Etter beste skjønn

Etter beste (s)kjønn uautorisert dokudrama

Prolog: Kunstnerisk innslag

1. akt: Minister: Alle skal med. Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle, hele døgnet. Ingen slipper unna. Fra nå av er kunst og kultur en del av samfunnet. Men staten skal ikke bestemme hva kunstnerne skal lage. Derfor skriver vi tildelingsbrev og øremerker penger til dans, og nåde den som vil markere grunnlovsjubileet på annen måte enn å feire det. Til slutt skal alt lukkes inn i dette store arkivskapet. Noen må ha oversikten.

Fortelleren: Puh, det var godt. For noen dager siden snakket ministeren om at kunsten skulle utfordre makten. Det kan vi ikke ha noe av. Forresten må jeg huske å rapportere til ministeren at nylig så jeg to helt nye teatermonologer som var skrevet av en koreograf. Ingen danset! De bare snakket. Er det tillatt?

2. akt: Redaktør: Velkommen til debatt. Alle lurer på hvorfor ministeren har gått, men det kan jeg ikke spørre om.

Opposisjonspolitiker: Kunsten må få være like fri som pressen. Pressen ville aldri akseptert å bli instruert i å feire grunnlovsjubileet. Når jeg blir minister, vil jeg ikke bruke tid på å skrive tildelingsbrev. Det går mye fortere å ta en telefon eller en kopp kaffe. Da kan heller ikke pressen skrive om hva jeg mener, for da står det jo ingen steder.

Statssekretær: Vi tar telefoner også. Særlig til Operaen. Når Operaen får så mange millioner, må vi kunne stille noen krav. Operaen skal være tilgjengelig for absolutt alle, som er enda flere enn alle.

3. akt: Forsker: Etter krigen fikk de fleste vesteuropeiske land kulturministre med veldig lange armer. I Norge har en stor stabel langsiktige tiltak nå veltet over hendene på disse armene. De kaver og kaver, og kommer ikke løs. Armlengde er aldri absolutt, så jeg foreslår å dele armene i to over albuen.

Fortelleren: Hva? Tror noen at det går an å være langsiktig og faglig på en gang? Det er jo galskap. I Norsk Kunstårbok 2012 står det at den forrige ministeren mener at når det offentlige nå gir mer penger til kultur, må forvaltningen ta avgjørelser på grunnlag av kunstnerisk skjønn, en kompetanse ingen i Kulturdepartementet har, står det. Det er godt å vite. Tenk om et helt departement plutselig kunne noe.

Berømt kurator: Da jeg ble invitert hit for å snakke om dette, tenkte jeg at dette er det ingen som snakker om, det er jo faktisk helt umulig å snakke om, og derfor er det ingen som snakker om det. Hvor var jeg, hva var det jeg snakket om? Jo, de to unge mennene i begynnelsen, de to kunstnerne, de var flinke. At jeg ikke programmerte dem på utstillingen min, var tilfeldig. Ting er ofte tilfeldige. Det kan være tilfeldig hva ord betyr. Ordet å folde, hva betyr det egentlig igjen, folde, folde? Å være skeptisk er ikke å melde seg ut av samtalen, men å reflektere hvordan språkets mekanismer egentlig fungerer.

Fortelleren: En stund var jeg redd programmeringen av verdens største kunstutstilling var planlagt. Det skulle tatt seg ut.

Europeisk kulturbyråkrat: Kuratoren forvirret meg veldig. Derfor har jeg laget en fotonovelle for å være helt sikker på at dere skjønner hva jeg mener. Og heldigvis kan jeg holde meg fast i denne fjernkontrollen. Kunsten står overfor enorme utfordringer. Det er matmangel i verden, Arktis smelter og politikerne tømmer Holland for kunstnere for at landet skal stige fortere enn havet. Eldrebølgen er over oss, sammen med internett og en bølge av musikksjangre vi voksne ikke klarer å henge med på.

Konsertarrangøren Ny Musikk (på Twitter): It's called dubstep not dubstyle, you're showing your age.

Fortelleren: Dette med nye musikksjangre er interessant. Det må være første gang i historien.

4. akt: Utvalgsmedlem: Velkommen til debatt. Vi skal diskutere hvordan andre yrkesgrupper enn kunstnere bruker skjønn.

Fortelleren: Kanskje det kan bidra til å bremse sammenfallet mellom skj-, kj- og sj-lyden i muntlig norsk. Det er akkurat som med Arktis, vi ser at det skjer, men vi klarer ikke forhindre det.

Kor (Psykolog, advokat og journalist): Å bruke faglig skjønn er å være en god psykolog, advokat og journalist. Men kunstnerisk skjønn tør vi ikke uttale oss om.

Advokaten (solo): Etter rettssaken om 22. juli merker jeg at dommere og lekfolk er mer frimodige. Nå tør de å stille spørsmål i retten til ting de tidligere ikke turde å uttale seg om, for eksempel faglige vurderinger. Dette styrker rettssikkerheten.

De andre: Det er interessant. En slik fri debatt er veldig viktig.

5. akt: En annen redaktør: Velkommen til Rådets time. Hvordan bruker dette rådet kunstnerisk skjønn?

Kor (seks rådsmedlemmer): Kunstnerisk skjønn er vanskelig. Det er viktig at vi er trygge på hverandre. Det kan ta opptil to år før vi kjenner oss trygge nok, og da skal vi snart skiftes ut. Vi vil gjerne få til en god gruppedynamikk. Vi er kunstnere, vi jobber ikke med dette på heltid slik opposisjonspolitikeren sa. Det er bare noen helt få av oss som sitter i så mange råd og utvalg at de ikke har tid til å være kunstnere.

Redaktør: I dag gir Rådet ingen begrunnelser når de utøver kunstnerisk skjønn. Hvorfor er det lurt?

Kor (seks rådsmedlemmer): Siden kunst utfordrer det kjente, kan det være vanskelig å si med ord hvorfor kunst er god. Ofte må vi velge mellom godt og godt.

Fortelleren: Hm. Å begrunne kvalitet er umulig. Det er bare noe kunstneriske ledere gjør når de vil få gjennom et program i institusjonen sin. Kritikere prøver også, men jeg tror de fusker. Det er også viktig at kunstnere søker på forhånd om absolutt alt de har tenkt å si. Ellers blir kunsten like fri som pressen. Men dette er vanskelig, jeg får ikke helt hodet rundt det.

Kor: Og husk det forskeren sa, det er mange saker. Vi har ikke kapasitet til å skrive begrunnelse i syv tusen saker, pluss alle sakene med mindre beløp som bare behandles i fagutvalgene.

Spørsmål fra salen: Hvor mye på en skala fra 1 til 10 bestemmer administrasjonen i rådet?

Kor: Administrasjonen lager en innstilling, som først blir diskutert i fagutvalgene og så i Rådet. Rådet kan sette innstillingen til side. Fagutvalgene kan det også, inntil et visst søknadsbeløp.

Fortelleren: Vi må holde oss med nok byråkrater pr. kunstner. Siden Rådet forvalter mindre enn 10% av det totale budsjettet, høres det lurt ut å samle alle byråkratene der og la de resterende 10-12 milliardene seile sin egen sjø. Noen må jo holde styr på disse kunstnerne. Og kunstnerne må passe på administrasjonen. Tenk om administrasjonen begynte å gjøre gode og riktige innstillinger på faglig grunnlag. Det ville vært hårreisende. Fagkunnskap i en administrasjon kan vi ikke ha noe av.

Kor: Kan vi si en ting til? Vi glemte å si at vi ikke bare leser innstillingen. Både vi og fagutvalgene leser hele søknadsmaterialet helt selv.

6. akt Direktør: Før vi skal høre litt sensurert kormusikk, vil jeg gjerne få avslutte med å si at Rådet selvsagt følger offentlighetsloven og forvaltningsloven, og invitere dere til mottakelse.

Spørsmål fra salen: Vi billedkunstnerne er kommet i en skvis. Vi er invitert til et annet museum for å spise pølser. Vi vil heller dit, fordi museet dere skal til, er sponset av et oljeselskap som bruker oss til å pynte på omdømmet sitt.

Direktør: Vi følger med. Vi oppdaget denne diskusjonen rundt oljeselskapet allerede i går. Jeg kan opplyse om at den har pågått i flere uker. Dette er slikt engasjement vi liker. Vi har leid oss inn på museet til markedspris, så vi er ikke sponset.

Applaus. Kormusikk.

Epilog Kurator: Velkommen hit. Dere har bestilt dette utstillingsrommet med tapas, cava og velkomsttale, til markedspris. Jeg står her i stedet for sjefen min, som har rømt landet. Bak de trillevognene med mat kan dere se noen skulpturer han har valgt ut. Det er ingen sak å flytte inn i nytt hus når arkitekten har tatt så godt vare på siktlinjen ute. Han glemte å lage rette vinkler, og ikke all kunst trives med glassvinduer i taket. Men siktlinjen er altså helt spesiell.

Direktør: Tusen takk for det. Da må alle som er her, ha det hyggelig, og vi tenker også på dem som har valgt å ikke være her. De viser et engasjement vi setter stor pris på.