Ellen Horn ny kunstnerisk leder i Peer Gynt AS

Ellen Horn takket ja til jobben som ny kunstnerisk leder for Peer Gynt AS som årlig iscenesetter Ibsens tekst på Gålå i Gudbrandsdalen. Horn, som tidligere vært involvert i Peer Gynt som skuespiller, fra 2009-2011 spilte hun mor Åse i utendørsoppsetningen av et av Henrik Ibsens mest kjentes skuespill, overtar jobben som kunstnerisk leder etter Iren Reppen. Horn har snakket med Scenekunst.no om hva jobben som kunstnerisk leder innebærer og hva Peer Gynt kan bidra med lokalt, nasjonalt og internasjonalt i dag.

Hva er dine oppgaver som kunstnerisk leder? Jeg skal ha ansvaret for alle kunstneriske spørsmål. I tillegg til å velge regissør, scenograf og andre kunstneriske involverte, skal jeg ansvaret for alle de andre kunstneriske aktivitetene som ligger under Peer Gynt AS . Det er også konserter, debatter og annen formidling. Dette overtar jeg etter Iren Reppen som har gjort så masse. All ære til henne for det arbeidet hun har gjort. Dette ska jeg utvikle videre og holde hånd om.

Hvor frie tøyler har du som kunstnerisk leder? Jeg har fullstendig kunstnerisk frihet innenfor de rammene som ligger der. Det er jo noen rammer som ligger i stedet, det er naturbundetheten ligger jo til grunn for hele prosjektet. Da jeg spilte Mor Åse i forestillingen hadde jeg en gang med meg en britisk regissør som sa at denne naturen er jo helt vidunderlig og den perfekte arena for å spille Peer Gynt. Man kan ikke trumfe den naturen som arena for det stykket. Oppdraget mitt er å videreutvikle dette.

Hvordan vil publikum merke at det er du som er blitt kunstnerisk leder? Det tar nok tid. I år har Iren fremdeles hånden på rattet. Jeg er veldig opptatt av den lokale dimensjonen. Peer Gynt betyr veldig mye for lokalbefolkningen, og jeg vil lytte til dem. Fra deres side har det vært stor åpenhet og vilje til å slutte opp om prosjektet og være med på å utvikle det.

På sikt har jeg lyst til åpne opp for internasjonale ressurser. Peer Gynt er en del av verdens kulturarv også, og det kunne vært interessant å invitere inn folk utenfra. Da kan man kombinere både det det lokale og det internasjonale som også ligger så tydelig i Ibsens tekst. Dette er fremdeles på et veldig tidlig planleggingsstadium, men det går an å tenke sånn.

Jeg har alltid tenkt på Peer Gynt som et urbant stykke som harselerer over bondebygda. Hva kan Peer Gynt, i den formen det får på Gålå si til oss i dag? Peer Gynt på Gålå gir mulighet til å se verket både fra utspringet, å forstå røttene i Norge, og det universelle. Det store i det lille og det lille i det store. Jeg oppfatter i hvert fall ikke Peer Gynt som spesielt urbant.

På Gålå er de også flinke til å ha det moro med seg sjøl. Forestillingen har for eksempel vært spilt på gudbrandsdølsk. Det får vi se om vi også skal gjøre eller om vi skal ha et muntlig uttryk som ligger nærmere Ibsens tekst. Eller kanskje vi kan bruke andre språk? Hvem har sagt at Dovregubben må være norsk? Det er i hvert fall muligheter for å se på det narrespeilet Peer Gynt er og gir rom for.

Fra et vanlig teaterpublikumsståsted kan Peer Gynt oppfattes som uvant kommersielt. Hva tenker du om den kommersielle formen? Da jeg var med i forestillingen stilte jeg spørsmål ved den kommersielle formen. Men jeg synes også det er litt hyklersk å tenke sånn. Ære være Peer Gynt AS som har klart å bygge opp det de har der oppe på Gålå, og det har de gjort ved hjelp av kommersielle aktører. Det er imidlertid viktig å være årvåken og holde tungen rett i munnen, det går fint an. Jeg skal jo ikke ha det økonomiske ansvaret, men jeg kommer til å la min stemme bli hørt og jeg kommer til å være med i de diskusjonene.