Festspill på oppdagelsesferd

Anders Beyers første festspillprogram ble stillferdig lagt fram for pressen i går på et nyinnredet festivalkontor med inngang i samme smau som byens go-go-bar. Kontoret er innredet av lokale Wallpaper-roste arkitekter, og selv om byggeplasten hang fortsatt på veggene, speiler det hvordan årets festspillprogram virker mer opptatt av innhold enn av fasade.

Åpningen er som vi tidligere har skrevet, Tan Duns opera Marco Polo. Blant andre utøvere som har vært lekket på forhånd, er Kristiansand Symfoniorkester. I norsk sammenheng er det kanskje ikke det første man ville tenke som headliner, men igjen er innhold viktigere enn overskrifter: Orkesteret slapp i 2009 en frekk innspilling av Festspillenes uangripelige gallionsfigur, a-mollkonserten, som Morgenbladet kalte genialt tenkt, der Griegs samtidige pianist Percy Grainger er solist post mortem på selvspillende piano. I Bergen spiller KSO a-mollkonserten med levende, armensk solist. Konserten er samtidig avskjedskonserten til sjefdirigent Rolf Gupta.

I forlengelse av dette følger en solid porsjon normal festspillmeny ganske trygt plassert i midtrabatten, med to ettertraktede barokkensembler, Freiburger Barockorchester og Arpeggiata, som velkommen styrking av tidligmusikken. Kontratenor Andreas Scholl skal synge lieder, Hagen-kvartetten kommer, Leif Ove Andsnes ruller ut neste konsert i sitt store Beethoven-prosjekt med Mahler Chamber Orchestra, Truls Mørk og Christian Ihle Hadland gjentar suksessen i Håkonshallen og det er kammerkonserter i komponisthjemmene.

Denne klassiske tråden i programmet har fått navnet Forbindelser. Noen få deler av den kan man undre på. Å se for seg å fylle en hel Håkonshall for å høre gitarkvartetter av Steidl, Fellow, Ducik og Reentko, er optimistisk og det er mulig å spørre hvorfor. Men med lokale gitartalenter både fra kulturskole og musikklinje som oppvarmere, går det kanskje likevel.

De mer underholdende, utendørs og barnevennlige innslagene har fått navnet Fornøyelser. Her er også tett kontakt til byen uten å fire på kvaliteten, fra den internasjonalt hyperaktive Tora Augestad, denne gangen med Music for a Weill, til en oppjazza versjon av Peter og Ulven signert Karoline Krüger.

Men så kommer vi til Wallpaper og byggeplasten, der den nye festspilldirektøren går på oppdagelsesferd både i Norge og i Bergen. Her er mange sterke og spennende kort.

Scenekunstdelen har fokus på dans, med nye forestillinger både av Alan Øien og Jo Strømgren, samt en kinesisk-tibetansk koreograf med Carte Blanche.

En serie musikkdramatiske forestillinger er bygget rundt kvinneskikkelser, takk og lov uten at stemmerettsjubileet blir skreket overtydelig ut i hver krok. Vi får antiopera av Morton Feldman med tekst av Samuel Beckett, pakket inn i tysk multimedia.

Sanger Elisabeth Holmertz skal gestalte blant andre Marilyn Monroe, Valerie Solanas og Leni Riefensthal i samme forestilling.

Et prosjekt om vestlandshelgen Heilag Sunniva fra øya Selje kobler dramatiker Maria Tryti Vennerød med komponist Therese Ulvo.

Forfatter Sofi Oksanen besøker det nye Litteraturhuset i Bergen, og en produksjon fra Betty Nansen Teatret i København er bygget over 1970-tallsklassikeren Kvinne kjenn din kropp.

Programmet har flere danske innslag. Det blir interessant å høre elektronikamusikerne i Efterklang (bildet) som skal spille med Kringkastingsorkestret, opp mot den mer temperamentsfulle og uforutsigbare elektroniske musikkscenen i Bergen. Festspillene samarbeider med de to lokale samtids- og elektronikafestivalene Borealis og Ekko om en konsert i det nye spillestedet Østre for elektronisk musikk og lydkunst, og Jørgen Træen og Frode Flatland skal maltraktere Grieg i romskipversjon.

Både Marco Polo og festspilldirektørens egen nysgjerrighet på Bergen får en slags gjenlyd i et mylder av geografiske oppdagelsesreiser i regionen. Du kan stå opp med solen til morgensang i Håkonshallen og ta båt til Selje og Sunniva-prosjektet. Sjøforsvarets musikkorps og Austevoll mannskor spiller på Marstein fyr, og det går hurtigbåt til konserter i Rosendal.

Festspillutstiller i år er Gardar Eide Einarsson, som vanlig en treffsikker programmering av Bergen Kunsthalls Solveig Øvstebø før hun stikker av til Chicago.

Årets festspillprogram går på oppdagelsesferd i Bergen og i Norge, ved første øyekast litt prøvende. Festivalen har også pusset opp den grafiske profilen, som fremstår mer åpen og mindre satt.

En forsiktig forvirring og lukt av noe uferdig er ikke det verste et festspill kan ha.