Bilde: BIT riving

Festival uten fast adresse

I det Meteorfestivalen går av stabelen i Bergen, er arrangørene
husløse, men optimistiske.

Tekst: Nanna Baldersheim
Bildet er fra rivingen av BIT Teatergarasjen

Intet hus uten fast adresse, skulle man mene. Dog ikke for alle
teaterhus. BIT Teatergarasjen har ikke hatt egen scene siden
rivingen i 2009.

Det gjør både programmering og gjennomføringen av Meteorfestivalen
og sesongprogrammet for øvrig vanskelig. Kunstnerisk leder, Sven
Åge Birkeland, tillater seg likevel etter mange års arbeid med nye
lokaler å være en smule optimistisk.

– Vi er husløse, men er i ferd med å ferdigstille planene for å
bygge det nye huset. Nå ser det faktisk ut som om vi har en løsning
som alle parter kan leve med og som ivaretar de strenge
forskriftene for bygningsvern også. Jeg håper det nye huset kan
åpnes i 2014, forteller Birkeland til Scenekunst.no.

Foreløpig vil han ikke ut med flere detaljer om prosessen. Men han
ymter frempå at det tar på å arrangere festival fra en
koffert.

– Vi har løpt veldig mye fra scene til scene i denne perioden. Vi
ser i enda større grad enn før behovet for en egen arena. Det er
både kostnadskrevende og slitsomt å leie seg inn på ulike scener,
sa Birkeland til Bergens Tidene tidligere denne uken.

Hovedarenaen for festivalen er Logen Teater, og der finnes også
billettkontoret. Ellers har Meteor-oppsetningene funnet såpass
ulike spillesteder som Brann-stadion og Bergen
kretsfengsel
.

– Vi skal finslipe og foredle denne festivalen til å bli ikke
bare en fantastisk samlingsplass, men også noe som utfordrer
fagmiljøet og publikum til å dykke ned i den diskursive muligheten
som ligger i teatret. Vi vil feede diskusjonen om hvorfor vi driver
med kunst og teater. Det viktigste virkemiddelet vårt har vært å
hive over bord alle konvensjoner om hva en festival er, gå inn i
verkene og – jeg bruker gjerne mat som metafor – til sist sette
sammen en festival som er som en tapasservering hvor vi setter det
sure opp mot det søte.

Diskusjon og diskurs er viktig for Meteor 2011 – betyr det
ekstra mange workshops og seminarer?

– Vi skal ha seminarer og workshops, men det er ikke nødvendigvis
diskusjonene som oppstår der som gir mat til diskursen om hvorfor
vi driver med kunst og teater, Det kan være forestillingen, verket
– hva tenker gruppen som opptrer, hva sier verket? Vi har valgt
bort all tant og fjas og diskuterer seriøst med kunstnerne om hvor
de er nå og hvordan de vil peke seg ut morgendagen, forteller
Birkeland.

Den kunstneriske lederen kan fortelle at av de 15 kompaniene som
opptrer, har 14 premiere på festivalen eller har hatt det i dagene
før.

– Kun én produksjon er et gjestespill. Det er et bevisst grep for å
aktualisere festivalen. Det handler ikke bare om å lansere de
nyeste nye, her finnes også erfarne kunstnere for å svare Lise
Nordal, humrer Birkeland, og viser til CODA-sjefens uttalelser om at programmering i dag dreier
seg for mye om å hente inn nye verk og kunstnere som en verdi i seg
selv.

Lise Nordal fortalte også at det var vanskelig å få pressen til
å dekke samtidsdans – hva slags mediedekning opplever
dere?

– Scenekunst er og blir mer uforutsigbart og ditto farligere enn
en del mer kommersielt tilrettelagte uttrykksformer som litteratur,
musikk, film – alt som kan samles i en liten, fysisk form og puttes
i vesken eller lommen, alt dette som er bredere anlagt – vi treffer
ikke like tydelig som disse. I den diskusjonen taper vi. Og det er
for så vidt greit, for teatrets store kraft er jo nettopp i salen,
som noe som aldri blir gjentatt 100%. Det ligger i sakens natur,
men jeg må innrømme at en nisjefestival som Meteor stort sett blir
totalt oversett av nasjonal presse. Politiken og New York times,
derimot, dekker oss. De valfarter til Oktoberdans og Meteor, i år
også, sier Birkeland, og legger ikke skjul på hva han mener om
norske medier.

-I norsk dagspresse får vi kanskje noe på nettet hos Aftenposten,
ellers bryr de seg ikke. Og jeg vil hevde at det er viktigere enn
noen gang å ha et annet perspektiv enn det som gir umiddelbar
tilfredsstillelse, noe som ikke bare er hjemlig. Meteorfestivalen
løfter blikket og gir et litt bredere perspektiv. Dagbladet, VG,
Klassekampen – de undervurderer sitt lesende pulikum grovt og er
ikke i nærheten av å være kulturaviser.

RELATERTE ARTIKLER +

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER