Alexander Roberts Foto: Owen Fiene

Et hus med mange stemmer

Alexander Roberts er ny teatersjef på Rosendal Teater. Vi har tatt en kort samtale med ham om tanker og planer for teatret.

1. januar  begynte engelskmannen Alexander Roberts som ny teatersjef på Rosendal Teater i Trondheim. Rosendal Teater flyttet inn i fine, nye lokaler i den gamle kinoen på Rosendal i 2019, da de også skiftet navn fra Teaterhuset Avant Garden. Den daværende teatersjefen, Per Ananiassenhadde jobbet lenge med å få teatret inn i nye lokaler med flere og bedre scener. Et år etter flyttingen gav han seg, og det er nye krefter som skal ta teatret videre. Roberts kommer fra jobben som kunstnerisk leder for Reykjavik Dance Festival, og etter en måned i den nye jobben snakker han med Scenekunst.no om sine tanker for Rosendal Teater.

Hvorfor har du lyst til å være teatersjef på Rosendal Teater?

Det har jeg flere svar på. Jeg kom til Trondheim i 2018 med et prosjekt jeg hadde utviklet sammen med den islandske koreografen Ásrun Magnusdottir. Det het Listening Party og i det prosjektet inviterte vi ungdommer inn på scenen for å danse. Jeg trivdes veldig godt i Trondheim, jeg likte byen og fikk god kontakt med folk. Trondheim har mange likheter med Reykjavik, byen jeg har bodd i de siste årene. Det er sånn at hvis du strekker armene dine ut kan du nå ytterkantene. Byen har en størrelse som gjør at et teater som dette kan ha ordentlig påvirkning.

Jeg fikk et godt forhold til  Per Ananiassen, den tidligere teatersjefen. Jeg tenker at det er en del overlapp mellom hans arbeid og mitt. Det betyr at teatret har noen verdier som jeg kan jobbe med og svare på. Før jeg kom til Trondheim var jeg én av to kunstneriske ledere for en dansefestival i Reykjavik i syv år. Vår ambisjon var å gjøre festivalen til en byfestival. Vi ville at festivalen skulle være et sted der du kunne føle at byen var representert og at kunsten levde i alle rommene i byen. Vi ville at det vi presenterte og produserte skulle gå inn i et arbeid med å bygge fellesskap og la det vokse. Det var en festival, men vi hadde aktiviteter gjennom hele året, så det vokste og ble mer enn en festival. En dansefestival har en mye mer fleksibel struktur enn et teaterhus som Rosendal Teater, og det gjør at jeg er interessert i spørsmålet om hvordan vi kan gjøre det mer fleksibelt og porøst. Samtidig har teatret allerede jobbet en del med å ta huset i en sånn retning.

Du har tidligere vært kunstnerisk leder av Reykjavik Dance Festival. Hva blir de største forskjellene for deg i den nye stillingen?

Er det lov å si at jeg ikke vet? Jeg har vært her i tre og en halv uke, og jeg har ikke lyst til å forskuttere for mye om teaterhuset, men den store forskjellen er jo, som jeg nevnte, at det bokstavelig talt er mer struktur, det er et hus med vegger og 13 ansatte.

Vil det være kunstneriske forskjeller? Du har tidligere ledet en dansefestival, men Rosendal Teater viser både teater og dans.

I Reykjavik var vi ganske åpne i kunstsynet vårt, og vi var opptatt av at vi måtte plassere dans og koreografi i samfunnet. Jeg synes også det er viktig at kunstnere som anser Rosendal Teater som sitt hjem ikke blir forlatt. Noe av det jeg vil programmere vil se ut som teater, noe vil se ut som dans og noen ting vil se ut som noe helt annet.

Hva er Rosendal Teaters viktigste oppgave

Alle kunsthus har som oppgave å tilrettelegge for kunst som kan utvide forståelsene av hvordan vi tenker om oss selv, hverandre og verden rundt oss. Rosendal Teater burde være et hus med mange stemmer som forsterker de stemmene rundt oss som det kan være vanskelig å høre og de historiene som ellers ikke hadde blitt fortalt.

 Hvordan vil publikum merke at det er du som er teatersjef?

Det tror jeg faktisk kommer til å ta litt tid. Programmet for 2021 er allerede lagt av tidligere teatersjef Per Ananiassen og kuraterende dramaturg Guro Hustad Stugu. Til høsten håper jeg at avtrykkene mine vil være litt tydeligere, men mye av ryggraden til programmet ligger der allerede. Samtidig er det masse rom for å bygge videre på det programmet. Dette har gjort at jeg har tenkt en del på hvordan vi tar i mot publikum. Hvordan jobber vi med å være vertskapet til kunsten? Etter hvert regner jeg med at mitt avtrykk vil bli tydeligere. Selv om jeg ikke har vært her så lenge, begynner nye planer allerede å ta form.

Har du et manifest for Rosendal Teater og scenekunsten i Trondheim?

Jeg vil at Rosendal Teater skal være et hus med mange stemmer. Vi skal ikke bare være et hus om presenterer mange stemmer, men vi vil være et hus som grunnleggende og gjennomgående formes av de stemmene. Jeg vil at vi skal diskutere hvordan vi kan åpne opp teatret på et annet nivå og være en institusjon som tenker på seg selv om en lærende institusjon. Det betyr at vi ikke skal være redde for å gjøre feil eller tenke oss om. Ja, jeg tror det må bli manifestet: Vi må åpne opp og være en lærende institusjon.

Rosendal Teater er et hus for å møte venner og fremmede, for å le og gråte, for å tenke kritisk og reflektert, for å trekke pusten, ta en pause og samle styrke. Det skal være et hus som tilbyr en måte å lytte til byen på, et hus som er forpliktet til å bry seg. Det skal være et hus for modige eksperimenter og spekulasjoner og som er utvetydig antirasistisk, for seksuelt mangfold, dekolonialistisk, feministisk, post-antroposentrisk, og vi skal arbeide mot diskriminering av funksjonshemmede. Huset skal være i bevegelse, transparent og mangfoldig. Det skal være et hus med mange kropper og mange stemmer. Vi har mye arbeid å gjøre, det er ikke noen lett oppgave, og vi vil feile, men dette er det vi trenger å jobbe med hver dag.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER