Fra forestillingen "Wishful Beginnings" av Verk produksjoner. Verk produksjoner kom inn på basisfinansieringsordningen i 2016. Foto: Ingrid Eggen

Endringer i feltet krever åpne retningslinjer

Scenekunstkonsulent Jørgen Knudsen og seksjonsleder for scenekunst Yrjan Svarva i Kulturrådet svarer her på Kai Johnsens debattinnlegg om Kulturrådet og ordningen for basisfinansiering av fri scenekunst.

Kai Johnsen stiller spørsmål om Kulturrådets forvaltning av ordningen for basisfinansiering av frie scenekunstnere. Kulturrådet har tidligere i år informert om endringer i retningslinjene for ordningen, og her følger en redegjørelse for arbeidet.

Evaluering og innspill
Som Johnsen påpeker har retningslinjene vært modne for revidering. Kulturrådet har ønsket en grundig gjennomgang av retningslinjene i tillegg til en gjennomgang av tidligere forvaltningspraksis. Dermed har dette tatt noe tid. Her følger forløpet og en oversikt over hva utvalgenes behandling har tatt utgangspunkt i:

  • Evalueringsrapporten Basis og overbygning (Telemarksforskning 2018)
  • Muntlige og skriftlige innspill fra scenekunstfeltet
  • Diskusjoner i Faglig utvalg for dans og Faglig utvalg for teater i april, september og november 2018, og i januar 2019
  • På bakgrunn av tilrådning fra utvalgene vedtok rådet de justerte retningslinjene i februar 2019

Basisfinansieringen har gitt tilskuddsmottakerne gode rammevilkår for langsiktig, strategisk tenkning og planlegging. Fagutvalgene mener det er viktig med en ordning som gir en økonomisk forutsigbarhet, og langsiktighet for kunstnerisk arbeid. Det har imidlertid vist seg at de årlige tilskuddene som er gitt over svært lang tid, ikke alltid har bidratt til utvikling i de ulike kunstnerskapene.

Faglig utvalg for dans og Faglig utvalg for teater har anbefalt at ordningen skifter navn til Fri scenekunst- kunstnerskap, som er ment å signalisere at ordningen i større grad gir handlingsrom for kunstnerisk utvikling enn prosjektstøtten (Støtteordningen for fri scenekunst) per i dag. Senere i 2019 vil de faglige utvalgene se nærmere på retningslinjene for denne ordningen og vurdere justeringer.

Støtte til flere aktører i kortere perioder
Arbeidet med justeringen av retningslinjene har også vært preget av refleksjoner rundt forvaltningspraksisen. Utvalgene har valgt å fjerne hovedregelen om at en scenekunstgruppe maksimalt kan være inne på ordningen i 12 år. Motivet for å eliminere «tolvårsregelen» er ikke at det nødvendigvis skal gis muligheter til å være inne på ordningen i enda flere år. Utvalgene har ment å understreke ordningens midlertidighet, gjennom å gi årlige tilskudd i tidsbegrensede perioder.

Når rammene ikke økes, slik som har vært tilfelle de siste årene, er det utfordrende å kunne rekruttere nye, etablerte grupper inn i ordningen. Fagutvalgene mener derfor at det er maktpåliggende å fjerne «tolvårsregelen», samtidig som maksgrensen for antall år som det er mulig å søke om i en søknadsrunde, økes fra fire til fem år. I perspektiv av avsetningens begrensninger, er det vanskelig å prioritere nye scenekunstnere inn på ordningen uten at noen går ut.

Utvalgene mener imidlertid at flere scenekunstnere kan ha stort faglig utbytte også av et mer begrenset antall år, og imøteser større variasjoner i de antall år det søkes tilskudd til. Det skal også være mulig å søke om ny periode i de tilfellene der det er helt spesielle grunner til det.

