En ny møteplass

Mandag 29. februar. Innenfor dørene i Øvre Slottsgate 3 er det full aktivitet. Snekkere og prosjektledere vandrer om hverandre, gjennom marmortrapper, vinterhager og store haller. Ledninger, poleringsmaskiner, stiger og traller fyller det gamle ærverdige bygget som en gang var Christiania Sparebank, og som nå skal huse en rekke kunst- og kulturaktører, produksjons- og visninglokaler og et omfattende program for publikum.

– Den ekstra dagen i februar er en gudegave, sier hussjef Martin Eia-Revheim idet han suser forbi Scenekunst.nos utsendte.

Sentralen skal blant annet romme produksjonslokaler, fem større og mindre visningsscener, eventhaller, kafé og kontorer. Hele 95 aktører innenfor kultur og sosialt entreprenørskap er i ferd med å flytte inn. Én av dem er nettverksorganisasjonen ASSITEJ Norge, som arbeider for barn og unges rett til å oppleve god scenekunst. Og det er daglig leder for denne organisasjonen, Hilde Annette Aakre, vi er her for å møte. Aakre utgjør ASSITEJs daglige mannskap og flyttet inn for en snau uke siden.

– Det er en helt sitrende stemning her. Jeg har nesten vært på gråten over hva dette kan bli, sier en ivrig Aakre. – Og spesielt for oss som jobber så mye alene, er det godt å ha en plass hvor vi kan være sammen og, ikke minst, at det er en arena for nye møter.

Teaterlørdag UNG Aakre får plass et åpent kontorlandskap i 3. etasje, hvor nærmeste nabo er Norsk Smaksskule. Det sier litt om mangfoldet som blir å finne under samme tak. Men når vi er på besøk, vil hun mer enn gjerne vise fram hele sin nye arbeidsplass, en liten labyrint av rom, porter, trapper og ganger. Ifølge ryktet gikk en dirigent seg vill i bygget sist lørdag.

Første stopp er husets gymsal og dansesal. Et rom med sort gulv, barrer, speilvegg og et amfi som rommer opptil 180 mennesker. Om man ønsker, kan rommet også rigges om til en black box. Her skal ASSITEJs første arrangement i samarbeid med Sentralen Ung finne sted den 12. mars. Da har de invitert Pia Maria Rolls ferske forestilling Nå løper vi som den første i rekken av det som skal bli en månedlig forestillingsserie for barn og unge, Teaterlørdag UNG.

– ASSITEJ har i lengre tid samarbeidet med Roll gjennom SceSam, i et prosjekt der denne forestillingen er den siste som realiseres. Når vi nå inviterer henne som den første av våre medlemmer til Sentralen, er fordi det nettopp har vært premiere på dette stykket, det er den første forestillingen hun lager rettet mot barn, og tematikken, som dreier seg om flyktningekrisen, er høyaktuell. Så det ble tre fluer i én smekk, forteller Aakre. – I tillegg er denne forestillingen veldig spennende, fordi publikum slipper inn en halvtime før og er med på å lage scenografien selv.

Les Scenekunst.nos kritikk av Nå løper vi: Åtte år i helvete (11.02.16)

Tanken er at flere av ASSITEJs medlemskunstnere skal få muligheten til å vise sine forestillinger i Sentralen, og fordi dette er et flerbrukshus, vil det bli lettere å rekruttere publikum som kanskje ellers ikke i utgangspunktet ville ha oppsøkt scenekunst, tror Aakre. Ifølge henne er dette den store fordelen ved å holde til på et sted som Sentralen. Man kunne naturligvis frykte at scenekunsten ville drukne i den store mengden av uttrykk som Sentralen vil presentere, men Aakre tror ikke det kommer til å skje.

– Selvfølgelig, scenekunsten blir ikke like framtredende her som den ville vært i en ren scenekunstinstitusjon, men jeg tror heller vi får drahjelp fra all den andre aktiviteten her, sier hun.

Hogwarts På vei ut fra dansesalen forteller Aakre at bare i mars er det allerede planlagt 30-40 arrangementer på Sentralen. Noen kommer til å foregå rommet vi nettopp har vært i, andre rett utenfor, hvor det ligger et mindre amfi. Dette har vindusutsikt ut mot glasstaket til vinterhagen som er midt i bygget, og mellom vinduene har billedkunstner Vanessa Baird malt på veggene. Hun er en av fem kunstnere som har bidratt til å smykke ut bygget.

