Bilde: Hålogaland Teater i GRyllefjord

Er dedikert kunst mulig?

Fjerdeårs-studentene på Teaterhøgskolen tar mål av seg å lage
engasjert, opprørsk teater. Men er det egentlig mulig i en tid hvor
de store revolusjonære bevegelser har stilnet og teaterets
popularitet har sett seg slått av Hollywoodfilmens
masseproduksjon?

Avgangsstudentene ved Teaterhøgskolen har markert seg med sterke
utspill og sterkt teater. Debatten går både i avisene og her på
scenekunst. I dag åpner en utstilling på Oslo Kunsthall som går
rett inn i debatten, fra et historisk utgangspunkt.

Utstillingen presenterer to nye prosjekter som begge undersøker
forholdet mellom teori og praksis i politisk radikalt teater.
The Empty Plan er en ny film av Anja Kirschner og David
Panos som handler om Bertolt Brechts periode i eksil i Los Angeles.
Teater for en ny tid er en utstilling av scenekunstner Trine
Falch, om den radikale, tidlige perioden til Hålogaland teater som
har 40-årsjubileum i år.

The Empty Plan

I en blanding av dokumentar, melomdrama og historisk
rekonstruksjon undersøker filmen The Empty Plan (2010, 78
minutter) forholdet mellom teori og praksis i Bertolt Brechts
teater, skriver Oslo Kunsthall i en pressemelding.

Filmen skifter fra Brechts eksil i Los Angeles til oppsetninger av
hans teaterstykke Moren (1931), og viser hvordan
teaterproduksjonene påvirkes av historiske og politiske endringer –
i Weimarrepublikken, New Deal-Amerika og etterkrigstidens
Øst-Tyskland.

Tittelen er hentet fra Brechts Messingkauf-dialoger, et uferdig
teoretisk verk skrevet under hans periode i eksil. Verket
diskuterer mulighetene for at ‘dedikert’ kunst skal vinne frem, i
en tid hvor de store revolusjonære bevegelser har stilnet og
teaterets popularitet har sett seg slått av Hollywoodfilmens
masseproduksjon. Gjennom karakterene til Brecht, hans
samarbeidspartner Ruth Berlau og hans kone, skuespilleren Helene
Weigel, viser The Empty Plan hvordan personlige, kunstneriske og
politiske ambisjoner reflekteres i spørsmål omkring kunstens natur
og håp om kunstens overvinnelse gjennom revolusjonær praksis.

Anja Kirschner (f.1977, München) og David Panos (f.1971, Athen) bor
og arbeider i London. De har laget flere filmer som gjennom bruk av
populærkulturelle referanser, historisk research og litteratur
undersøker samtidens estetiske, sosiale og politiske spørsmål. Både
amatørskuespillere og profesjonelle, i tillegg til eksperter fra
andre fagområder, er involvert i deres produksjoner, hvor
spekulative historier og spektakulære fantasier kommenterer sosiale
og samfunnsmessige spørsmål.

Teater for en ny tid

Teater for en ny tid viser bruddstykker fra arkivene til
Hålogaland teatrets første tiår, en institusjon som ble dannet av
en gruppe radikale, unge idealister som ville lage teater ‘i
folkets tjeneste’.

Med den revolusjonære venstresidens strategier som bakteppe
engasjerte kollektivet seg aktivt i regionen nordpå. Som
kulturinstitusjon nektet de å akseptere en tradisjonell posisjon
utenfor samfunnet, og intervenerte direkte i konkrete saker i
lokalmiljøet. Forestillingene tok utgangspunkt i lokale konflikter
hvor teatret valgte side og ble en tydelig stemme i
samfunnsdebatten. Slik eksperimenterte de med en form for
polarisert teater som skulle skape diskusjon og endring. Mange av
spørsmålene som ble reist den gang forblir ukomfortable og
ubesvarte den dag i dag.

Dramatikkens Hus

I februar i år samlet scenekunstner Trine Falch medlemmer fra
denne førstegenerasjonen på Hålogaland teater og lagde en ny
produksjon med tittelen Allmannateater. I en serie på tre kvelder
hadde de allmannamøte på Dramatikkens hus, og dette
prosjektet ligger til grunn for utstillingen Trine Falch nå viser
på Kunsthall Oslo.

Utstillingen består av bearbeidet dokumentasjon; arkivmateriale fra
Hålogaland teater, fjernsynsversjonen av forestillingen Det e her æ
høre tel (1974), og video fra Allmannateater på Dramatikkens
hus.

Trine Falch har jobbet med scenekunst og eksperimentelt teater
siden 1980-tallet. Hun avbrøt teaterstudier ved Universitetet i
Bergen i 1986 for å jobbe med Verdensteatret, og i 1988 ble hun en
del av performancegruppen Baktruppen. Baktruppen, som ble oppløst
tidligere i år, har høstet stor internasjonal anerkjennelse for
sine sjangeroverskridende performancer basert på ideer snarere enn
etablerte krav om håndverksmessige ferdigheter. Falch forlot
Baktruppen i 2007 og har siden bl.a. laget en rekke produksjoner
med utgangspunkt i teaterhistorien.

Les mer hos Oslo Kunsthall.

RELATERTE ARTIKLER +

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER