Lars Petter Hagen Foto: Marta Anna Løvberg.

-Et mangfoldig kunstliv er viktig for rådet

Rådsleder i Norsk Kulturråd, Lars Petter Hagen, svarer her på noen av spørsmålene som blir reist i intervjuet med Ferske scener.

Hva kan man gjøre med at Nord-Norge er underrepresentert i de langsiktige ordningene for scenekunst?

I siste runde prioriterte fagutvalgene spesifikt prosjekter fra kunstnere som bor eller arbeider i ulike regioner for å bidra til å bygge opp solide produksjonsmiljøer utenfor hovedstadsområdet. Åtte av de totalt 88 tilskuddene gikk til Nord-Norge i den runden. Det er mye interessant som skjer på scenekunstfeltet i Nord-Norge nå, det ser vi ikke minst på søknader om enkeltprosjekter. Samtidig mottar vi dessverre svært få søknader om flerårig prosjektstøtte, som i tillegg til kunstnerskapsstøtten gir styrket forutsigbarhet i det kunstneriske arbeidet.

I perioden 2014-2016 kom det ikke inn noen søknader fra Troms og Finnmark til kunstnerskaps/ basisordningen i det hele tatt. Det samme gjelder for Nordland i perioden 2015-2018. Jeg er veldig glad for at det har kommet inn noen flere søknader til ordningen de siste årene, men å bruke de siste 10 årene som utgangspunkt for diskusjonen gir et skjevt perspektiv. Vi tar gjerne imot gode innspill til hvordan vi kan øke søkermengden ytterligere fra de nordligste fylkene våre. Et mangfoldig kunst og kulturliv i hele landet er viktig for rådet, noe som har vært understreket i våre nylige diskusjoner.

Er det realistisk med en regionalisering av Kulturfondet?

Jeg tror den kunstneriske utviklingen i Norge i lengden står seg best på at søkerne konkurrerer med andre søkere fra hele landet ved at prosjektene ses i sammenheng med et stort antall profesjonelle uttrykk, kunstneriske sjangre og diskurser. Kulturfondets nasjonale overblikk gir også muligheten til å ta regionale hensyn. Samtidig heier vi gjerne på fylkeskommuner og andre lokale myndigheter som ønsker å opprette egne tilskuddsordninger for kunst og kultur, men det bør ikke gå på bekostning av de eksisterende, som allerede er under press.

Er Kulturrådet gode nok til å behandle klager på avslag?

Vi har gode rutiner for å behandle klager i Kulturrådet. Det er ikke anledning til å klage på det kunstneriske skjønnet, og derfor ble også klagen fra Ferske Scener avvist uten realitetsbehandling. Ferske Scener har i ettertid klargjort at klagen var ment å gjelde saksbehandlingsfeil, og Kulturdepartementet har bedt oss realitetsbehandle klagen. Det gjør vi på utvalgsmøtene i mars.

Når det gjelder den såkalte utredningsplikten er det sånn at kravene til søknader til Kulturfondet kommer fram av retningslinjene og vurderingskriteriene for den enkelte ordning. Utredningsplikten handler om hvordan vi følger opp disse kravene. Samtidig har vi en plikt til å behandle søkerne likt. Det innebærer at søkerne behandles utelukkende på basis av søknaden og vedleggene. Vi legger altså ikke vekt på om utvalgsmedlemmene har sett søkernes tidligere arbeid.

RELATERTE ARTIKLER +
KOMMENTAR
  • Kai Johnsen :

    Det kunstneriske skjønnet kan ikke overprøves. Og det er bare søknadene og vedleggene som legges til grunn for det kunstneriske skjønnet. Dette framstår for meg som både en selvmotsigelse og en feilslutning. Hvordan kan man utøve kunstnerisk skjønn av scenekunstforestillinger uten noen gang å se en forestilling? Noen av de andre pågående debattene om forvaltningen av scenekunststøtten i kulturrådet kan og bør sees i sammenheng med slike utsagn. Jeg tror og mener at scenekunstfeltet ikke er så veldig opptatt av kulturrådets ulike behov for administrasjon- og byråkratibygging, hvordan støtteordninger f eks på litteraturfeltet forvaltes, eller hvordan annen forvaltning av kunst bedrives. De er opptatt av at det skal være etterrettelig, transparent og substansiell behandling og fordeling av midler basert på kunstfeltets særpregede betingelser og forutsetninger. Kulturrådets stadige forsøk på besvarelse av spørsmålene knyttet til denne saken synes ikke å berolige noen. Noe som kanskje burde være et problem. At det ikke synes å være et problem for dem gjør scenekunstnere bare ytterligere bekymret.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER