Fra katarsis til handling?

Tenk om du kunne gå tilbake til det verste øyeblikket i livet ditt, det største vendepunktet, den største nedturen. Denne gangen opplever du en alternativ slutt, en omskriving av din egen historie, som går i din favør. Og alt dette foran et publikum som kjenner livshistorien din og vil deg vel.

For de fleste av oss vil dette kun være en fantasi om hevn eller forsoning, en uoppgjort mental konto som durer i bakgrunnen som en harddisk med ødelagt vifte. Men torsdag 30. januar 2014 ble varsler Baard Johannessens fantasi til virkelighet. Etter forestillingen "Still in Silence" av Nina Ossavy og Marius Kolbenstvedt, innledet Kolbenstvedt og korrupsjonsjeger Nigel Krishna Iyer en debatt hvor Johannessen fikk møte Erik Solheim. Selv om Solheim i 2008 uttrykte personlig og skriftlig støtte til Johannessen, følte Johannessen at Solheim var en av mange som ikke tok varslingen hans om skadevirkningene av sprøytemiddelet Fipronil tilstrekkelig alvorlig. Da alle andre varslingskanaler var stengt, ble teateret Black Box en alternativ politisk arena for kampen mot det populære giftstoffet.

Giftstoff med lang nedbrytningstid Johannessens historie er lang og kompleks, noe som egner seg godt for en helaftens teaterforestilling, men mindre godt for å få gjennom et upopulært tiltak i virkeligheten. I 1996 ble entomologen og toksikologen Baard Johannessen sendt til Afrika av UD for å jobbe for FAO (FNs organisasjon for ernæring og landbruk). Spesialiteten hans var bekjempelse av gresshopper. Da han oppdaget at sprøytemiddelet Fipronil ikke bare drepte gresshopper, som var målgruppen, men også termitter, begynte han å undersøke mulige skadevirkninger ved bruk av stoffet. Han fant at ikke bare var stoffet særdeles giftig for andre organismer enn målgruppen, men det hadde en lang nedbrytningstid i naturen, og to av dattermolekylene var betydelig mer giftig enn morsmolekylet. Ved teppesprøyting av Madagaskar i 1998 var det alvorlig grunn til bekymring når man visste at termittene ville bli slått ut. Hvilke arter ville erstatte termittene, som står for inntil 90% av nedbryting av cellulose i naturen, og hvilke økologiske konsekvenser ville det få for hele artssammensetningen? Det mest graverende var allikevel at FN hadde godkjent salg av produktet uten at det var tilstrekkelig testet. Det er også på det rene at eierselskapet Rhône-Poulenc var avhengig av at produktet skulle bli en suksess for sin økonomiske overlevelses skyld, for selskapet led av dårlige resultater på den tiden.

Fra stillhet til teater Johannessen fikk ikke gehør for bekymringene hos sine nærmeste sjefer og følte at hans varslinger til FAO og UD om korrupsjon og miljøskadene ikke fikk noen resultater. Så fulgte 12 år med gjentatte forsøk på fortelle forskjellige instanser den urovekkende historien.

En av de mange Johannessen tok kontakt med var Erik Solheim, som i 2008 jobbet som Miljø- og Utviklingsminister og som hadde vært initiativtaker til UDs Varslingstjeneste opprettet i 2007. Etter nok en høflig epostkorrespondanse uten resultater, møtte Johannessen opp på et Transparency International seminar om Verdensbanken og korrupsjon i håp om å møte Erik Solheim, som var en av foredragsholderne. Solheim, som ikke visste at Baard var til stede, ble forhindret fra å delta – men i stedet traff Johannessen korrupsjonsjeger Nigel Krishna Iyer, som straks fattet interesse for Johannessens langvarige kamp. Dette møtet førte til en etterforskning av saken utført av Iyer og hans kollega Veronica Morino – og til "Still in Silence", et utforskende politisk teaterstykke av Nina Ossavy og Marius Kolbenstvedt basert på Johannessens historie, andre tilfeller av miljøkriminalitet og Iyers/Morinos etterforskningsarbeid og rapporter.

Status quo: Midlertidig forbud mot Fipronil Etter mange bekymringsmeldinger, protester og aksjoner verden over, innførte EU i januar 2014 et midlertidig og begrenset forbud av Fipronil i 2 år grunnet stoffets giftighet. Imidlertid er stoffet ennå ikke fjernet fra listen over FNs anbefalte sprøytemidler. EU-forbudet er påklaget av den tyske produsenten BASF. Stoffet selges fortsatt i flere territorier, bl.a. USA.

Selv har Baard Johannessen gitt opp kampen og lagt sin tidligere karriere som gresshoppespesialist på hyllen. I stedet har han satset på utvikling og salg av de populære mini-høyttalerne Music Angel. Overskuddet bruker han blant annet til å forske på mer miljøvennlige metoder for å bekjempe lakselus.

Dialog i forsoningens tegn Og torsdag 30. februar fikk Johannessen endelig det etterlengtede møtet med Erik Solheim på Café Yamit etter forestillingen på Black Box Teater i Oslo. Johannessen og Solheim delte en trang sofa foran et spent publikum, som nettopp hadde sett forestillingen hvor de fikk leve seg inn i Johannessens 18-årige kamp mot stillheten. Mens lyden av espressomaskinen og intetanende pubgjesters mumling surret i bakgrunnen, fikk Johannessen endelig fortalt sin historie til Solheim, som i sin tur fikk forklart hvordan han hadde opplevd saken og hvorfor Johannessens bekymringsmeldinger ikke fikk følger.

I følge Solheim kommer det svært mange varslingssaker på bordet, og det er vanskelig og ressurskrevende å skulle ta stilling til alle og vurdere hvilke som er reelle og hvilke som faller utenfor varslingstjenestens mandat. Johannessens sak ble i sin tid vurdert som ikke reell av UD – riktignok uten å ha blitt behandlet av en relevant faglig instans, som f.eks. Miljøverndepartementet. Solheim presiserte at han ikke hadde full innsikt i sakens forløp, men ville ikke utelukke at feilvurderinger kan ha blitt gjort. Han mente at det viktigste nå er å få gjort mer forskning på Fipronils skadelige effekter, og få saken gjenopptatt i de riktige instanser dersom grunnlaget er til stede.

Manglende ressurser til varslertjenesten En av de mange i salen som uttalte seg i løpet av samtalen, var Einar Døssland, som i en periode var ansvarlig for å behandle innkommende varslinger i UDs varslingstjeneste. Han meddelte sjokkerende nok at det kun er satt av inntil 4 timer til behandling av hver varslingssak, som inkluderer fysisk levering av dokumentasjon og rapporter til UD. Døssland uttrykte sin frustrasjon over hvor lite ressurser som var bevilget til å drive varslingstjenesten på en forsvarlig måte, spesielt sett i sammenheng med alle milliardene som bevilges i internasjonal bistand hvert år. Det virker lite sannsynlig at tjenesten er rustet til å fungere i henhold til mandatet, og det er ikke utelukkende at dette var en av faktorene som bidro til at Baard Johannessens kompliserte og faglig tunge sak ikke ble forstått og tatt til følge.

Det kokte av spørsmål, kommentarer og reaksjoner fra salen, og alle til stede syntes å gi sin fulle støtte til Baard Johannessen. Samtidig falt Erik Solheims balanserte, lyttende og ærlige fremtreden i god jord – det ble ingen heksejakt på vegne av den forurettede varsleren. Denne typen konstruktiv samfunnsdebatt kan altså teater føre til, noe denne artikkelforfatteren oppfatter som et gledelig resultat av et positivt initiativ fra Dramatikerforbundet.

Hva nå? Her er det mange spørsmål som melder seg: Er teateret den siste utvei når alle andre varslingskanaler er stengt? Er det manusforfattere, regissører og skuespillere som må trå til når de offisielle politiske arenaer er døve, utilstrekkelige eller korrupte? Mer spesifikt om denne saken: Mener myndighetene alvor når de sier at varslere er en ressurs? Har de politisk vilje til å gå imot internasjonale makter som FN hvis de mener at det har funnet sted korrupsjon og miljøkriminalitet? Og, ikke minst: Ender denne saken i teateret – eller kan saken tas opp på nytt i de rette instanser for å forhindre at Fipronil gjeninntar markedet og for å få innført forbud i markedene som fortsatt er åpne for giftstoffet? Hvem skal i så fall gå i bresjen?

Fra katarsis til handling Baard Johannessen har kanskje opplevd en katarsis av de sjeldne, etter å ha inspirert en teatergruppe til å lage politisk teater av hans historie og så fått muligheten til å konfrontere noen han trodde var en motstander, men som egentlig er på hans lag, omgitt av et støttende publikum. Ikke alle varslere er like heldige. Mange mister jobb, karriere og respekt; mange blir utestengt og må flytte; og noen blir sågar truet på livet.

Men en ting er sikkert: Teaterets univers utvider seg stadig. Mulighetene er uendelige, fra personlige enkeltmannsforestillinger til episke dramaer til politisk dialektikk. Etter Black Box' suksesser som "Over Evne III" (Pia Maria Roll/Marius Kolbenstvedt) og "Ship O'Hoi" (Pia Maria Roll) har Kolbenstvedt i samarbeid med Ossavy med "Still in Silence" tatt det politiske teater til et nytt nivå med en sjokkerende, åpnende, dialektisk og utforskende forestilling som griper inn i det virkelige livet. I alle tre forestillingene deltok Nigel Krishna Iyer med sine erfaringer som en frustrert korrupsjonsjeger, en faglig utveksling av de sjeldne i teateruniverset. Nå er det opp til oss å ta varsler Baard Johannessens kamp mot det skadelige giftstoffet Fipronil til neste nivå, og sikre at varslere i Norge får en mer skånsom og forståelsesfull behandling i fremtiden. Det tror vi Solheim støtter.

For å uttrykke sin takknemlighet for at Solheim deltok i debatten med åpent og støttende sinn, overrakte Johannessen en Music Angel mini-høyttaler til Solheim med en personlig hilsen inngravert: "Kjære Erik Solheim / Jeg ønsker deg alt godt / Baard" – en speiling av avslutningen på Solheims avvisende epost til Johannessen i 2008. Johannessen var i tvil om Solheim burde få en rød eller blå Music Angel, men flertallet i publikum avgjorde at en rød engel passet best. Solheim spurte om han ikke burde få en grønn engel. Kanskje det står i Johannessens makt å ordne dette, både fysisk og symbolsk?