedverk i symfoniens historie på ni timer.

Flere andre tydelige musikalske tråder løper gjennom sesongen. En av dem er vokalmusikk, der kjernen er BFOs oppdrag som operaorkester for Bergen Nasjonale Opera. Her fremstår operaen i det mer konvensjonelle hjørnet hva gjelder repertoarvalg, med Aida og Don Giovanni på plakaten. Men sistnevnte er ikke minst verdt å høre fordi tidligmusikk- og Mozart-kjenner Rinaldo Alessandrini står på dirigentpulten. Og i tillegg til dette velkjente operarepertoaret kommer Brittens En midtsommernattsdrøm.

Egne krefter I sesong 250 har BFO ingen residensmusiker, fordi de har besluttet at det er orkesteret selv. Flere av orkesterets egne musikere skal være solister i bestillingsverkene, og allerede i Ja, vi elsker-konserten gjorde cellist Agnese Rugevica en overbevisende solo i Wirklicher Wald. Å slippe til og ikke minst vise fram egne solistressurser på denne måten bør norske orkestre generelt gjøre oftere. Det gir i seg selv en forankring og en formidling innenfra og ut som styrker samhørigheten både med publikum i salen og samfunnet rundt.

Orkesteret kan også invitere oss inn i en oppusset og akustisk oppgradert Grieghall. Bytte av sjefdirigent er dessuten timet til høsten 2015, da Andrew Litton spiller sin siste konsert etter å ha utviklet BFO gjennom store hovedverk i det romantiske repertoaret siden 2002. Både han og hans arvtaker Edward Gardner velger seg Mahler til sin henholdvis siste og første konsert. Gardner gjør en urframføring av finske Sebastian Fagerlund samt Symphonie Fantastique når han er tilbake i november.

I all feiringen er viktige utviklings- og rekrutteringstiltak som De unges konsert og assistentdirigent fortsatt på plass. Den attraktive assistendirigentposten ble sist vunnet av Kai Grinde Myrann, som gjennom sesongen dirigerer flere familiekonserter, blant dem Peter og Ulven og filmkonsert med Disneys Fantasia, samt Griegs Peer Gynt i Os.

Levende musikk for mange flere Jubileumssesongen rommer også åpningen av BFOs digitale konsertsal, støttet av stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen. Dette vil gjøre orkesterets konserter tilgjengelige over internett.

Bergenfilharmoniens Sesong 250 vitner om grundig og kyndig planlegging og en bevisst prioritering av programarbeid som virkelig synes. Orkesteret er ikke redde for å ta risiko, selv om det skal leve opp til sterke forventninger både fra offentlige og private bidragsytere. Det er å håpe at BFO holder fast på disse høye ambisjonene inn i sesong 251 og videre framover.