S C E N E K U N S T
Kritikk Debatt Intervju Nyheter Kalender Musikk Dans Teater Opera Kunst Politikk
Arne Borge – 14. april 2015

Fiksjonens fordeler og ulemper

Scandinavian Star, NRK Radioteatret


Publisert
14. april 2015
Sist endret
26. mai 2023
Tekst av

Kritikk

NRK Radioteatret, Norges største teater, ble opprettet i 1926 og har i lange perioder vært en favoritt hos store folkegrupper. Det hevdes bl.a. at 80-90 prosent av befolkningen fikk med seg kriminalserien ”God aften mitt navn er Cox”. – Vi vet at både kinoer, restauranter og gater var tomme på lørdagskveldene da Cox ble sendt, påsto regissør Nils Nordberg. Det samme gjaldt serien om Dickie Dick Dickens, ”den farligste mann på det amerikanske kontinent og konge i Chicagos underverden”, gestaltet av Frank Robert. Men krim utgjør bare en liten del av Radioteatrets virksomhet som har gitt oppdrag til tusenvis av norske skuespillere gjennom årene over en bred skala.

Lørdagsbarnetimen var også en favoritt men ble avviklet da det i 2009 kom fram at hele 80 prosent av programmets 330 000 lyttere var 45 år eller eldre. Programmets eksistens som sådan har også vært truet, til tross for sine flere hundre tusen lyttere. Fra 1980 til 2005 gikk produksjonsvolumet i Radioteatret ned fra 125 episoder i året til 30. I 2012 var budsjettene så trange at 80 prosent av sendetiden ble fylt med repriser. Dette fikk bl.a. Dramatikerforbundet og Forfatterforeningen til å slå alarm. I 2013 ble imidlertid Radioteatret tatt vekk fra dramasjefens ansvarsområde og gjort til en del av radiomiljøet i NRK og virksomheten skal dermed ha stabilisert seg. Store deler av produksjonen er nå gjort tilgjengelig på NRKs nettsider.

”Helt uten ekthet” "Er radioteater min favoritteaterform? Muligens, men ikke helt sant. I all fall er jeg veldig glad i denne leken med ordene og lyden, som gir det hele -helt uten ekthet. Jeg forsøker å balansere behovet for dramatisk fremdrift og fortelling med en poetisk tilnærming. Uten at det poetiske tar fullstendig overhånd.I radioteateret dreper man kålhoder med overbevisende virkning." (Cecilie Løveid)

**********

Scandinavian Star NRK Radioteatret 2015 Manus: Mathias Calmeyer Dramaturg: Gunhild Nymoen, Ensemble: Bærum Musikk- og Danseteater, Komponist: Martin Horntveth, Lyddesigner: Hilde Rolfsnes, Manusforfatter: Mathias Calmeyer, Produksjonsleder: Joakim Borgen, Redigerer: Hilde Rolfsnes Regi: Mathias Calmeyer Med: Lasse Lindtner, Linn Skåber, Birgitte Victoria Svendsen, Mads Ousdal, Nils Ole Oftebro, Per Christian Ellefsen, Marie Blokhus, Ester Grenersen, Tom Styve, Torbjørn Harr, Sigmund Sæverud, Janne Langaas, Duc Paul Mai-The, Kyrre Haugen Sydness, Ingrid Vollan, Petter Vermeli, Emil Nymoen Stamnes, Herman Corneliussen.


Del artikkel
https://scenekunst.no/sak/fiksjonens-fordeler-og-ulemper/
Facebook

KRITIKK: Med Scandinavian Star griper dramatiker Mathias Calmeyer inn i de offisielle versjonene og skaper motfortellinger som gir gjenklang i folkemeningen, skriver Arne Borge.