Ut fra dette lille amfiet går det en dør til det som best kan beskrives som trappehallen.

– Her er det litt som Hogwarts, ler Aakre. Vi står i 4. etasje og ser ned på trapper på kryss og tvers. Moderne stålverk møter 1800-tallets mursteiner.

Aakre kan fortelle at Sparebankstiftelsen DNB, som er initiativtaker bak Sentralen, har lagt 600 millioner kroner i prosjektet.

– Det er rett og slett helt fantastisk at de har gjort dette, sier hun.

Én ting er at de har stilt lokalene til disposisjon, men de har også sikret driftsmidler.

– Det er ofte dét det står på når det kommer til å styrke kulturtilbudet til barn og unge – noe så kjedelig som driftsmidler.

Sparebankstiftelsen DNB er en uavhengig stiftelse som gir bidrag til allmennyttige formål. Stiftelsen eier i underkant av 10 prosent av aksjene i DNB, og det er utbyttet fra disse aksjene som brukes til ulike samfunnsnyttige prosjekter. Stiftelsen støtter særlig prosjekter som skaper engasjement, involverer frivillige og som gir et positivt bidrag til barn og unge.

De som leier seg inn og driver aktivitet i Sentralen, har ikke andre føringer enn at aktiviteten bidrar til det ovennevnte. Aakre håper at det offentlige også skal se til Sentralen for inspirasjon.

– Jeg håper ikke det offentlige bare kommer til å tenke at nå har vi Sentralen, så da får det greie seg med det. Nei – dette må sees på som et supplement, og så bør de komme etter og satse enda mer, sier hun.

Tilstedeværelse Aakre ivrer helt åpenbart etter å formidle kunst og kultur til unge – et engasjement som naturlig nok er godt å forankre ASSITEJs arbeid i. På vei til kontoret skrider vi over ståltrapper og marmortrapper, vi stikker innom det gamle bankhvelvet som nå skal bli konsertarena, og vi tar heis både opp og ned før vi kan sette oss på puter i vinduskarmen rett ved skrivebordet til Aakre.

– Det er viktig med en arena hvor aktører kan møte både hverandre og ungdommen, og at vi kan skape kunst som er relevant for de unge, sier Aakre.

At det er viktig å satse på kunst og kultur overfor den yngre garde er fordi det handler om identitet og å møte uttrykk og problemstillinger som speiler samfunnet, mener hun, og hun presiserer at dette kan bidra til å gi dem perspektiv og la dem stille spørsmål ved ting.

– Og så handler det om å gi dem en estetisk kompetanse som er viktig for oss mennesker – det setter i gang grunnleggende sanselige prosesser i oss.

I tillegg understreker Aakre at i denne teknologiske tidsalderen er det desto viktigere å legge til rette for at barn og unge får oppleve tilstedeværelse – å ha scenekunsten som et fysisk møtested rundt noe som skjer her og nå.

Internasjonalt nettverk Aakre ser ut av vinduet og ned på bussene som kjører forbi. Hun er klar på at selv om det dreier seg mye om Sentralen akkurat i dag, så foregår arbeidet til ASSITEJ helst utenfor Øvre Slottsgate 3.

– Vi skal være en organisasjon for kunstnere og institusjoner rundt om i hele landet, og ikke minst legger vi stor verdi og innsats i det internasjonale nettverksarbeidet vårt, sier hun.

Likevel fungerer innflyttingen i Sentralen som en vitamininnsprøytning for en liten arbeidsplass med snaut to årsverk, som plutselig har fått hundrevis av kulturkolleger i umiddelbar nærhet. For ikke å snakke om muligheten til svært direkte kontakt med et ungt publikum som står sentralt i Sentralen.

Artikkelen er laget med midler fra prosjektet Periskop, som handler om å utvikle og styrke kritikk av kunst for barn og unge. Scenekunst, Kunstkritikk, Barnebokkritikk og Ballade er eiere av prosjektet og nettsiden Periskop.no, som har finansiering fra Norsk kulturråd.