– Det er åpenbart at flere utdanninger hindrer stagnering, ettersom forskjellene mellom skolene gjør at de kan utfordre hverandre og dermed oppnå en bredere kompetanse, mener leder i Norsk Skuespillerforbund, Hauk Heyerdahl. Han gir ros til skuespillerutdanningen i Nord-Trøndelag som nylig gjestet Nationaltheatret med Peer Gynt.
- Flere skuespillerutdanninger hindrer stagnering
Publisert
14. juni 2011
Sist endret
26. mai 2023
Del artikkel
https://scenekunst.no/sak/flere-skuespillerutdanninger-hindrer-stagnering/
– Det er åpenbart at flere utdanninger hindrer stagnering, ettersom forskjellene mellom skolene gjør at de kan utfordre hverandre og dermed oppnå en bredere kompetanse, mener leder i Norsk Skuespillerforbund, Hauk Heyerdahl. Han gir ros til skuespillerutdanningen i Nord-Trøndelag som nylig gjestet Nationaltheatret med Peer Gynt.
– Kommentar –
Av Eline Arbo
”En god utdanning er det beste grunnlaget for skuespillerkunsten”. Slik avsluttet Hauk Heyerdahl sitt innlegg på Høgskolen i Nord-Trøndelags (HiNT) seminar Regionalt, nasjonalt og nordisk perspektiv på skuespillerutdanning i Norge, som fant sted på Nationaltheatret onsdag 8. juni. Heyerdahl, som nylig overtok som forbundsleder for Norsk Skuespillerforbund, viste stor entusiasme for de nyere statlige skuespillerutdanningene i Fredrikstad og Nord-Trøndelag, og beskrev deres ankomst som en berikelse for scenekunstfeltet.
Dialog
Styrken i å ha flere skuespillerutdanninger i Norge vises gjennom initiativet til dette seminaret. Gjennom å åpne opp for en dialog mellom skuespillerutdanningene viser initiativtakerne at de er en skole som tenker progressivt, og som følger utviklingen i scenekunstfeltet. Det er åpenbart at flere utdanninger hindrer stagnering, ettersom forskjellene mellom skolene gjør at de kan utfordre hverandre og dermed oppnå en bredere kompetanse, mener Heyerdahl. Han la også vekt på ulikhetene i de tre statlige skuespillerutdanningene, som med faglige, metodiske og geografiske forskjeller fører til et større mangfold innen skuespillerkunsten og gir en kvalitetshevning i feltet. Med mellom 50 og 100 nyutdannede skuespillere årlig, og et privat marked som stadig ekspanderer, er det nødvendig at de statlige utdanningene kan samarbeide og høste av hverandres ressurser.
”Kontakt er viktigere enn noen gang” sa Heyerdahl i sitt innlegg, noe seminarets arrangører utvilsomt sier seg enig i. De oppmøtte, som blant annet bestod av Akademi for scenekunst, Norsk Skuespillerforbund, representanter fra ulike institusjonsteatre, bransjefolk og politikere, så også ut til å være enig i ønsket om en bredere utveksling. Dessverre glimtet Teaterhøgskolens (Kunsthøgskolen i Oslos) påmeldte representant Øystein Stene med sitt fravær. Hva som kan ha vært viktigere for Khio enn å stille opp på dette seminaret er ikke godt å si, og det er synd at Khio ikke tar HiNTs håndsutstrekning mer på alvor.
Positive ringvirkninger
Et fruktbart samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene kan føre til enorme positive ringvirkninger for alle, skal vi tro Ronnie Hallgren som holdt innlegget ”Nordisk perspektiv på skuespillerutdanning i Norge” på onsdagens seminar. Hallgren, som er teatersjef ved Göteborgs Stadtsteater og professor i scenisk gestaltning ved Teaterhögskolan i Göteborg, satte fokus på samarbeidet mellom de statlige skuespillerutdanningene i Sverige som har ført til både kunstneriske, pedagogiske og strukturelle endringer. Gjennom å åpne opp for en dialog mellom de ulike skolene utfordret de den tradisjonelle utdanningsformen, som ifølge Hallgren er et nødvendig tiltak for å holde tritt med utviklingen i teatret; ”Om 10 år vil både publikum og teaterarbeidere være av en annen generasjon som ser verden på en helt ny måte, og vi må derfor tenke at vi skal utdanne skuespillere på en helt ny måte”. Hallgrens pionerarbeid både som teatersjef og professor er en viktig inspirasjonskilde for det norske scenekunstfeltet, noe HiNT åpenbart anerkjenner.
