Dansestudio. Foto: Wikipedia

Et meningsrom for dans

INNLEGG: Samtalen om dansekunst blir sterkere jo flere som deltar i den, skriver redaktør Hild Borchgrevink i dette svaret til CODA-festivalens kunstneriske leder Lise Nordal.

Jeg vil takke kunstnerisk leder og tidligere kritiker Lise Nordal for å sende sitt svar på vår kommentar om CODA-festivalen til Scenekunst.no som innlegg, i tillegg til at det er lagt ut på CODA-festivalens hjemmesider. Dette løfter diskusjonen inn i et større felles rom, noe som bare kan styrke den.

Nordal opplever vår kommentator Venke Sortland som historieløs, og ber om at jeg som redaktør "for fremtiden [bør] sørge for å engasjere skribenter som har et litt mer nyansert blikk på både samtidsdansen generelt og dens rolle i (det norske) samfunnet."

Venke Sortland svarer på Nordals innlegg her.

Etter mitt syn holder Venke Sortlands kommentar seg godt innenfor det meningsrommet som bør finnes rundt en offentlig støttet festival i Norge. I et slikt meningsrom står kommentaren og kritikken i tillegg i en særstilling som frie tekster, der skribenten er forventet å ta stilling og har lov til å gjøre tydelige valg av perspektiv, og der én enkelt tekst ikke nødvendigvis skal romme alt.

I fjor publiserte Scenekunst.no to artikler i tilknytning til CODA-festivalen (denne og denne, eller se relaterte artikler til høyre) som fra ulike perspektiver diskuterte festivalens historie i anledning 10-årsjubileet.

Som alternativ tenkte jeg som redaktør i år at det kunne være fint med et annet blikk på festivalen, både for å bygge kunnskap om den og for kanskje å skape en samtale rundt den, en samtale vi altså nå er midt inne i. Sammen med skribent og dansekunstner Venke Sortland, som jevnlig skriver for Scenekunst.no, kom jeg fram til at hun skulle se flere forestillinger og diskutere dem opp mot hverandre og mot årets festivaltematikk. Dette er én mulig innfallsvinkel til å skrive om en festival. Et historisk overblikk er en annen.

Som redaktør for Scenekunst.no og som kritiker selv på musikkfeltet arbeider jeg bevisst for å skape en offentlig, kunstfaglig samtale. Denne samtalen blir sterkere jo flere som deltar i den. Jeg ser en stor verdi og kunnskapsbygging i at en ung dansekunstner og skribent som ønsker erfaring som kritiker, ser mye av CODAs festivalprogram og reflekterer rundt det. Jeg ser en like stor verdi i at festivalen svarer på slike refleksjoner ved å begrunne og forklare bakgrunnen for sine kunstneriske valg.

En slik diskusjon skaper nettopp det meningsrommet som er nevnt over. I dette rommet skal det også være plass til uenighet, som selvsagt kan komme til uttrykk som debatt. Jeg ønsker videre diskusjon om dansekunst velkommen i våre spalter!

Hild Borchgrevink
redaktør, Scenekunst.no

RELATERTE ARTIKLER +

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER