Fagerholt og Lorentzen svarer om tåspiss i Trondheim

Den omtalte Bergensmodellen er et tiltak i regi av Bergen kulturskole hvor elevene får trene klassisk ballett opptil fem – seks dager i uka under kyndig ledelse av svært kompetente pedagoger med lang profesjonell erfaring som utøvere og pedagoger. Andre danseformer tas også gradvis inn i planen. Elevene betaler bare ordinær kulturskolesats, noe som gjør tiltaket tilgjengelig for flere, uansett økonomiske forutsetninger. I vår kronikk i Adresseavisen den 14.august tar vi til orde for et liknende tiltak i Trondheim.

Selnes har i sitt innlegg fokusert på det hun har oppfattet som kritikk mot dagens tilbud generelt innen danseundervisning i Trondheim og som hun mener er uberettiget. Hun har rett på to punkter.

– Dersom vår kronikk ble oppfattet som glorifisering av fortiden er det slett ikke sikkert at 70-, 80- og 90-tallets skoler i byen ville kunne rekruttere på samme vis i dag. Nye tider og høyere tekniske krav krever nye tiltak. Det er slike tiltak vi etterlyser gjennom vårt utspill.

– Selv om kritikk av dagens situasjon ikke var det vesentlige i vår kronikk 14.8., har Selnes rett i at rekrutteringssituasjonen i Trondheim ikke er dårlig, – for danseformene jazzdans og samtidsdans. Jevnlig har det kommet studenter fra bl.a. Katedralskolen til Kunsthøgskolens linjer som spesialiserer i disse disiplinene, og mange dansere herfra har også kommet langt innen sin sjanger.

I klassisk ballett derimot, som var vårt fokus i kronikken, er situasjonen en annen.

Til den klassiske linjen ved Kunsthøgskolen er ingen fra Trondheim kommet inn på studiet rett fra grunnskolen. Til sammenlikning har Bergen rekruttert åtte 16-åringer i samme periode, de øvrige fra Oslo, resten av landet og utlandet. Av 37 uteksaminerte siden 2003 er to med bakgrunn fra Trondheim rekruttert til dette studiet. Disse to kom fra videregående skole og var altså 3 år eldre enn hva som anses ideelt for opptak til den klassiske linjen.

Klassisk ballett krever en tidlig start, med solid grunntrening fra ung alder, noe som ikke er like viktig i andre danseformer. Skal vi konkurrere på et internasjonalt arbeidsmarked hvor dansere på 19 – 20 blir solister, må vi starte med de unge. Det er ikke på bachelornivå skoen trykker nasjonalt, det uteksamineres nesten 50 dansekunstnere med bachelor årlig her til lands, til et ekstremt trangt arbeidsmarked. For å heve kvaliteten og nivået er utfordringen hva de under 16 år kan tilegne seg FØR høyere utdanning, her må vi regionalt bli bedre.

Kunsthøgskolen er avhengige av et høyt nivå også på søkere fra andre steder enn Oslo og Bergen, bl.a. for å kunne rekruttere til Nasjonalballetten. Det er ikke slik Selnes hevder, at videreutvikling ved KHiO er uavhengig av studentenes nivå ved inntak. Dette kan sammenliknes med toppidrett eller spesialisering innen klassisk musikk hvor tilbud på barnetrinnet (8 – 16 år) er mer innarbeidet enn i ballett.

Bredde gir ikke spissing i dans, men spissing fører faktisk til bredde i toppsjiktet.

Det er altså stor forskjell mellom ulike danseformer, ulike disipliner og ulike ambisjoner innen dans krever ulik satsing. Vi som driver med dans må nyansere denne debatten slik at "dans" ikke blir en sekkebetegnelse med generelt innhold. Vi må være mer spesifikke om HVA vi snakker om for at fokuset skal holdes klart og vi skal bli forstått i det offentlige rom.

Og la oss unngå polarisering mellom ulike danseformer! Fra "Bergensmodellen" har mange senere valgt andre danseuttrykk, noen til PARTS i Brüssel, andre til The Place i London osv. Også Ella Fiskum og Jo Strømgren, nevnt i vår kronikk, og som fikk sin gryende danseutdannelse i Trondheim, startet begge med klassisk ballett og valgte senere andre retninger innen dansekunsten. Et tiltak som "Bergensmodellen" ville også heve inntaksnivået til Katedralskolen og bidra til tidligere spesialisering innen flere danseformer.

Mange tror at klassisk ballett ikke passer for norske barn, fordi man mener det bare er mulig å oppnå resultater med mer totalitære undervisningsformer. Dette er en veldig gammeldags holdning. Det er fullstendig mulig å nå toppen i klassisk ballett uten pisk, men du må starte tidlig og utvikle både fysiske ferdigheter og musikalitet. Vi snakker om sunn disiplin, på samme måte som om du vil bli en god musiker.

Den reelle rekrutteringen til yrket som klassisk trent danser finner egentlig sted i barne- og ungdomsårene, og dernest på videregående og høgskolenivå. I Trondheim har man lenge rekruttert utmerket til høyere utdanning i jazz og samtidsdans, la oss nå legge til rette for å klare det samme innen klassisk ballett!

Ingrid Lorentzen, ballettsjef Den Norske Opera og Ballett, tidl. solist ved DNO&B og Arne Fagerholt, tidl. sjef for Carte Blanche, tidl. solist ved DNO&B, medlem av Norsk Kulturråd

En kortere versjon av innlegget er publisert i Adresseavisen 30.08.12. KHIO og DNO&B kom i den forbindelse med en støtteerklæring til Lorentzens og Fagerholts utspill som du kan lese her.