Et scenekunstseminar i disse tider kommer ikke utenom debatten med stor D som de siste månedene har rast både i media og internt i teatermiljøet. Kunstnerisk leder ved HiNTs skuespillerutdanning Ørjan Hattrem tok i sitt innlegg tak i det han mener er et viktig poeng som ikke får nok fokus i debatten. I hans øyne har debatten ført til at det settes likhetstegn mellom kunstnerisk kvalitet og det frie feltet, og dermed også mellom mangel på kunstnerisk kvalitet og institusjonsteatrene. Hattrem mener det blir for lettvint å rosemale det frie feltet, og at dette fokuset stagnerer debatten. I stedet burde man diskutere hva som skaper kunstnerisk kvalitet i teatret. Hattrem mener svaret blant annet ligger i en god skuespillerutdanning, ettersom denne tilbyr rammer som gjør at skuespilleren kan utvikle sitt kunstneriske ståsted. Flere deltakere i debatten har tidligere uttalt at en eventuell forandring bør komme ”nedenfra”, noe Hattrems poeng støtter opp under. Om de norske statlige skuespillerutdanningene gjør det til sitt høyeste mål å skape skuespillere med en klar kunstnerisk bevissthet, vil feltet bli utfordret årlig gjennom nyutdannede scenekunstnere. Dette krever både viljen til forandring og samarbeid.
Kunstnerisk kvalitet
Hattrems forslag om å heller åpne opp for en diskusjon rundt hva kunstnerisk kvalitet er og hvordan den skapes vil forhåpentligvis bidra til nye perspektiver i debatten. Samtidig kan Ronnie Hallgrens innlegg om en nødvendig reformasjon i teatret oppfattes som et argument for den siden av debatten som ønsker strukturelle endringer ved institusjonene. Hallgren gjør det klart at en endring i vår forståelse av hva teater kan eller bør være, er forutsetningen for å skape morgendagens teater. Denne endringen kan ifølge Hallgren blant annet initieres gjennom å diskutere hvordan opptaksprosessen ved skuespillerutdanninger foregår. Hallgren mener opptakskriterier bærer preg av en tradisjonell forståelse av hvem en skuespiller er, noe som vanskeliggjør mulighetene for mennesker i alternative posisjoner. Det er inspirerende å høre Hallgrens konkrete forslag til endringer, og spesielt at det var samarbeidet mellom skuespillerutdanningene i Sverige som skapte en debatt rundt opptaksprosessen. Dette lover godt for det videre samarbeidet mellom de norske skuespillerutdanningene.
Peer Gynt
Seminaret på Nationaltheatret ble arrangert i forbindelse med at avgangsklassen ved HiNTs skuespillerutdanning viste sin hovedproduksjon Peer Gynt på Malersalen 8., 9. og 10. juni. HiNT og Akademi for Scenekunst i Fredrikstad har avgangsklasser annethvert år, og i fjor ble avgangsklassen fra Fredrikstad for første gang invitert til å vise sin hovedproduksjon på Nationaltheatret. Det er positivt at Nationaltheatret endelig åpner dørene for disse studentene, og ikke minst betyr det mye for avgangsklassene at de får anledning til å spille sin siste produksjon i Oslo. I Peer Gynt kom det tydelig fram at ensemblearbeid er et stort fokus ved HiNTs skuespillerutdanning. Regissør Nina Wester hadde valgt å la studentene bytte på rollene, et utfordrende grep som avgangsklassen viste at de behersket godt. Til tross for høyt tempo i rollevekslingene beholdt klassen selvsikkerheten som ensemble gjennom hele forestillingen. Det blir spennende å følge de nå ferdigutdannede skuespillerne videre. Spennende blir det også å se på utviklingen i samarbeidet mellom de statlige skuespillerutdanningene. HiNTs initiativ til en åpen dialog mellom utdanningene er uten tvil et steg i riktig retning.