Fagutvalgene opplever at det er viktigere å gi flere kunstnere tilgang til den forutsigbarheten og det handlingsrommet som tilskudd fra ordningen gir. Innenfor den aktuelle budsjettrammen, vil dette gå på bekostning av den tidligere forvaltningen der færre scenekunstnere er tildelt lengre forutsigbarhet gjennom 12 år eller mer. Tilfanget av nye etablerte aktører i scenekunstfeltet som har behov for, og som kvalifiserer til, en periode med større forutsigbarhet og handlingsrom, øker hele tiden. De nye retningslinjene, i kombinasjon med en endret forvaltningspraksis, er ment å bidra til at flere skal få denne muligheten.

Stimulere til mangfold
Det er spesielt tatt hensyn til mangfoldet av scenekunstnernes kunstneriske praksis og organisering. Dette har vært et sentralt diskusjonstema i utvalgsmøtene i arbeidet med de justerte retningslinjene. Samtalen omkring spesifikke begrensende retningslinjer på den ene siden, og mer generelle og åpne på den andre, har preget gjennomgangen av retningslinjene. Ettersom både samfunnet og scenekunsten er i forandring, har utvalgene lagt vekt på at åpne retningslinjer bedre tar høyde for fremtidens kunstneriske praksiser. Dette for å inkludere innovative, nyskapende kunstnerskap vi ennå ikke har kjennskap til og kunnskap om. Utvalgene har lagt spesielt vekt på at det ikke skulle etableres retningslinjer som begrenset ordningens innretning og kunstnernes fremtidige muligheter.

Resultatet som følger av de justerte retningslinjene vil vise seg over tid. Som vanlig følger fagutvalgene utviklingen i feltet og evaluerer tilskuddsordningene fortløpende. På denne måten håper vi å fortsette å stimulere til et mangfold av kunstneriske praksiser på scenekunstfeltet.

 

RELATERTE ARTIKLER +
KOMMENTAR
  • Tove Bratten :

    Den største endringen i fri scenekunst handler om at kompanier og “kunstnerskap” ikke popper opp og blir borte, slik synet på de frie gruppene var for 25 år siden. Kunstnerskapene utvikles i lange linjer, og dermed oppstår behovet for langsiktighet og økonomisk forutsigbarhet. Dette er er et viktig premiss for kunstnerisk utvikling og fornyelse. Når Kulturrådet nå endrer tilskuddsordningen Basisfinansiering (avgrenset til å kunne motta støtte normalt i 12 år) til Kunstnerskap med – slik jeg leser Kulturrådets tilsvar her – en tildeling normalt avgrenset til fem år, for å skape økt rotasjon, så løser ikke det utfordringen vi i dag har for etablerte kompanier. Det være seg både dem som har vært på basisfinansiering og eller andre som har greid seg i årevis gjennom ulike finansieringsløp. Scenekunstnerne og Staten/andre tilskuddsinstanser har investert i disse kunstnerskapene. Det heter i seg i St prp 1 S 2018-19 s 47 at “Regjeringen anerkjenner de etablerte scenekunstgruppenes behov for langsiktighet både når det gjelder produksjonsmuligheter, visningsmuligheter, forvaltning og økonomi. Det er et særlig behov for å styrke Norsk Kulturfonds muligheter til å ivareta etablerte kompanier med en kombinasjon av høy kunstnerisk kvalitet, lang erfaring, internasjonalt nedslagsfelt og høy etterspørsel, samtidig som nye grupper kan komme til. Bevilgningen på posten er foreslått økt med 7 mill kroner, slik at tilskuddssystemet rettet mot det frie scenekunstfeltet kan videreutvikles i tråd med den kunstneriske og organisatoriske utviklingen i feltet”.

    Så spørsmålet er nå ; har Kulturrådet respondert på Regjeringens anerkjennelse av behovene innen fri scenekunst med den nye endringen av Basisfinansiering til Kunstnerskap – og blir tilskuddssystemet for fri scenekunst videreutviklet i tråd med den kunstneriske og organisatoriske utviklingen i feltet?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER