S C E N E K U N S T
Kritikk Debatt Intervju Nyheter Kalender Musikk Dans Teater Opera Kunst Politikk
Judith Dybendal – 15. oktober 2015

En pendling mellom skapelse og destruksjon

The Artists Space. Foto fra bvaliente.com


Publisert
15. oktober 2015
Sist endret
26. mai 2023
Tekst av

Debatt

Company B. Valiente The Artist's Space (2014) Cornerteateret, Bergen 30.9.15

Gunhild Bjørnsgaard: Koreograf/idé/konsept/kostymer/scenografi Marcelino Martin Valiente: Kunstnerisk rådgiver/scenografi/lys Nina Biong: Danser Rolf-Erik Nystrøm: Komponist/saksofonist Eirik Raude: Komponist/perkusjonist Martin Myrvold: Lystekniker

SAMARBEIDSPARTNERE:
Bærum Kulturhus – Det regionale kompetansesenter for dans
CDC/Centre Développement Chorégraphique du Val-de-Marne, Frankrike

STØTTET AV:
Det Norske Komponist, Norsk kulturråd, Fond for utøvende kunstnere, Norges ambassade i Paris, CDC/Centre Devéloppement Chorégraphique du Val-de-Marne, Frankrike,

http://bvaliente.com/


Del artikkel
https://scenekunst.no/sak/en-pendling-mellom-skapelse-og-destruksjon/
Facebook

KRITIKK: Hvordan kan ulike kunstuttrykk nærme seg hverandre slik at grensene mellom dem nærmest oppløses? Judith Dybendal gir et musikalsk blikk på Company B. Valientes forestilling The Artist's Space. – I enkelte øyeblikk skulle jeg ønske at de kunne tatt det enda litt lenger, skriver hun.

Hva er musikk som rom? Hva innebærer en romlig utforskning av musikk og hvordan kan ulike former for musikalske uttrykk – lyder og klanger – realiseres fysisk i det åpne rommet? Hvilke forbindelseslinjer kan oppstå mellom bevegelse og lyd, mellom koreografi og musikk i en romlig komposisjon? Hvordan kan ulike kunstuttrykk nærme seg hverandre slik at grensene mellom dem nærmest oppløses?

Company B. Valientes forestilling The Artist’s Space arbeider med disse spørsmålene i et scenisk univers inspirert av den gresk-franske komponisten og arkitekten Iannis Xenakis’ (1922-2001) estetikk og tankegods. Ekkoet av Xenakis’ verker er synlig i bruk av både visuelle og musikalske virkemidler i forestillingen.

Xenakis brukte matematiske modeller som utgangspunkt for musikalsk komposisjon og arbeidet blant annet med stokastisk musikk, der komposisjonene baserer seg på matematiske prinsipper for tilfeldighet. Som arkitekt og ingeniør interesserte han seg for rommet – space -, og dette går igjen i hans utforskning av lydens komplekse bevegelse i tid, rom, tonalitet og klang i flere av hans verker. Både dette og Xenakis’ estetikk i form av et forsøk på å bevege musikerne og musikken mot ytterpunkter, mot deres grenser i spilleteknikker og klang, avtegner seg tydelig i denne forestillingen.

Koreograf Gunhild Bjørnsgaard refererer til den som en koreografikonsert. I programteksten står det blant annet:

Focusing on sound and music, all played out live, the choreography concert searches for, and challenge, the limits between the sound and movement between the dance and the music.

Koreografikonserten som form er en utforskning og et eksperiment, noe som fanges godt inn av koreograf Gunhild Bjørnsgaards introduksjon av begrepet i programteksten. Hva sier egentlig ordet koreografikonsert oss? Den undersøker musikk og bevegelse i et rom og blander koreografi, komposisjon og konsertform. Dette gir The Artist’s Space en visuell dramaturgi der musikken, utøverne, koreografien og instrumentene blir likestilte og danner en helhet. De ulike kunstdisiplinenes teknikk og den enkelte kunstarts rom glir langsomt over i den andres.

Ekkoet av Xenakis Perkusjonist Eirik Raude og saksofonist Rolf-Erik Nystrøm har komponert musikken. Den bærer tydelig preg av Xenakis i behandlingen både av klang og rytme. Også i musikkens form nærmer de seg Xenakis, da de ulike musikalske sekvensene virker å ha visse fastlagte prinsipper med rom for variasjon og improvisasjon innenfor bestemte rammer. Spesielt Xenakis’ verk Pléïades (1978) for seks perkusjonister virker for meg som en helt konkret inspirasjonskilde. Samtidig tar Raude og Nystrøm det musikalske uttrykket et steg videre og utvider det med samtidsbasert eksperimentell jazz og improvisasjon. Xenakis er en viktig del av forestillingens musikalske bevissthet, men The Artist’s Space har en tydelig og befriende egenart som ikke lar seg begrense av materialet den forsøker å bearbeide.

Sammen på scenen med perkusjonisten Raude og saksofonisten Nystrøm er danseren Nina Biong. The Artist’s Space er komponert som en hel rekke sekvenser der interaksjonen mellom bevegelse og musikk utforskes. Koreografien tilfører musikken et fysisk, visuelt dramaturgisk forløp som spiller seg ut i hele scenerommet og dermed gir musikken en ekstra dimensjon. Biongs dans og bevegelse blir nærmest en fysisk manifestasjon av både Raudes og Nystrøms musikk. Koreografien kan kanskje betegnes som en blanding av fysisk teater, dans og bevegelse. En pendling mellom skapelse og destruksjon, mellom handling og handlingsløshet er sentralt i samspillet mellom utøverne i flere sekvenser.

Grenseutforskning Når saksofonist Nystrøms mørke, tette, nesten ugjennomtrengelige basstoner møter Biongs bevegelser ved at hun danser mot ham eller presses vekk av musikken i enkelte deler, som om de utmåler krefter, forsøker å finne rom for sitt uttrykk, i en veksling mellom samspill og motspill, oppstår det som likner et felles kunstnerisk språk, noe som vokser fram, forsvinner og blir til kontinuerlig foran publikums øyne. Grensene mellom rommet, musikken, koreografien, instrumentene og utøverne viskes ut i den forstand at alt smelter sammen til et helhetlig kunstnerisk uttrykk. Det man opplever som publikum, kan beskrives som følelsen av flyt. For meg arter det seg omtrent sånn som dette:

Det virker plutselig helt naturlig når perkusjonist Raude begynner å tromme på danseren Biongs kropp, helt naturlig når saksofonist Nystrøm legger seg ned på gulvet og beveger seg rundt og rundt mens han spiller, helt naturlig når Biong og Raude trommer sammen i en perkusjonssekvens der Biong plutselig har blitt musiker. Åpningssekvensen der Biong og Raude danser sammen i en duett med hver sine minicymbaler og beveger disse mot hverandre og slik skaper en klirrende lyd, er også et eksempel på dette. I denne sekvensen er det selve produksjonen av lyd som bevegelsene er sentrert rundt, anstrengelsen for å opprettholde instrumentenes kontaktflate. Senere slår Biong store cymbaler mot sceneveggen, og åpningssekvensen repeteres i en viss forstand når Raude og Biong i en duett fører den store cymbalen fram og tilbake på veggen.

the artist's space from Marcelino Valiente on Vimeo.

