Fjerdeårs-studentene på Teaterhøgskolen tar mål av seg å lage engasjert, opprørsk teater. Men er det egentlig mulig i en tid hvor de store revolusjonære bevegelser har stilnet og teaterets popularitet har sett seg slått av Hollywoodfilmens masseproduksjon?
Er dedikert kunst mulig?
Publisert
13. mai 2011
Sist endret
26. mai 2023
Del artikkel
https://scenekunst.no/sak/er-dedikert-kunst-mulig/
Fjerdeårs-studentene på Teaterhøgskolen tar mål av seg å lage engasjert, opprørsk teater. Men er det egentlig mulig i en tid hvor de store revolusjonære bevegelser har stilnet og teaterets popularitet har sett seg slått av Hollywoodfilmens masseproduksjon?
Avgangsstudentene ved Teaterhøgskolen har markert seg med sterke utspill og sterkt teater. Debatten går både i avisene og her på scenekunst. I dag åpner en utstilling på Oslo Kunsthall som går rett inn i debatten, fra et historisk utgangspunkt.
Utstillingen presenterer to nye prosjekter som begge undersøker forholdet mellom teori og praksis i politisk radikalt teater. The Empty Plan er en ny film av Anja Kirschner og David Panos som handler om Bertolt Brechts periode i eksil i Los Angeles. Teater for en ny tid er en utstilling av scenekunstner Trine Falch, om den radikale, tidlige perioden til Hålogaland teater som har 40-årsjubileum i år.
The Empty Plan
I en blanding av dokumentar, melomdrama og historisk rekonstruksjon undersøker filmen The Empty Plan (2010, 78 minutter) forholdet mellom teori og praksis i Bertolt Brechts teater, skriver Oslo Kunsthall i en pressemelding.
Filmen skifter fra Brechts eksil i Los Angeles til oppsetninger av hans teaterstykke Moren (1931), og viser hvordan teaterproduksjonene påvirkes av historiske og politiske endringer – i Weimarrepublikken, New Deal-Amerika og etterkrigstidens Øst-Tyskland.
Tittelen er hentet fra Brechts Messingkauf-dialoger, et uferdig teoretisk verk skrevet under hans periode i eksil. Verket diskuterer mulighetene for at ‘dedikert’ kunst skal vinne frem, i en tid hvor de store revolusjonære bevegelser har stilnet og teaterets popularitet har sett seg slått av Hollywoodfilmens masseproduksjon. Gjennom karakterene til Brecht, hans samarbeidspartner Ruth Berlau og hans kone, skuespilleren Helene Weigel, viser The Empty Plan hvordan personlige, kunstneriske og politiske ambisjoner reflekteres i spørsmål omkring kunstens natur og håp om kunstens overvinnelse gjennom revolusjonær praksis.
Anja Kirschner (f.1977, München) og David Panos (f.1971, Athen) bor og arbeider i London. De har laget flere filmer som gjennom bruk av populærkulturelle referanser, historisk research og litteratur undersøker samtidens estetiske, sosiale og politiske spørsmål. Både amatørskuespillere og profesjonelle, i tillegg til eksperter fra andre fagområder, er involvert i deres produksjoner, hvor spekulative historier og spektakulære fantasier kommenterer sosiale og samfunnsmessige spørsmål.
Teater for en ny tid
Teater for en ny tid viser bruddstykker fra arkivene til Hålogaland teatrets første tiår, en institusjon som ble dannet av en gruppe radikale, unge idealister som ville lage teater ‘i folkets tjeneste’.
Med den revolusjonære venstresidens strategier som bakteppe engasjerte kollektivet seg aktivt i regionen nordpå. Som kulturinstitusjon nektet de å akseptere en tradisjonell posisjon utenfor samfunnet, og intervenerte direkte i konkrete saker i lokalmiljøet. Forestillingene tok utgangspunkt i lokale konflikter hvor teatret valgte side og ble en tydelig stemme i samfunnsdebatten. Slik eksperimenterte de med en form for polarisert teater som skulle skape diskusjon og endring. Mange av spørsmålene som ble reist den gang forblir ukomfortable og ubesvarte den dag i dag.
Dramatikkens Hus
I februar i år samlet scenekunstner Trine Falch medlemmer fra denne førstegenerasjonen på Hålogaland teater og lagde en ny produksjon med tittelen Allmannateater. I en serie på tre kvelder hadde de allmannamøte på Dramatikkens hus, og dette prosjektet ligger til grunn for utstillingen Trine Falch nå viser på Kunsthall Oslo.
Utstillingen består av bearbeidet dokumentasjon; arkivmateriale fra Hålogaland teater, fjernsynsversjonen av forestillingen Det e her æ høre tel (1974), og video fra Allmannateater på Dramatikkens hus.
Trine Falch har jobbet med scenekunst og eksperimentelt teater siden 1980-tallet. Hun avbrøt teaterstudier ved Universitetet i Bergen i 1986 for å jobbe med Verdensteatret, og i 1988 ble hun en del av performancegruppen Baktruppen. Baktruppen, som ble oppløst tidligere i år, har høstet stor internasjonal anerkjennelse for sine sjangeroverskridende performancer basert på ideer snarere enn etablerte krav om håndverksmessige ferdigheter. Falch forlot Baktruppen i 2007 og har siden bl.a. laget en rekke produksjoner med utgangspunkt i teaterhistorien.
Les mer hos Oslo Kunsthall.