Hvor ligger fiksjonens fortrinn når den dramatiserer virkelige hendelser som fremdeles ligger friskt i minne – hendelser som kjennetegnes av manglende svar, der siste ord ennå ikke er sagt? Hva kan dramaet gjøre for å påvirke vår oppfatning av en sak, som ikke den gravende nyhetsreportasjen kan gjøre langt bedre? Disse spørsmålene melder seg pliktskyldig når jeg lytter til Mathias Calmeyers (f. 1964) hørespill Foxtrot: Jakten på spionen Arne Treholt (2013) og Scandinavian Star: De uløste spørsmålene etter dødsbrannen (2015), begge sendt i Radioteatret NRK – og sistnevnte er tilgjengelig på nett til 22. april. Med utgangspunkt i to av de de mest betente etterforskningssakene i norsk etterkrigstid, dikter Calmeyer fram fortellinger som går mot de offisielle forklaringene, men som likevel lener seg på kjente teorier fra mediene og folkemeningen: Treholt ble utsatt for et justismord; dødsbrannen på Scandinavian Star var en forsikringssvindel.

Calmeyer har tidligere skrevet manus til lettvekterserier som Hotel Cæsar (TV2/Metronome Spartacus), Venner og fiender (TVNorge/Jarowskij AB) og Himmelblå (NRK), men disse radioteaterstykkene gir ham et solid opprykk som dramatiker. Produksjonene slekter så sterkt på hverandre at man allerede kan snakke om en calmeyersk metode: Et autentisk og kontroversielt emne med tvilsom eller mangelfull konklusjon utgjør det dramatiske råstoffet. Myndigheter og maktmennesker med virkelige navn kritiseres i fortellinger som veksler mellom fortid og nåtid i page turner-tempo. Målet er tilsynelatende å skape underholdning med vekt på holdning.

Foxtrot Foxtrot følger to norske spanere fra kontraetterretningstjenesten som overvåker Arne Treholt i årevis i håp om å avsløre hans sovjetiske spionvirksomhet. Calmeyer skildrer den økende desperasjonen etter å finne fellende bevis. Tvilsomme metoder anvendes for å få Treholt dømt, for eksempel forfalskningen av det berømte pengebeviset. En stor styrke i denne dramatiseringen er den hyppige bruken av både avhør og avlytting, ettersom disse hørselsskjerpende situasjonene passer som plugg i øre i et lydmedium. Som deltaker i avlyttingen slipper lytteren å føle på radioteatrets lillebrorkompleks: Dette kunne blitt en bra film!

Etterforskerne i Foxtrot er oppdiktede, mens bipersonene ofte har autentiske navn, som Kåre Willoch, Treholt og kona Kari og KGB-generalen Gennadij Titov. Det samme grepet anvendes i Scandinavian Star. De fiktive hovedpersonene er båtresepsjonisten Britt (Linn Skåber) og den danske passasjeren Morten (Mads Ousdal), som mistet kone og to sønner i tragedien. Med støtte fra skipsreder Dan Odfjell (en virkelig person, spilt av Lasse Lindtner) starter de i 2014 en privat etterforskning av brannen som den 7. april 1990 tok livet av 159 mennesker. Grunnet foreldelsesfristen på 25 år haster det for radarparet å finne ny informasjon som skal tvinge gjenopptakelseskommisjonen til å se på saken ennå en gang.

Gjennom fire episoder oppsøker de vitner, etterlatte og spesialister

som jobbet med etterforskningen, før de ender opp i Florida for å komme til bunns i eierforholdene bak skipsdriften og den mulige forsikringssvindelen som ligger bak tragedien. Arne Barcas lyddesign gjør overgangene mellom fortid og nåtid tydelige – ikke overtydelige –, godt hjulpet av Martin Horntvedts atmosfæriske gitarer og synther. Dette gjør det overraskende greit å henge med i et plott som fort kunne ha blitt forvirrende med alle sine løse tråder.

Mathias Calmeyer

Norsk dialog Der Foxtrot benyttet seg av de forskjellige personenes morsmål, slik at man kunne overhøre både norsk og russisk, samt engelsk med forskjellige aksenter, foregår all dialog i Scandinavian Star på norsk. Det er muligens forståelig, men samtidig litt synd, ettersom sammenblandingen av svensk, dansk og engelsk ville ha styrket det autentiske inntrykket hørespillet ellers streber etter, og dessuten understreket både kaoset i selve ulykken, hvor størsteparten av det utrente mannskapet var portugisisk, og den manglende kommunikasjonen mellom nabolandene under den påfølgende etterforskningen. Radioteatret kan åpenbart ikke bruke undertekster som i film og tv, og valget er nok tatt av frykt for at særlig dansk skal bli uforståelig for norske lyttere, ettersom Morten har en bærende rolle. Likevel kunne dette vært løst i en instruksjon som var oppmerksom på disse utfordringene, og jeg tror det som ville ha gått tapt i manglende forståelse, ville blitt vunnet i betoningen av sakens globale proporsjoner, hvor suspekte eierforhold som peker mot Florida og Bahamas spiller en avgjørende rolle.

Det ville ikke være riktig å kun vurdere Scandinavian Star utfra hvorvidt det fungerer som et drama eller ikke. Til det er stoffet for kontroversielt, og i et intervju med Lofotposten (14.11.14) påpekte Calmeyer viktigheten av å få sendt stykket før foreldelsesfristen den 9. april, 2015: «[F]or å rekke å lage en dramaserie som kan være med å påvirke, må vi snu oss fort». Like før påske kunne man lese at Stortinget har besluttet å oppheve foreldelsesfrist på mordbrannsaker, slik at Scandinavian Star-saken ikke lenger kan bli foreldet – men det er uvisst om Calmeyer kan ta noe av æren for dette.

Ny granskning Behovet for en ny granskning av både Treholt- og Scandinavian Star-saken har blitt fremmet i en rekke artikler og bøker de siste tiårene. Så hvordan kan dramaet – den frie diktningen – gi kritikerne ny ammunisjon mot myndighetene? Om man tenker på engasjementet flere kunstnere og forfattere har hatt i saker knyttet til innvandring og papirløse flyktninger de senere årene, virker svaret mer åpenbart, som i Rune Berglund Steens Pre-schengensekvens. Ikke-kone-brevene (2009) og Aasne Linnestås Morsmål (2012). I disse diktsamlingene innlemmes erfaringene til kvinner som støter på vanskeligheter i møte med det norske samfunnet eller innvandringsbyråkratiet, slik at bøkene blir empatiske øvelser som vektlegger den andre siden av saken – menneskene som utgjør statistikken. Fiksjonens evne til innlevelse berettiger nettopp valget av en skjønnlitterær sjanger.

I Foxtrot og Scandinavian Star blir situasjonen imidlertid en annen, ettersom disse hørespillene griper inn i historien og skriver den om. Der Berglund Steens og Linnestås diktsamlinger inviterer oss til å se saken fra en annen side – hvor kjensgjerningene mer eller mindre ligger i det åpne, og avhenger av perspektivet – går Calmeyers fortellinger på tvers av de offisielle forklaringene. De er simpelthen, tross ordets negative klang, konspirasjonsteorier, og slekter således mer på Oliver Stones spillefilm JFK (1991) og den svenske krimforfatteren Leif GW Perssons trilogi om velferdsstatens fall (2002-2007), som presenterer sine versjoner av henholdsvis Kennedy- og Palme-drapet.

Dette gjør kanskje spørsmålet om fiksjonens funksjon desto mer akutt: Hva kan et drama, som uttalt er «en fiksjonsserie, basert på virkelige hendelser» tilføre vår forståelse av ulykken? Oliver Stones teorier kan kanskje bekrefte synet til mang en selverklært barrikadestormer, men spekulasjonene er enkle å avfeie for de organer som faktisk tar beslutningene: Løgn og forbannet dikt! Til sammenlikning hadde fjorårets store radiofarsott, Serial, et helt annet gjennomslag, da den var en ren dokumentar som på nitid vis plukket fra hverandre drapsetterforskningen mot Adnan Syed. I februar i år ble saken gjenopptatt, noe som neppe hadde skjedd uten denne podkasten.

Følelsesmessig tilknytning Man kunne kanskje hevde at Scandinavian Star skaper en følelsesmessig tilknytning til hendelsen for utenforstående, og at dette kan påvirke opinionen. Det emosjonelle klimakset finner sted i et tilbakeblikk i andre episode, hvor den svenske brannsjefen Brynfors beskriver hvordan han fant Mortens etterlatte i lugaren deres, med våte håndklær rundt ansiktene og rundt teddybjørnen til en av guttene. Aftenpostens anmelder Asbjørn Slettemark «kan garantere klump i halsen» her, og tross det noe melodramatiske grepet å knytte sorgen til en lekebamse, vekker scenen medynk. Ved å vektlegge feil og mangler i etterforskningen, samt de menneskelige konsekvensene av ulykken, er det som om Calmeyer forsøker å si til lytteren: Bli indignert!

Samtidig finner jeg det minst like gripende å lese VGs interaktive gjennomgang av saken fra 2013 på deres nettsider – så om man ønsker å bevege publikum til å engasjere seg i tragedien, virker en journalistisk og dokumentarisk tilnærming mer effektiv, både om man appellerer til følelsene eller rettferdighetssansen. Noe kynisk kunne man derfor spurt om ikke mysteriet Scandinavian Star hjelper hørespillet mer enn hørespillet hjelper oppklaringen: Dramaet virker sterkere på oss fordi vi vet det er basert på noe virkelig, men det spørs om manuset tar seg for store friheter til å virke truende på den offisielle forklaringen. Særlig kan man diskutere om det undergraver Calmeyers prosjekt at han går så langt i å peke ut én bestemt forklaring på hvordan det henge sammen. For å tilfredsstille dramaets tradisjonelle krav om en enhetlig handling med en tydelig avslutning, setter han halen på grisen, i stedet for å erkjenne at vi alle famler rundt i blinde. Slik etablerer Scandinavian Star et univers hvor det pågår en kamp mellom gode og onde krefter, som får sin forløsning, om ikke juridisk så i det minste moralsk: Nå har vi ham.

Mer vellykket I mine ører er Foxtrot et mer vellykket hørespill, ikke minst fordi forvirringen og usikkerheten ivaretas i noe større grad – selv om også dette dramaet tydelig skiller mellom venner og fiender. Samtidig bør Calmeyer berømmes for å ha høye ambisjoner på det underholdende hørespillets vegne, og kanskje er det ikke så rart at man tyr til konvensjonelle dramaturgiske grep hvis målet er og påvirke. Man kan spørre seg, slik jeg gjorde innledningsvis, om fiksjonens fordeler og ulemper når man skal sette båtbrannen på agendaen. Men det store spørsmålet, som Calmeyer aktualiserer, er jo hva som egentlig hendte på båten den natten for 25 år siden.


S C E N E K U N S T
Utgiver

Scenekunst.no A/S Scenekunst.no er en redaksjonelt uavhengig nettavis for profesjonell scenekunst og tilhørende kulturpolitikk. Vi følger Norsk redaktørforenings redaktørplakat.

Scenekunst.no er medlem av Norsk Tidsskriftforening. Scenekunst.no er støttet av Norsk kulturfond. Fra 2016 er tidsskriftet organisert som et almennyttig aksjeselskap med NTO, DTS, NSF og NoDA som eiere og bidragsytere. Fagforbundet Teater og Scene gir også årlig støtte.

Redaksjonen
Annonser

Vil du annonsere på scenekunst.no?

Kunnskapsmedia AS Sture Bjørseth +47 954 36 031 annonser@scenekunst.no