Musikk som romlig komposisjon Instrumentenes forflytning i rommet og bruken av hele scenerommet som instrument er et interessant trekk ved The Artist’s Space. Det foregår en dynamisk utforskning av musikk som romlig komposisjon, og komposisjonen undersøker kroppenes, rommets og instrumentenes klanger og resonans. Musikalsk veksler det mellom intense partier med avanserte rytmiske strukturer og mer avdempet, langsom klangutforskning. Noe uventet oppstår når utøverne strekker gjennomsiktige teiperemser over scenerommet slik at disse deler inn rommet i ulike soner. Det geometriske mønsteret teipremsene danner i rommet gir assosiasjoner til Xenakis’ polytoper, multimediale installasjoner som kombinerer arkitektur, lyd og lys (se http://www.iannis-xenakis.org/xen/archi/real.html). Effektfulle lys- og skyggevirkninger oppstår når utøvernes skygger trer fram langs to hvite vegger i scenerommet. Teipremsene blir en del av den visuelle og musikalske komposisjonen når både små og store cymbaler dras bortover disse for å produsere klanger og utøver Biong beveger seg mellom teipremsene. Også den enkle lyden teip lager når den trekkes utover blir musikk i The Artist’s Space, slik vanndråpene som drypper fra en hånd ned i en skål med vann blir musikk. Bruken av rommets ulike overflater i produksjonen av lyd er med på å gjøre overgangene mellom koreografi, musikk og rom nesten usynlige.

Sjelden har jeg sett musikere som beveger seg på en mer uanstrengt måte med en naturlighet og letthet, som om det ikke finnes noe skille mellom instrumentet og kroppen, kroppen og musikken, musikken og koreografien. Det står for meg som det sterkeste ved konsertformen Company B.Valiente skaper. Som regel er jeg redd når musikere skal gjøre noe annet i tillegg til å spille i kunstneriske produksjoner fordi jeg ofte synes de har en stivhet ved seg, en tilstedeværelse som liksom markerer et skille mellom det de kan og det de kjenner seg usikre på. I The Artist’s Space er alle rester av dette heldigvis borte.

Utøverne tar det også langt på scenen: Biong dansende i røde sko som om skoene dikterer kroppens bevegelser, små cymbaler som skyves utover scenegulvet i et rasende tempo, en spillende Nystrøm som vikles inn i teipremser og blir stående slik, ved scenekanten rett foran publikum. Det er forfriskende å oppleve spontaniteten og energien i samspillet mellom Raude, Nystrøm og Biong.

Enda litt lenger? Samtidig skulle jeg i enkelte øyeblikk ønske at de kunne tatt det enda litt lenger – litt mer kaos, litt mer eksplosivitet, utforskning, destruksjon, skamløshet. Utøverne har kanskje enda mer å hente, enda flere krefter de kan slippe løs i det sceniske uttrykket og kanskje kan de gi mer slipp på kontrollen i bevegelsen mot sine grenser.

Company B. Valiente har siden etableringen i 1997 arbeidet med dansens interaksjon med ulike kunstdisipliner som video, visuell kunst, teater, musikk og arkitektur. The Artist's Space er ambisiøs med sitt sjangeroverskridende og eksperimentelle uttrykk. Den befester på mange måter Company B. Valientes unike arbeid med musikk og dans, med mellomrommene der musikk slutter og dans begynner. Forestillingen lykkes langt på vei i å skape en symbiose der grensene mellom musikk og dans blir usynlige.


S C E N E K U N S T
Utgiver

Scenekunst.no A/S Scenekunst.no er en redaksjonelt uavhengig nettavis for profesjonell scenekunst og tilhørende kulturpolitikk. Vi følger Norsk redaktørforenings redaktørplakat.

Scenekunst.no er medlem av Norsk Tidsskriftforening. Scenekunst.no er støttet av Norsk kulturfond. Fra 2016 er tidsskriftet organisert som et almennyttig aksjeselskap med NTO, DTS, NSF og NoDA som eiere og bidragsytere. Fagforbundet Teater og Scene gir også årlig støtte.

Redaksjonen
Annonser

Vil du annonsere på scenekunst.no?

Kunnskapsmedia AS Sture Bjørseth +47 954 36 031 annonser@scenekunst.no