En petit om pensjon

Vi får håpe andre enn kråka vil ha oss når vi blir gamle, alderdommen er utsatt for de fleste av oss, vi skal holde oss unge, friske og spreke, vi skal arbeide lengre; stå i jobb som det heter. Alt virker riktig bra og til dels forlokkende, alle vil vi ha et langt og meningsfylt liv, nasjonen trenger arbeidskraft og kompetanse, verdiskapingen må så mange som mulig ta del i.

Det er to fraser min meget gamle mor brukte å gjenta de siste årene hun levde; “alderdommen kommer ikke alene” og “alderdommen er ikke å anbefale”. Selv var hun et arbeidsmenneske som aldri hadde vært redd for å ta i et tak.

Men helsa skranter, kreftene avtar, og en og annen plage gnager i kroppen; alderdommen kommer ikke alene. Det er det mange som merker, blir plagene for mange kan det bli nærliggende å antyde at alderdom ikke alltid er å anbefale. Men vår befolkningsstatistikk taler et tydelig språk: vi blir stadig eldre.

Med en økende aldrende befolkning i nasjonen (eldrebølgen) er det naturlig at eldreomsorg av alle slag og eldre menneskers livsbetingelser får mye oppmerksomhet. For et symfoniorkester er det en tosidig sak, eldre mennesker er en stor og viktig del av vårt publikum; de har stor betydning for oss og vi er glad for å ha stor betydning for dem.

Men orkestrene er også stabile arbeidsplasser, oftest med livsløpsstandard, og våre egne ansatte blir eldre, alle orkestrene har sine egne “eldrebølger”. Og de fleste som nærmer seg pensjonsalder har lang fartstid i bedriften; i vår bransje kommer man som oftest inn i jobbene som ung, og turnover-prosenten er lav.

Så er det ikke til å komme bort fra at orkesterfaget er et prestasjonsyrke, det setter store krav til den enkeltes prestasjoner, det setter store krav til lagånd og tilpasning. Og når det gjelder prestasjon; det er snakk om prestasjon i øyeblikket, akkurat der og da, det er ikke mulig å utsette det eller å vente til formen er på topp, det må skje i det øyeblikket den vanskelige frasen kommer, som oftest torsdag kveld mellom halv åtte og ti.

Det sier seg selv at dette er et krevende yrke; musikere er dedikerte til sitt fag, hele livet er innrettet på dette, og det investeres og mobiliseres for å være på topp og levere hundre prosent når det kreves. Alle vet at hundrevis av ører og øyne, publikum, kritikere, kanskje også radio og TV publikum, følger nøye med. Man må være i toppform for å klare dette; i toppform faglig, fysisk, mentalt og konsentrasjonsmessig.

I mange andre prestasjonsyrker og prestasjonsområder, om det er piloter eller dykkere, ballettdansere, fotballspillere eller skihoppere, er det områder med særaldersgrense eller aktivitet forbeholdt unge mennesker. For orkestermusikere ble pensjonsalderen 70 år etter den nye pensjonsloven, det er en høy alder å skulle være på topp hver uke. Tross alle mulige seniortiltak og tilrettelegging vil mange merke at jobben blir mer krevende når alderen kommer. Mange holder linen ut med den største eleganse, det er meget imponerende, mens for andre kan de siste årene bli tunge. Retrett- og seniorstillinger er det få av i et orkester, de fleste sitter i frontlinjen.

Derfor er det et poeng for en kompetansebedrift hvor hovedproduktet (konsertene) krever en ekstrem toppytelse av hver enket, å ha en pensjonsalder som tar hensyn til dette. Etter en lang yrkeskarriere er det et naturlig ønske hos de fleste å avslutte med verdighet og harmoni. For veldig mange betyr det at man ikke flyr F16, spiller kamper, hopper i Kollen, danser tåspiss eller spiller konserter helt til man er 70. Noen orkestre har særaldersgrense, hvilken type pensjonsordning kulturbedriftene har, er historisk betinget.

I TSO var aldersgrensen 70 år etter at den nye pensjonsloven kom. Vi ser at det er et behov å tilpasse siste etappe av yrkeskarrieren på en bedre måte enn det pensjonsloven legger opp til. Derfor inngår vi nå en ny pensjonsavtale med aldersgrense på 67 år. Det dreier seg ikke om manglende arbeidslyst, eller nødvendigvis ønske om pensjonisttilværelse, men om respekt for faget og en verdig avslutning i et krevende yrke.

Når du blir gammel og ingen vil ha deg sett deg på taket så kråka får ta deg

(Gammel norsk barneregle/ordtak)

Denne og flere petiter finner du på Trondheim symfoniorkesters hjemmesider.